Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Rapport fra de siste dagene.
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
En sommersang av Fivos Delivoria, sommeren kommer synger han.
1. juni og sommeren er offisielt kommet. Καλό μήνα και καλό καλοκαίρι, eller god måned og god sommer, som alle ønsker hverandre her i landet. jeg ser at varmen holder seg i nord, og at den av og til ligger over temperaturen her. For oss er det helt greit, det blir varmt nok senere. Jeg nyter å kunne svømme igjen, og trener opp hånden i sjøen hver dag. Min venninne Tina er her enda, og vi har morgenbadetreff i badetrappen hver morgen. Det er så hyggelig, men dessverre reiser hun og Morten hjem til Oslo igjen i morgen. På søndag var vi på en liten utflukt til Afrata ved Kolimbari, badet og spiste geit på den lille tavernaen Tis Litsas ta Kamomata.
Tina i bølgene på stranda i Afrata,
fra tavernaen,
gode venninner fra barneskolen,
koselig med god mat, anbefales,
På onsdag hadde jeg med Eva og Tatjana fra forrige ukes Apokoronas tur. Vi tok det med ro og tuslet rundt i alle kriker og kroker av Gamlebyen. Tatjana ville helst ikke bli med på bilder, så det er Eva du ser overalt!! Vi møtte demonstranter fra husokkupantene på Kastellihøyden, mot å leie ut bygningene til en hotellkjede. Det er jo også kommunen i mot. En heste-drosjesjåfør som tar en hvil, en katt som ikke kan lese skilt og mye mer.....
i Kastelli bydelen,
typisk nabolag med planter i potter,
klosterruiner,
på vei til demonstrasjon,
godt med en hvil i skyggen,
her var det en gang 5 koner!
det står at det ikke er drikkevann,
men ikke alle kan lese.
Jeg kjenner meg litt sliten om dagen og tar det med ro på dager hvor jeg ikke har turer eller andre ting å gjøre, På tirsdag kommer den eldste datteren min og de to flotte barnebarna mine, du kan tro vi gleder oss!! De skal bo på hotell og være i 17 dager i år, helt topp!!
Som du skjønner blir det bading, is spising og turer i havna med de små neste uke. Nå har jeg også fått besøk av min sveitsiske venninne Helen som jeg traff i Sitia i 1983. Hun er her med to søstre og kjæreste og vi får nok masse fine stunder sammen. Det er ekstra hyggelig med disse gamle venninnene fra barndommen og ungdommen som dukker opp her. Så mye å minnes og så er det mye å prate om når vi sees en gang i året, eller annet hvert år. Mer om Helen i et senere innlegg.
På mandag er det tur igjen hvis noen vil være med, gi beskjed.
Det har opp igjennom vært en stygg tradisjon på Kreta, vendetta. Her på øya er det alltid to familier som er i krig med hverandre. Som oftest starter det med en uenighet om eiendom i en landsby langt utenfor byene. Det vanligste er at denne uenigheten går i arv i generasjoner. Før i tiden var det ikke noe eiendomsregister her på øya og ofte ingen papirer på hvem som eide hva. Slik begynte ofte krigen om et jordstykke, som begge familiene mente tilhørte dem. Dessverre har det alltid vært lett tilgang på våpen her på øya og da ble det ofte avfyrt skudd som drepte. Deretter skulle familien til den drepte hevne seg på den andre familien og drepte en av dem. Som oftest kom gjerningsmennene i fengsel og så fortsatte krigen med de som var ute. I de senere årene har det heldigvis blitt mindre av det og har vært et viktig tema å få slutt på denne meningsløse tradisjonen. Det offentlige jobber hardt for å stoppe dette og de unge tar avstand og flytter bort for å slippe unn...
I går fikk jeg med meg Grete og Arne, tante og onkel til min datter Stine, på tur til Kolimbari . De tok bussen fra byen og jeg kom på i Maleme . Bussen går jo ut dit og vi hoppet av ved stranda. Så tuslet vi bort til det flotte Gonia klosteret , hvor vi også besøkte det interessante museet i kjelleren. en kanonkule fra 1867 står i veggen som minne om tyrkerne, enda en kanonkule, Det har vært veldig ustabilt vær de siste dagene, litt regn, litt sol og så regn igjen. Det var fint mens vi gikk rundt ute, men det regnet mens var inne på museet. Så kom solen fram igjen og vi gikk enda litt lengre bort, forbi Det ortodokse akademiet . Her starter den fine mosaikk-stien . I går traff vi på noen av dem som er med på det frivillige arbeidet med å lage stien: De er fra flere europeiske land, men for det meste tyske har jeg inntrykk av. Vi hørte dem jobbe litt lengre opp i høyden. Og her sees flere som jobber med steinen som skal brukes: Noen inntrykk fra turen vår: denne er ny av år...
