Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Sommer i Splantzia
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Det er deilig med en uteplass,
Det er sommer, med høye temperaturer om dagen. Hjemme hos oss tar vi det veldig med ro. Tonia er hjemme, Dexter er her på ferie, og de tar jo litt plass begge to.
Dexter småslåss med Ektoras, som er 10 år, terrier og alltid har syntes at han er masete og irriterende. Dexter kommer jo alltid på ferie sammen med Tonia fra Norge der de bor, og blir noen uker. Katten William, holder seg alltid unna de første dagene, men så kommer han og skal gni seg inntil Dexter. Da står han der litt stiv og småredd, men det går greit.
Ektor med selskap av William og Dexter,
william gnir seg inntil Dexter
Dexter ble sterilisert på tirsdag. Da han kom hjem, tenkte Tonia at det var best å la han være i fred på rommet hennes oppe i 2. etasje. Men de andre hundene ville også være med, og Ektor la seg ved siden av ham for å hjelpe og trøste. Jack lå ute i gangen til Dexter kom ned og var helt seg selv igjen på kvelden.
Tonia med Dexter og Ektor,
Jack venter i gangen,
Vi går på turer i nabolaget, og savner lille Sebastian som var med og gikk med Ektor.
på tur i nabolaget,
gata vår,
vi savner Sebastian,
Vi sender en videohilsen til mamma Michelle som er igjen i Norge og savner hunden sin:
Som du forstår blir alle påvirket av besøket. Tøffe og lekne Jack synes det er fint med besøk, og snille gode Boubouka er helt upåvirket. Jeg liker jo best å sitte ute i gården jeg. I alle år har jeg bare leid der jeg har hatt en uteplass, bor man i Hellas må man kunne sitte ute tenker jeg. Vi bruker gården hele tiden, og har mye besøk av venner som er på ferie her, familie og gode naboer.
og nabobesøk om kveldene,
Både Jorgos og Tonia liker å sove lenge, og så er det tennis og fotball på tv om dagen. De ser på begge deler sammen, hvis de er hjemme samtidig. Wimbledon kampene er jo midt på dagen, og da har det vært for varmt for meg å sitte ute. Stuen vår er ganske liten, og det er jo tre hunder og så her for tiden. Far og datter kommer alltid opp i hissige diskusjoner. Sånn har det alltid vært mellom dem. Tonia har veldig kort lunte når det gjelder pappa og storesøster Michelle. I år er det første gang vi har hatt dem her hver for seg, og det hjelper jo på situasjonen.
Men altså når det er tennis kamper sitter de her og krangler. Jorgos roper ut som han alltid gjør når han ser sport på tv: Nei, nei din idiot!! Se på den ballen! Håper han taper, han er så dårlig spiller!
tennis på tv,
Tonia mister besinnelsen og roper at man kan ikke snakke sånn når man der på tennis. Tennis er en annen sport enn fotball!! Og siden han aldri har spilt tennis, skal han ikke snakke sånn!!
Og når de ser på fotball, og han roper ut, sier vi alltid at han må huske at han ikke er på brannstasjonen med de andre brannmennene!! Jeg har i alle fall spilt fotball sier han, å ja, du var keeper i noen kamper for brannmannslaget, det teller ikke! Det gjør det det. Osv, osv. Noen som kjenner seg igjen? Jeg tipper at det ikke bare er hos oss det blir sånn.
Men det går høylytt for seg, og jeg synes egentlig at begge sportene er kjedelige, så jeg prøver å lese eller skrive, men man får jo ikke ørens lyd!!
Da tar jeg boken opp i sengen min, for en siesta i fred og ro. Hundene følger alltid med, men de er stille.
deilig å sove
Sommerferie er topp, men å ha familiemedlemmer for tett innpå hverandre over tid, kan bli slitsomt ja.
