Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Koronahverdag i Splantzia
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Vi er midt i fjerde uke med strenge regler for å bevege seg utendørs. Hele landet er stengt ned og vi er inne i påskeuken. Tøffe tider, men på Kreta går det etter forholdene bra. Ingen nye tilfeller av viruset, og de syke blir bedre. I går la de ut en video fra universitetssykehuset PEPAGNI i Iraklio med den 63-årige cruiseslipspassasjeren fra Argentina som ble lagt inn på overvåkningen i forrige uke, der hun blir overført til lungeavdelingen. Hun ble flyttet under applaus fra sykepleiere og leger. Dette er gode nyheter.
Dagens tall er 22 nye tilfeller, i går var det 25, langsomt går det nedover, antall døde 102 i øyeblikket, ett nytt dødsfall i dag. Positive tall og forsiktig optimisme.
Hele landet holder pusten og folk gruer seg til denne påsken uten familie og venner, kirke og grillet påskelam i landsbyen.
Her i byen har vi hatt fint vær de siste dagene og det har vært mye folk ute å lufte seg. Da er det jo også kontroller og de siste dagene har det vært mer politi å se. Men de er høflige og ber oss holde avstand og vise hensyn. Ellers hilser de blidt på en gammel dame med en gammel hund, og sier så pent kali mera.
politi med motorsykler i Koum Kapi,
havnepoliti i havna,
Lørdag formiddag tok jeg Jack med en runde før jeg gikk på gatemarkedet og kjøpte inn frukt og grønt til uken. Det er bare halvparten som selger sine varer og forholdsvis lite folk.
Vi sender en sms og går ut og handler, det går greit, man må bare prøve å gjøre flere ting på en gang, handle, gå på apoteket og gå tur samtidig, ikke gå ut flere ganger. Vi blir vant til det. Det finnes et håp om at vi blir "sluppet ut" 27., men det er avhengig av hvordan påsken går.
nesten ingen biler ute,
Altså om folk holder seg hjemme!
Her i huset har vi vendt oss til dette nå og vi har det bra. Vår søte kattepus på 12 år, vekker oss hver morgen med klagende mjauing klokken 07, det er frokosttid! Hun mjauer til en står opp og mater henne og broren hennes. Så sover vi videre. Jeg står opp og spiser frokost, tar en tur med Jack.
Så underviser jeg noen timer på Skype. Lager mat, sitter ute i gården og leser eller sitter med laptopen. På kvelden trenger Jack en tur igjen, også går jeg opp på rommet. Jorgos sover lenger enn meg, får meg til å sende sms for han( han påstår at han ikke kan sende sms på sin gammeldagse Nokia) kjøper seg mat fra en taverna, handler inn mat og kjøper kaffe på hjørnet som han drikker i solen oppe på balkongen eller i gården. Han vasker bilen litt nesten hver dag, støvsuger, feier og tørker av kjøkkenbenken og småpusler her hjemme.
Det går bra med tre husdyr, gård og Internett og kone overlever han dette! Han har de tre dyrene våre i senga og der koser de seg hele ettermiddagen og kvelden.
søster og bror
Vi savner Maleme, men, men...
Søndagkveld tok jeg Jack med en runde i havna. Der var det ganske mange, og både havnepolitiet og trafikkpolitiet var ute og sjekket forholdene. De hadde høythaler og ba oss pent om å holde avstand.
kjører rundt og passer på,
Det var ikke bare en god del folk ute, men masse svaler som tok svalestup og kvitret masse. Jeg elsker dem der de flyr over hodet på meg, og kommer stupende mens de lager masse lyd. Noen sier at det er tårnseilere, men jeg kaller dem svaler her i bloggen. Jeg prøvde å lage en liten video med dem:
svaler i aksjon,
vakker kveld i havna,
flott solnedgang,
I dag våknet vi til 28 grader og afrikavind som snudde og det ble raskt kjøligere, og så begynte det å regne. Nå skal det vel regne i natt og i morgen og temperaturen er normal, rundt 18 grader.
Vi hører om folk som får bøter, og vi er forsiktige og går bare ut en eller to ganger om dagen.
