Litt om Kampen om Kreta og 2. verdenskrig

                                       

Både bombingen av havna i Souda, og fallskjermsoldater 20.mai 1941

 Jeg leser en bok som heter : Kreta okkupasjon og motstand. De er skrevet av briten Antony Beevor først på nittitallet, og regnes som den beste boken om Kampen om Kreta. Jeg har hatt den ganske lenge i hyllen, før jeg satte i gang å lese den. Når man bor i Splantzia som ble bombet i mai 1941, og har hus ved flyplassen i Maleme, så er det spesielt å lese om dette akkurat her. Min svigermor har fortalt mye fra sin barndom i Souda, og flukten til huler høyt over havna for å redde seg unna bombene som falt. De levde i huler en god stund. 

Jeg har lest og hørt mye om annen verdenskrig med okkupasjonen og kampene her, men denne boken er veldig utdypende og gir et annet bilde. Et bilde av en rekke feilvurderinger og direkte feil, som førte til at så mange led. Et eksempel er kampene om høyde 107, rett ovenfor flyplassen i Maleme, som ble holdt av de allierte. Her hadde man utsikt til alle kanter, til broen i Tavronitis, de Hvite fjellene, og fra Kolimbari til Platanias, og kunne følge med på kystlinjen hvor man ventet fly eller skip fra fastlandet med tyske soldater. Det at det skulle være en invasjon fra luften, var noe som var blitt plukket opp i London. De øverste militære på Kreta, brukte ikke denne informasjonen riktig, og det ble skjebnesvangert for  utfallet av kampene. Det ble bestemt retrett etter den første dagen, selv om de antagelig ville ha vunnet flyplassen og høyde 107. Her ser du skiltet dit fra veien sør for militærflyplassen i Maleme, og minnesmerket som er satt opp:


minnesmerke over de falne på høyde 107,

Kanskje kunne britene med hjelp av newzealandske, australske og greske tropper reddet øya fra naziokkupasjonen. Selv sagt var britene her for sin egen regning, det var aldri bare for å redde kreterne og Kreta for Hellas. Denne øya som ligger så strategisk til, har tiltrukket seg okkupasjonsmakter helt tilbake til romerne, og så arabere på 800-tallet. Senere venetiansk og tyrkisk, før britene og tyskerne kjempet om herredømme på øya.









Boken beskriver i detaljer og med navn, de som kjempet på begge sider. Siden jeg besøker den tyske krigsgravlunden i Maleme som turmål med venner, kjennes det enda mer nært etter å ha lest om dette nå. I boken beskrives historien til tre tyske brødre, grevene von Blücher, som alle tre ble drept 21. mai på Kreta. Den yngste var 17 og den eldste 24. Deres historie står der ute i Maleme, med bilder av dem. Sterkt å lese om dem først, og så se historien og bildene hengende der ved gravlunden. De fleste av de 1872 soldatene som ble drept i de aller første dagene fra 20.-21. mai, var veldig unge menige soldater fra 17-20 år, som var blitt beordret dit. 

På gravstenene kan man lese navn, fødselsår og dødsdato. Ganske trist.

historien om de tre brødrene som falt på en dag,

en av over 2000 gravstener,

gravlunden i dag,



I Vlite før Souda ligger de allierte begravet, i sin egen minneslund.


Samtidig beskriver boken de lokales kamp, både under slaget, og under hele okkupasjonen på Kreta. Hver landsby her har en minnestøtte for falne i krigene, og flere landsbyer som enten ble brent ned av nazistene, eller hvor den mannlige befolkningen ble drept som hevn for drepte soldater, har egne minnesmerker. Et av dem er i landsbyen Kondomariiii  Κοντομαρί,like ved Maleme. Her ble alle de mannlige innbyggerne i landsbyen skutt samtidig. En tysk journalist som fotograferte dette, ble senere arrestert og stilt for krigsrett i Tyskland. Her ser du bilder fra minnestedet i Kondomari: 

bilder fra henrettelsen av mannlig folkning,




Jeg finner selvfølgelig noen unøyaktigheter som forfatteren har fått med. Jeg forstår også når jeg leser den norske oversettelsen hvor vanskelig det må være å beskrive naturen her, og det er noen merkelige ord som brukt, som lavberg. Det står at kongen og statsministeren rømte til sydkysten via Omalos og Samaria-kløften. Sannheten er at de rømte fra Omalos ned til Agia Irini-kløften med muldyr. Veien blir kalt Vasiliki strata Βασιλική στράτα, den kongelige veien og går fra Seliniotikos Giros Σελινιώτικoς Γύρος og ned i dalen, fin turvei i dag som anbefales. Derfra tok de ravinen ned til Sougia Σούγια og ble fraktet til Agia Roumeli Αγια Ρουμέλη, hvor et britisk skip ventet dem for turen over til Egypt.