Ellers bader jeg jo i trappen, og der er jeg ikke alene om dagen. Mange bruker trappen, og det synes vi er hyggelig vi som bruker den daglig. Av og til kan noen av de eldre faste bli litt småsure når hele trappen er full av klær og sko, og man må rydde seg vei for å dusje eller gå ned trappen. Men det gjør ingenting.
yacht på besøk i Koum Kapi,
de faste badende,
stranda i Koum Kapi,
Ellers er det ting på gang i gata vår. En ny liten gutt er nettopp født, og vi hører han gråter, og det gjør oss glade. Naboene som er her bare i sommerhalvåret, har besøk av barn og barnebarn og det høres. Naboene på den andre siden har også mye besøk, men nå reiser de bort, og skal bytte hus med andre. DEt blir spennende å se. De skal bytte hus med en familie først i Frankrike, og etterpå i Italia. Så da kommer det familier hit, og skal prøve nabolaget vårt. Katerina flytter og vi gruer oss til det. I forgårs ringte det på døren. Javel, hvem kan det være? Jo, der sto det et ungt par som lurte på om dette var airbnb? Nei, sa jeg. Men det er jo nummer 5? Hva skal jeg si, ja vi bor i nummer 5, men leier ikke ut.
Nede på torget er det folksomt hele døgnet nesten, og vi hører så vidt summingen av stemmer hit opp til oss.
torget i Splantzia i dag,
Fortsett helgen, med tennis, fotball VM eller bare sommerferie.
Selv skal jeg snart ned og bade og i morgen tidlig har jeg en guidet tur. Uansett hvor du er og hva du gjør: God helg!!!
Noen fine dager på stranda i Maleme Tiden går og september nærmer seg slutten og høsten er på vei her nede. Vi har lavere temperaturer og det er bra. Sommeren er lang og het og det kjennes bra å ikke svette utendørs hele tiden. Jeg kjenner også at temperaturen i sjøen har sunket litt. Skolen er jo i gang og lille Alex har begynt i barnehagen! Den første uken var han der litt hver dag, og nå i andre uken har han begynt å være hele tiden 9.00-14.00. Vi hentet han i barnehagen i går, han var så blid og fornøyd. Koselig for ham å ha andre barn å leke med. De han er i gruppe med, er alle under 2 år. Alex fyller jo 2 i desember. Jeg merker at jeg passer en liten kropp, som smitter mormor hele tiden. Nå er jeg forkjølet igjen, for n`te denne høsten. Det går jo over, bevare meg vel, men kjedelig er det. Denne sesongen har jeg vært heldig å har hatt masse besøk, det fortsetter utover i oktober og november også. Det er trivelig med besøk her ute i Uglehuset. En dag jeg hadde vært ut...
I går fikk jeg med meg Grete og Arne, tante og onkel til min datter Stine, på tur til Kolimbari . De tok bussen fra byen og jeg kom på i Maleme . Bussen går jo ut dit og vi hoppet av ved stranda. Så tuslet vi bort til det flotte Gonia klosteret , hvor vi også besøkte det interessante museet i kjelleren. en kanonkule fra 1867 står i veggen som minne om tyrkerne, enda en kanonkule, Det har vært veldig ustabilt vær de siste dagene, litt regn, litt sol og så regn igjen. Det var fint mens vi gikk rundt ute, men det regnet mens var inne på museet. Så kom solen fram igjen og vi gikk enda litt lengre bort, forbi Det ortodokse akademiet . Her starter den fine mosaikk-stien . I går traff vi på noen av dem som er med på det frivillige arbeidet med å lage stien: De er fra flere europeiske land, men for det meste tyske har jeg inntrykk av. Vi hørte dem jobbe litt lengre opp i høyden. Og her sees flere som jobber med steinen som skal brukes: Noen inntrykk fra turen vår: denne er ny av år...
Du leste kanskje at jeg var i et bryllup i Aten for noen dager siden? En del av familien fra Australia er på ferie på Kreta og vi hadde avtalt å møtes i går ettermiddag. Vi møttes i byparken Kipos og Michelle og Alex kom også. Det er Emma med sine tre barn, Lucas, Georgia og lille Olivia og mannen Peter. Emma var tenåring da de flyttet tilbake til Australia og hun husker veldig mye fra de årene de bodde her. Michelle kjente henne de 6 første årene av sitt liv og husket derfor ikke like mye. De syntes at det var artig å treffes igjen. Mange minner dukker til overflaten i mitt minne fra disse årene på 90 tallet. Her er de sammen med Michelle og Alex. Vi fulgte Michelle og Alex hjem, før vi gikk ned til småbåthavna der min Jorgos ventet på oss på Glossitses. Vi hadde en veldig hyggelig stund med masse god mat av alle slag, ungene til Emma spiste sjømat. Selv minstemann Olivia spiste kalamarakia. De hadde vært noen dager på Loutro, som Emma husker fra sin ungdom her og vi snakk...