Nå har jeg tatt påskeferie, og skal ikke undervise før på mandag. Litt følelse av ferie, bake gresk påskekake, male egg og kjøpe inn litt påskemat.
Ååååi!!! Det begynner å rykke i Kretafoten. Forsommerturen til Agia Marina i mai/juni ka vi se langt etter i år. Da er det godt å ha deg, Aud, som bringer oss området på nett. Og så kan vi drømme at vi er med deg rundt i byen. Vi krysser fingre og tær for at det blir noe av septemberturen vår (som vi bestillte i september i fjor). Jeg gleder meg til neste nettur og tilstandsrapport fra deg.😀😀
Noen fine dager på stranda i Maleme Tiden går og september nærmer seg slutten og høsten er på vei her nede. Vi har lavere temperaturer og det er bra. Sommeren er lang og het og det kjennes bra å ikke svette utendørs hele tiden. Jeg kjenner også at temperaturen i sjøen har sunket litt. Skolen er jo i gang og lille Alex har begynt i barnehagen! Den første uken var han der litt hver dag, og nå i andre uken har han begynt å være hele tiden 9.00-14.00. Vi hentet han i barnehagen i går, han var så blid og fornøyd. Koselig for ham å ha andre barn å leke med. De han er i gruppe med, er alle under 2 år. Alex fyller jo 2 i desember. Jeg merker at jeg passer en liten kropp, som smitter mormor hele tiden. Nå er jeg forkjølet igjen, for n`te denne høsten. Det går jo over, bevare meg vel, men kjedelig er det. Denne sesongen har jeg vært heldig å har hatt masse besøk, det fortsetter utover i oktober og november også. Det er trivelig med besøk her ute i Uglehuset. En dag jeg hadde vært ut...
I går fikk jeg med meg Grete og Arne, tante og onkel til min datter Stine, på tur til Kolimbari . De tok bussen fra byen og jeg kom på i Maleme . Bussen går jo ut dit og vi hoppet av ved stranda. Så tuslet vi bort til det flotte Gonia klosteret , hvor vi også besøkte det interessante museet i kjelleren. en kanonkule fra 1867 står i veggen som minne om tyrkerne, enda en kanonkule, Det har vært veldig ustabilt vær de siste dagene, litt regn, litt sol og så regn igjen. Det var fint mens vi gikk rundt ute, men det regnet mens var inne på museet. Så kom solen fram igjen og vi gikk enda litt lengre bort, forbi Det ortodokse akademiet . Her starter den fine mosaikk-stien . I går traff vi på noen av dem som er med på det frivillige arbeidet med å lage stien: De er fra flere europeiske land, men for det meste tyske har jeg inntrykk av. Vi hørte dem jobbe litt lengre opp i høyden. Og her sees flere som jobber med steinen som skal brukes: Noen inntrykk fra turen vår: denne er ny av år...
Du leste kanskje at jeg var i et bryllup i Aten for noen dager siden? En del av familien fra Australia er på ferie på Kreta og vi hadde avtalt å møtes i går ettermiddag. Vi møttes i byparken Kipos og Michelle og Alex kom også. Det er Emma med sine tre barn, Lucas, Georgia og lille Olivia og mannen Peter. Emma var tenåring da de flyttet tilbake til Australia og hun husker veldig mye fra de årene de bodde her. Michelle kjente henne de 6 første årene av sitt liv og husket derfor ikke like mye. De syntes at det var artig å treffes igjen. Mange minner dukker til overflaten i mitt minne fra disse årene på 90 tallet. Her er de sammen med Michelle og Alex. Vi fulgte Michelle og Alex hjem, før vi gikk ned til småbåthavna der min Jorgos ventet på oss på Glossitses. Vi hadde en veldig hyggelig stund med masse god mat av alle slag, ungene til Emma spiste sjømat. Selv minstemann Olivia spiste kalamarakia. De hadde vært noen dager på Loutro, som Emma husker fra sin ungdom her og vi snakk...