En annen ting er at forfatteren ikke visste hva som skjedde med jødene på Kreta. De ble arrestert i 1944, og fraktet med skipet Tanais mot Pireus, da båten ble torpedert av en engelsk ubåt som så det tyske flagget. Der endte alle jødene og andre krigsfangers liv. Noen hadde klart å skjule seg, andre hadde kommet over havet til fastlandet i båter, skjult i lasterom.

Boken beskriver retretten over fjellene til sydkysten fra Vrisses Βρύσσες og over Askifou Ασκύφου platået og ned Imbros-ravinen Ιμβρος til Sfakia. Her skulle de skipes til Egypt for videre trening og nye kamper andre steder.  Sultne, tørste, utslitte soldater fra Stor Britannia, Australia og New Zealand mange med ødelagte støvler og lite krefter. De som har kjørt denne veien kan bare forestille seg og gå denne veien i solsteken, i dårlige eller ødelagte støvler, uten drikke og med lav moral. Av de  som kom seg over fjellet, ble litt over 5000 soldater igjen og fikk beskjed om å overgi seg til fienden. Da hadde alle høyere militære kommet med båtene, og latt de menige og underoffiserer bli igjen på øya.

Resten av krigen ble det utkjempet en geriljakamp mot nazistene både av gjemte soldater i fjellene, som ikke kom med båtene og ikke ble fanget, nye britiske militære som kom over fra Kairo, og lokale som kjempet til siste dag. Mange sivile ble skutt og flere landsbyer brent som represalier. Øst-Kreta ble okkupert av italienske tropper, inntil de ble krigsfanger på Kreta under nazistene da Mussolini og Hitler ble uvenner. Det var stort sett roligere på denne delen av øya.  En sterk bok å lese i disse fredelige, kjedelige dager. Anbefales.

I disse dager er det 80 år siden disse kampene i mai 1941, men på grunn av korona-viruset, blir det lite markering. Dette bildet dukket opp i greske medier, her inviteres det til å feire de tyske fallskjermhopperens mot under invasjon Merkur, som den kaltes. Dette er ikke godkjent av greske myndigheter, og vil aldri bli noe av. Allikevel så er det frekt og trist at noen ville støtte dette nynazistiske arrangementet. Det har fått mange sinn i kok her på Kreta kan jeg fortelle deg!!


 her kan du lese mer om dette i tidligere innlegg:https://audoymyr.blogspot.com/2018/12/malemes-historie.html

https://audoymyr.blogspot.com/2016/05/tanker-om-2verdenskrig-og-krigshistorie.html

https://audoymyr.blogspot.com/2014/11/soudas-historie.html

https://audoymyr.blogspot.com/2014/05/kampen-om-kreta-og-feiringen-av-den.html

https://audoymyr.blogspot.com/2014/11/mine-svigerforeldres-historier.html

Alt dette får meg til å tenke på tante Dimitra, Jorgos tante som deltok på sitt vis i motstandsbevegelsen på Kreta. Neste innlegg blir om henne......


Kommentarer

  1. Takk for din historie. Jeg har også lest boken og gått rundtom i Maleme, høyde 107 og nede ved flyplassen og forsøkt å forestille meg hvordan det var.
    Har alltid tenkt at krigskirkegården har virket så fredelig. En slik tenkt tilstelning som plakaten formidler, ville ødelagt det hele.

    SvarSlett
    Svar
    1. ja det gir ettertanke å gå der ute, så mye død på ett sted.

      Slett
  2. Takk for din historie. Jeg har også lest boken og gått rundtom i Maleme, høyde 107 og nede ved flyplassen og forsøkt å forestille meg hvordan det var.
    Har alltid tenkt at krigskirkegården har virket så fredelig. En slik tenkt tilstelning som plakaten formidler, ville ødelagt det hele.

    SvarSlett
  3. Hei, og takk for interessant blogg om et trist kapittel i historien. Jeg har også lest boken, sterke og detaljerte hendelser. Ønsker deg gode vårdager, så håper jeg Kreta kan besøkes i løpet av året 💚

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Koronahverdag.

Nytt fra Kreta

Ukesrapport

En bytur i juni

Planer for sommeren 2021

Helg i Maleme

Flere ferjeturer i Hellas.

Feiringen av Kampen om Kreta

Åpning av turismen 2021

Øyhopping april og mai 1983