Oktober er her og vi har fått høstens første skikkelige regn. Det trengs veldig med regn her på Kreta nå, det er veldig tørt. Jeg forstår jo at det ødelegger for alle dem som har kommet hit på høstferie nå om dagen, men har man lest seg litt opp før man drar, så er det vel ikke så overraskende. Det merkes at det er høstferie i Europa og det er mange skolebarn på ferie her nå. I går tok jeg bussen inn til byen med Alex i 17-tiden og det var ganske mange norske og danske barn på bussen. Alex går jo i barnehage nå, og denne uken var han hele dagen, altså fra 09-14. Papous Jorgos henter mandag, tirsdag og torsdag og de andre dagene kjører han med barnehagebussen som henter og bringer barna. Alle barnehager, private førskoler og skoler har busser som kjører rundt med barna. Vi bor for langt ute til at de kan levere her og Michelle jobber til 18, så vi hjelper til. Det er så hyggelig når han kommer, glad og blid og pratsom. Han skravler i vei, litt norsk, litt gresk og litt egne ...
I formiddag hadde jeg den gleden å få selskap på turen med hundene. Marit hadde sendt meg e-post med spørsmål om å gå tur her ute og vi ble enige om lørdag 20. klokka 11. De kom kjørende fra Plakias på vei mot Paliohora hvor de fortsetter ferien, og tok en pause her i Maleme. Jeg hadde tenkt ut ruten vi skulle gå, så de fikk en fin runde med både litt utsikt og litt daler med trær og frukter. Vi startet ut hjemmefra og gikk oppover mot nabolandsbyen Xamoudohori. Etter en halvtimes tid kom vi fram til landsbykirken og så gikk vi ned i dalen nedenfor. Hundene løp glade i forveien, men ventet alltid på oss. De elsker jo disse turene våre hvor de får løpe i forveien. Jeg tar dem alltid i bånd når vi krysser eller går langs bilvei, men i olivenlundene går de fritt. På denne lørdagen blåste det ganske mye, så det var ikke så varmt å gå. Vi plukket fiken, bjørnebær, druer og avokado underveis. Her plukkes det fiken: i avokadolunden, helt fullt av avokado, Vi tok en ka...
Tenk, så ble jeg invitert i enda et bryllup! I Aten denne gangen, så det ble en liten flytur opp og ned også. Mine gode venner fra Australia faktisk inviterte til deres yngste datters bryllup. De kom flyende den lange veien for å feire. Katy ble ble født på Kreta og føler jeg seg gresk med gresk far. Hun drømte om en bryllupsfest i Hellas og valgte Varkiza utenfor Aten. Vassilis, Carolyn og deres fire barn, bodde i Hania på 90-tallet. Vi var gode venner, hadde barn i samme aldersgrupper og drev en protestantisk kirkegruppe sammen. Den var internasjonal og Vassilis var vår pastor. Vi fikk låne lokaler av den protestantisk greske kirken i byen og mange deltok i kirken fra Kina, Afrika, USA og hele Europa. Vi pleide å spise sammen på søndagene med familiene våre. Etter at familien reiste tilbake til Australia, har vi ikke sett hverandre og det er 28 år siden!! Jeg ble jo veldig glad da de inviterte meg til bryllupet og har gledet meg i hele sommer til å treffe dem ...