Tenk at jeg skulle få meg en liten tur til Loutro igjen i denne sesongen! Det kom overraskende på meg. Min kusine Bente kom med forslaget. Hun og hennes mann Morten har hus her nede og er her ofte. De har vært på Loutro mange ganger, men aldri gått stien som går langs sjøen, bare sett den fra båten. De har besøk av Lisbeth som også hadde hus her i mange år, men nå bare kommer på ferie. De spurte meg om jeg ville være med og om jeg trodde det ville være åpent og båter tilbake. Jeg sjekket det og fant at vi ville rekke en tur denne uken. Onsdager har jeg jo "fri" fra å passe Alex, så det måtte bli onsdag. Jeg spurte om noen hadde problemer med høyder og bratt fjellvegg og det sa Lisbeth at hun hadde. Da foreslo jeg at vi tok båt det første stykke bort til stranda Glika Nera eller Sweet Water som den er kjent som. De syntes at det hørtes ut som en god ide. Det skulle gå en båt med det lille fergeselskapet Deligiannis 12.45, så vi satset på den. Jeg har gått denne turen mange g...
Jeg sitter her på sofaen med en kattunge og splitter ny laptop. Mye har skjedd de siste dagene. Vi har hatt varme dager med mye vind, et siste pust av sommer midt på høsten. På torsdag dukket det opp en kattunge utenfor porten vår her i Maleme. Ikke noe rart i det, det vrimler av katter som Jorgos mater, men denne var bitteliten og skrek fælt. Den kunne ikke være mange ukene gammel og trengte melk for å overleve. Vi tok den inn og fikk tak i pulvermelk til kattunger og en kattungetåteflaske! Vi brukte litt tid på å bli vant til denne matingen, kattungen og jeg. Nå har vi fått teken på det og det går strålende. Cookie er glad i den lille Den er så søt. Holder rundt flasken og suger i vei. Vi slipper den ut i gården når den har spist så den får tisset ute. Det går utrolig bra og de andre dyrene tar det helt med ro. Cookie leker til og med den. Den skal til dyrlegen så vi kan få klarhet i hvor gammel den er, om den har noen sykdommer og hva det er, hann eller hunn. Spennende tider. ...
Denne lørdagen hadde jeg bestemt meg for å ta meg en langtur alene. Etter alt regnet vi har hatt er det ganske mange sølepytter på disse veiene vi går, noe som hundene så klart elsker. Men elsker jeg at de vasser i sølevann? Nei, så avgjort ikke. ganske store sølepytter noen steder, Nå tenkte jeg å prøve ut noen nye veier og der visste jeg jo ikke hvordan det var med sølepytter. Jeg trasket av sted, været var strålende. granatepler Da jeg hadde gått igjennom nabolandsbyen Xamoudohori , fant den nye veien som jeg prøvde en gang i sommer. det henger fremdeles noen druer her og der, Her tok jeg til høyre i et veikryss, i stedet for til venstre som sist. Nå kjenner jeg jo dette terrenget veldig bra og jeg vet sånn omtrent hvor jeg kommer til å ende opp, men det er bra å prøve nye runder. Jeg er en rastløs sjel og liker nye veier og utfordringer. Jeg møtte en traktor med t blide fyrer, ellers var det stille. Olivenene begynner å bli modne, i alle fall en del av dem og om ikke le...
Da er årets sesong over. Fra i morgen er alle de små og store hotellene stengt, bortsett fra i byene. I byene holdes det åpent hele året. Her ute i Maleme, stenger det siste hotellet i morgen og butikken, tavernaen og kafeen nede på stranda stenger også. Det betyr jo ikke at Maleme stenger, vi har flere spisesteder og en kafe som holder åpent hele året. Og et stort supermarked som fra denne søndagen holder stengt på søndager. Det er jo ikke noe stress eller mas med turister her ute, men det blir jo litt stillere. Vi kommer til å merke det i kassa på supermarkedet, at det ikke er køer med turister og på lekeplassen, at det ikke er finske barn der lenger. (Vi har flest finske turister her.) Fra og med i morgen er det vinterrute på bussene og det blir endelig sitteplasser til alle! Det har vært en ekstremt travel sommer, med stappfulle busser til og fra byen, og masse folk i byen og nede i havna. Cruiseskipturister også, veldig mange. Flyplassen melder om rekord og en ve...
