Ut på tur

 
I går gikk jeg en tur på egenhånd. Jeg trengte virkelig å gå litt lengre enn bare rundt i nabolaget og uten hundene. Det har regnet ganske mye over flere dager og da rekker det ikke tørke og det er gjørmete overalt i olivenlundene. Jeg er sikker på at hundene har savnet turene våre, men i morgen skal vi ut å gå litt lenger. Jeg bestemte meg for å gå på asfaltveier for å unngå gjørmen. Jeg startet med å gå opp til landsbyen Kondomari Κοντομαρί. 

minnesmerket der alle de mannlige innbyggerne ble skutt av tyskerne juni 1941 




Så fortsatte jeg veien oppover til Xirokambi Ξιροκάμπι som ligger øverst oppe i åsen. Det var lenge siden jeg hadde gått den veien opp. Jeg liker utsikten og trærne langs veien. Det var ingen trafikk på denne onsdagen, men olivenhøsting overalt hvor jeg gikk. Det var skyet, men lite vind og en perfekt dag for en lengre tur.

 

Vel oppe satte jeg meg i den parken jeg liker så godt der oppe. Jeg plukket noen koumara κούμαρα som det heter på gresk og slappet av med te. Jeg fikk denne fine koppen av Arne og Edith. Arne har laget den selv og den fungerer fint på mine turer. 

Da jeg skulle gå hjem igjen, ble jeg nysgjerrig på en vei som gikk rett ned fra parken. Den hadde jeg ikke prøvd før, så da satte jeg av sted, selv om jeg hadde lovet meg selv å gå på asfalt på denne turen. Det viste seg å være et nydelig område, men veldig gjørmete, så jeg gikk opp til landsbyen igjen og fant asfaltveien.

Ja, ja, jeg kan ikke la være å prøve nye veier. Jeg gikk nedover til Kiliada Κοιλιάδα og derfra fulgte jeg veien et stykke.

Skulle jeg gå på asfalt helt hjem, eller prøve den veien jeg pleier å gå? Jeg tok avgjørelsen om det siste. Så måtte jeg først over en bekk og på slutten var det så gjørmete at jeg så vidt kom forbi uten å bli helt gjennomvåt på skoene. Ja, ja, jeg visste det jo!

Alt i alt en deilig tur og jeg nyter dette landskapet så mye. Gleder meg til det blir snø på fjelltoppene våre også, da blir gleden på disse turene enda større!