De siste dagene har jeg vært i byen to kvelder. Først for å treffe Grete, Arne, Michelle og Alex i byen og så i går kveld for å følge Alex hjem. På onsdag, som var Grete og Arnes siste dag, møttes vi i Splantzia og gikk for å spise på Oinopiio Οινοποιείο uttales Inåpiiå, og betyr vinhandel. Her kjøpte man vin og likør da min mann var barn og butikken ble gjort om til restaurant på 80-tallet. Innvendig har man beholdt inventaret fra den tiden, som du kan se på bildene: Her har de garantert god mat, her spiser byens innbyggere. Den ligger i gaten med minareten i Splantzia, rett bak Agora . Hatzimihali Jiannari Χατζημιχάλη Γιάνναρη heter gaten. Her ligger det spisesteder hele veien på begge sider, men de åpner etter seks. Vi koste oss veldig og lillegutt var i storform. Han hadde vært hos farmor og farfar etter barnehagen, så jeg hadde ikke sett ham den dagen. Jorgos kom på motorsykkelen og var innom en liten stund. Grete, Arne og jeg tok en liten...
Denne lørdagen hadde jeg bestemt meg for å ta meg en langtur alene. Etter alt regnet vi har hatt er det ganske mange sølepytter på disse veiene vi går, noe som hundene så klart elsker. Men elsker jeg at de vasser i sølevann? Nei, så avgjort ikke. ganske store sølepytter noen steder, Nå tenkte jeg å prøve ut noen nye veier og der visste jeg jo ikke hvordan det var med sølepytter. Jeg trasket av sted, været var strålende. granatepler Da jeg hadde gått igjennom nabolandsbyen Xamoudohori , fant den nye veien som jeg prøvde en gang i sommer. det henger fremdeles noen druer her og der, Her tok jeg til høyre i et veikryss, i stedet for til venstre som sist. Nå kjenner jeg jo dette terrenget veldig bra og jeg vet sånn omtrent hvor jeg kommer til å ende opp, men det er bra å prøve nye runder. Jeg er en rastløs sjel og liker nye veier og utfordringer. Jeg møtte en traktor med t blide fyrer, ellers var det stille. Olivenene begynner å bli modne, i alle fall en del av dem og om ikke le...
I dag, den 8. juni, er det den eneste dagen i året at det er lov til å gå i land på øya utenfor nord-kysten, Theodorou Θεωδορού. Grunnen til dette er at den brukes som et trygt sted for de ville geitene på Kreta, Kri-kri, som de kalles. Det er en skogvokter der på vakt hele tiden. Mange kommer i båter og kjører rundt øya, men går altså ikke i land. Øya har ligget der og skremt folk fra Agia Marina Αγιά Μαρίνα og Platanias Πλατανιάς i uminnelige tider. Det kan se ut som et monster med åpen kjeft! Senere anla venetianerne festning der ute, til beskyttelse mot piratene som herjet. De kalte øya opp etter kirken de bygget til den hellige Theodor Θεώδορος. Tyrkerne brukte de festningene de fant og øya som lå der ute ble en bra beskyttelse mot inntrengere. Siden 1963 har øya altså vært brukt som en slags nasjonalpark, eller deler av nasjonalparken rundt Samaria Σαμαριά, hvor vill-geitene holder til. Jeg leser om det hvert år og tenker ofte på å dra, men..... Men tenk, nå har jeg v...
I formiddag tok jeg bussen bort til Platanias for å besøke krigsmuseet fra 2. verdenskrig . Dette er tunneler under jorden gravet ut som oppbevaringsrom for tyskerne. Museet ligger opp på høyden bak gamle Platanias og det er godt merket oppover. De startet arbeidet med å grave i 1942 og de tvang lokale til å grave for dem. Under kampen om Kreta i mai 1941 , falt en tysk fallskjermsoldat ned i Platanias med store skader. Noen lokale hjalp ham, men han døde allikevel og de begravet ham utenfor kirkegården. Folk var redde for at graven hans skulle bli funnet og landsbyen for straff for det ( vanligvis ble mange skutt og drept som straff). Da tyskerne skulle begynne å grave, ville de starte der hvor tyskeren var begravet, men presten ba så pent om de kunne starte 3 meter lenger bort, fordi det oliventreet som sto der var hellig. De brukte oljen de fikk fra treet i kirken. Det gikk bra og de sier at oliventreet reddet Platanias . Det var vel heller den smarte presten som gjorde det t...
Kommentarer
Legg inn en kommentar