De siste dagene har jeg vært i byen to kvelder. Først for å treffe Grete, Arne, Michelle og Alex i byen og så i går kveld for å følge Alex hjem. På onsdag, som var Grete og Arnes siste dag, møttes vi i Splantzia og gikk for å spise på Oinopiio Οινοποιείο uttales Inåpiiå, og betyr vinhandel. Her kjøpte man vin og likør da min mann var barn og butikken ble gjort om til restaurant på 80-tallet. Innvendig har man beholdt inventaret fra den tiden, som du kan se på bildene: Her har de garantert god mat, her spiser byens innbyggere. Den ligger i gaten med minareten i Splantzia, rett bak Agora . Hatzimihali Jiannari Χατζημιχάλη Γιάνναρη heter gaten. Her ligger det spisesteder hele veien på begge sider, men de åpner etter seks. Vi koste oss veldig og lillegutt var i storform. Han hadde vært hos farmor og farfar etter barnehagen, så jeg hadde ikke sett ham den dagen. Jorgos kom på motorsykkelen og var innom en liten stund. Grete, Arne og jeg tok en liten...
I formiddag tok jeg bussen bort til Platanias for å besøke krigsmuseet fra 2. verdenskrig . Dette er tunneler under jorden gravet ut som oppbevaringsrom for tyskerne. Museet ligger opp på høyden bak gamle Platanias og det er godt merket oppover. De startet arbeidet med å grave i 1942 og de tvang lokale til å grave for dem. Under kampen om Kreta i mai 1941 , falt en tysk fallskjermsoldat ned i Platanias med store skader. Noen lokale hjalp ham, men han døde allikevel og de begravet ham utenfor kirkegården. Folk var redde for at graven hans skulle bli funnet og landsbyen for straff for det ( vanligvis ble mange skutt og drept som straff). Da tyskerne skulle begynne å grave, ville de starte der hvor tyskeren var begravet, men presten ba så pent om de kunne starte 3 meter lenger bort, fordi det oliventreet som sto der var hellig. De brukte oljen de fikk fra treet i kirken. Det gikk bra og de sier at oliventreet reddet Platanias . Det var vel heller den smarte presten som gjorde det t...
Denne helgen som gikk var innholdsrik for meg. Lørdag dr jeg til byen og traff Michelle og Alex i byparken . Vi hadde en koselig stund, hvor han løp rundt og ropte jaja,jaja. Altså bestemor, jeg skulle sitte der han satt, hoppe når han hoppet og løpe etter han. Vi koste oss. Rett vad siden av byparken, ligger byens kultursenter og her er det Chania Film Festival om dagen. Det er 13. året den blir arrangert og den har vokst seg veldig stor. Jeg satte meg ned i en av de behagelige stolene og så først kortfilmer og etterpå en dokumentar om en av øyas store sønner, Nikos Kazantzakis Νίκος Καζαντζάκης. Det var full sal på denne lørdagskvelden og en spennende film for oss som både liker historie og leser bøker. Han største bok utenfor Hellas, er Alexis Zorbas , som også har blitt filmet her i byen. Bøkene hans er lest av alle grekere, noen blir lest på skolen, og flere er det laget tv-serier eller filmer av. Han var fra Iraklio Ηράκλειο. Noen bilder fra festival...
I dag, den 8. juni, er det den eneste dagen i året at det er lov til å gå i land på øya utenfor nord-kysten, Theodorou Θεωδορού. Grunnen til dette er at den brukes som et trygt sted for de ville geitene på Kreta, Kri-kri, som de kalles. Det er en skogvokter der på vakt hele tiden. Mange kommer i båter og kjører rundt øya, men går altså ikke i land. Øya har ligget der og skremt folk fra Agia Marina Αγιά Μαρίνα og Platanias Πλατανιάς i uminnelige tider. Det kan se ut som et monster med åpen kjeft! Senere anla venetianerne festning der ute, til beskyttelse mot piratene som herjet. De kalte øya opp etter kirken de bygget til den hellige Theodor Θεώδορος. Tyrkerne brukte de festningene de fant og øya som lå der ute ble en bra beskyttelse mot inntrengere. Siden 1963 har øya altså vært brukt som en slags nasjonalpark, eller deler av nasjonalparken rundt Samaria Σαμαριά, hvor vill-geitene holder til. Jeg leser om det hvert år og tenker ofte på å dra, men..... Men tenk, nå har jeg v...
Kommentarer
Legg inn en kommentar