Oktober er her og vi har fått høstens første skikkelige regn. Det trengs veldig med regn her på Kreta nå, det er veldig tørt. Jeg forstår jo at det ødelegger for alle dem som har kommet hit på høstferie nå om dagen, men har man lest seg litt opp før man drar, så er det vel ikke så overraskende. Det merkes at det er høstferie i Europa og det er mange skolebarn på ferie her nå. I går tok jeg bussen inn til byen med Alex i 17-tiden og det var ganske mange norske og danske barn på bussen. Alex går jo i barnehage nå, og denne uken var han hele dagen, altså fra 09-14. Papous Jorgos henter mandag, tirsdag og torsdag og de andre dagene kjører han med barnehagebussen som henter og bringer barna. Alle barnehager, private førskoler og skoler har busser som kjører rundt med barna. Vi bor for langt ute til at de kan levere her og Michelle jobber til 18, så vi hjelper til. Det er så hyggelig når han kommer, glad og blid og pratsom. Han skravler i vei, litt norsk, litt gresk og litt egne ...
I formiddag hadde jeg den gleden å få selskap på turen med hundene. Marit hadde sendt meg e-post med spørsmål om å gå tur her ute og vi ble enige om lørdag 20. klokka 11. De kom kjørende fra Plakias på vei mot Paliohora hvor de fortsetter ferien, og tok en pause her i Maleme. Jeg hadde tenkt ut ruten vi skulle gå, så de fikk en fin runde med både litt utsikt og litt daler med trær og frukter. Vi startet ut hjemmefra og gikk oppover mot nabolandsbyen Xamoudohori. Etter en halvtimes tid kom vi fram til landsbykirken og så gikk vi ned i dalen nedenfor. Hundene løp glade i forveien, men ventet alltid på oss. De elsker jo disse turene våre hvor de får løpe i forveien. Jeg tar dem alltid i bånd når vi krysser eller går langs bilvei, men i olivenlundene går de fritt. På denne lørdagen blåste det ganske mye, så det var ikke så varmt å gå. Vi plukket fiken, bjørnebær, druer og avokado underveis. Her plukkes det fiken: i avokadolunden, helt fullt av avokado, Vi tok en ka...
Tenk, så ble jeg invitert i enda et bryllup! I Aten denne gangen, så det ble en liten flytur opp og ned også. Mine gode venner fra Australia faktisk inviterte til deres yngste datters bryllup. De kom flyende den lange veien for å feire. Katy ble ble født på Kreta og føler jeg seg gresk med gresk far. Hun drømte om en bryllupsfest i Hellas og valgte Varkiza utenfor Aten. Vassilis, Carolyn og deres fire barn, bodde i Hania på 90-tallet. Vi var gode venner, hadde barn i samme aldersgrupper og drev en protestantisk kirkegruppe sammen. Den var internasjonal og Vassilis var vår pastor. Vi fikk låne lokaler av den protestantisk greske kirken i byen og mange deltok i kirken fra Kina, Afrika, USA og hele Europa. Vi pleide å spise sammen på søndagene med familiene våre. Etter at familien reiste tilbake til Australia, har vi ikke sett hverandre og det er 28 år siden!! Jeg ble jo veldig glad da de inviterte meg til bryllupet og har gledet meg i hele sommer til å treffe dem ...
De siste dagene har jeg vært i byen to kvelder. Først for å treffe Grete, Arne, Michelle og Alex i byen og så i går kveld for å følge Alex hjem. På onsdag, som var Grete og Arnes siste dag, møttes vi i Splantzia og gikk for å spise på Oinopiio Οινοποιείο uttales Inåpiiå, og betyr vinhandel. Her kjøpte man vin og likør da min mann var barn og butikken ble gjort om til restaurant på 80-tallet. Innvendig har man beholdt inventaret fra den tiden, som du kan se på bildene: Her har de garantert god mat, her spiser byens innbyggere. Den ligger i gaten med minareten i Splantzia, rett bak Agora . Hatzimihali Jiannari Χατζημιχάλη Γιάνναρη heter gaten. Her ligger det spisesteder hele veien på begge sider, men de åpner etter seks. Vi koste oss veldig og lillegutt var i storform. Han hadde vært hos farmor og farfar etter barnehagen, så jeg hadde ikke sett ham den dagen. Jorgos kom på motorsykkelen og var innom en liten stund. Grete, Arne og jeg tok en liten...
Denne lørdagen hadde jeg bestemt meg for å ta meg en langtur alene. Etter alt regnet vi har hatt er det ganske mange sølepytter på disse veiene vi går, noe som hundene så klart elsker. Men elsker jeg at de vasser i sølevann? Nei, så avgjort ikke. ganske store sølepytter noen steder, Nå tenkte jeg å prøve ut noen nye veier og der visste jeg jo ikke hvordan det var med sølepytter. Jeg trasket av sted, været var strålende. granatepler Da jeg hadde gått igjennom nabolandsbyen Xamoudohori , fant den nye veien som jeg prøvde en gang i sommer. det henger fremdeles noen druer her og der, Her tok jeg til høyre i et veikryss, i stedet for til venstre som sist. Nå kjenner jeg jo dette terrenget veldig bra og jeg vet sånn omtrent hvor jeg kommer til å ende opp, men det er bra å prøve nye runder. Jeg er en rastløs sjel og liker nye veier og utfordringer. Jeg møtte en traktor med t blide fyrer, ellers var det stille. Olivenene begynner å bli modne, i alle fall en del av dem og om ikke le...
I dag, den 8. juni, er det den eneste dagen i året at det er lov til å gå i land på øya utenfor nord-kysten, Theodorou Θεωδορού. Grunnen til dette er at den brukes som et trygt sted for de ville geitene på Kreta, Kri-kri, som de kalles. Det er en skogvokter der på vakt hele tiden. Mange kommer i båter og kjører rundt øya, men går altså ikke i land. Øya har ligget der og skremt folk fra Agia Marina Αγιά Μαρίνα og Platanias Πλατανιάς i uminnelige tider. Det kan se ut som et monster med åpen kjeft! Senere anla venetianerne festning der ute, til beskyttelse mot piratene som herjet. De kalte øya opp etter kirken de bygget til den hellige Theodor Θεώδορος. Tyrkerne brukte de festningene de fant og øya som lå der ute ble en bra beskyttelse mot inntrengere. Siden 1963 har øya altså vært brukt som en slags nasjonalpark, eller deler av nasjonalparken rundt Samaria Σαμαριά, hvor vill-geitene holder til. Jeg leser om det hvert år og tenker ofte på å dra, men..... Men tenk, nå har jeg v...
I formiddag tok jeg bussen bort til Platanias for å besøke krigsmuseet fra 2. verdenskrig . Dette er tunneler under jorden gravet ut som oppbevaringsrom for tyskerne. Museet ligger opp på høyden bak gamle Platanias og det er godt merket oppover. De startet arbeidet med å grave i 1942 og de tvang lokale til å grave for dem. Under kampen om Kreta i mai 1941 , falt en tysk fallskjermsoldat ned i Platanias med store skader. Noen lokale hjalp ham, men han døde allikevel og de begravet ham utenfor kirkegården. Folk var redde for at graven hans skulle bli funnet og landsbyen for straff for det ( vanligvis ble mange skutt og drept som straff). Da tyskerne skulle begynne å grave, ville de starte der hvor tyskeren var begravet, men presten ba så pent om de kunne starte 3 meter lenger bort, fordi det oliventreet som sto der var hellig. De brukte oljen de fikk fra treet i kirken. Det gikk bra og de sier at oliventreet reddet Platanias . Det var vel heller den smarte presten som gjorde det t...
Så hyggelig rapport! Ronja Polla! Vi savner å feire den greske påsken i Porto Heli!
SvarSlettTusen takk! Ja, det er jo mange som savner påsken her. Vi får håpe på gode tider fremover.
SlettÅåååi!!!
SvarSlettDet begynner å rykke i Kretafoten. Forsommerturen til Agia Marina i mai/juni ka vi se langt etter i år. Da er det godt å ha deg, Aud, som bringer oss området på nett. Og så kan vi drømme at vi er med deg rundt i byen. Vi krysser fingre og tær for at det blir noe av septemberturen vår (som vi bestillte i september i fjor). Jeg gleder meg til neste nettur og tilstandsrapport fra deg.😀😀
tusen takk, så hyggelig å høre fra deg. Kreta ligger her og dere kommer nok tilbake!
Slett