Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
En spesiell tur.
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Kournas med masse pedalbåter,
Jeg trodde at jeg skulle på tur til Apokoronas med mine venner Unni og Tor Arne i går, men vi hadde ikke flere påmeldte dessverre. Håper på en tur dit snart! Reisebyrået fikk ett tilbud om å være guider på en heldagstur, og de trengte meg der. Jeg ble oppringt på søndag, og takket ja til det.
glade ansatte i ActiveWin venter på oss,
bussene som kjørte oss rundt,
Vi kjørte avgårde til Georgioupolis og der ventet en hel digital bedrift fra Manchester, ActiveWin på oss! De var på en 4 dagers jobbe/bonde langhelg, og skulle på tur i distriktet.
Jeg var ansvarlig for en buss med 55 unge voksne og vi kjørte først til Dourakis vingård. Den andre bussen+ minibussen til GS Tours kjørte til go kart banen Pistapark først, og skulle dra til vingården etterpå, så vi ikke var alle samtidig. Tilsammen var det 116 med på turen, bortsett fra oss tre, Jannis, Dimitris og jeg fra GS og de to sjåførene.
De var meget høylytte og glade og det var ikke mulig å gi dem noe informasjon om øya, de bare tullet og lo, så det ga jeg opp fort.
foran i bussen med sjåføren,
De hadde ølbokser med på turen, og så skulle de til vinsmaking!! Lykken var stor og stemningen høy. Dourakis ligger utenfor Alikambos etter Vrisses på vei mot Sfakia.
Vi måtte dele dem inn i to grupper til en tur rundt og jeg ventet ute i det fine været på den grønne plenen med dem som ventet. De var bare glade for å være i Hellas, og nyte sol og fri og lette å bli kjent med.
litt informasjon først,
vingården,
på vei inn til vinsmaking,
vinsmakingen er i gang,
Etterpå fikk alle smake de forskjellige vinene, men de hørte ikke etter, eller brydde seg om hvilket drueslag vinene var laget av, eller hvilken smak vinen ga. Den stakkars damen prøve, men de fulgte ikke med.
Lykkelige og lettere berusete, kjørte vi dem til en Go Kart bane som ligger ved siden av Limnopolis badelandet som ligger sør for byen i Varipetro.
første gruppe klare for go kart kjøring,
resten venter og følger med,
klare,
rundt og rundt i full fart,
Her slo de seg skikkelig løs. De var delt inn i 4 grupper og de som ikke kjørte, drakk øl eller brus, og fulgte med på de andre. Gøy med go kart, anbefales.
Vi var heldige med været og de var veldig greie og lette å kommandere. På vår buss var sjefene med, så de oppførte seg veldig pent. Hyggelig bekjentskap og veldige blide de fleste av dem.
Vi kjørte tilbake igjen, og stoppet for lunsj i Kalives, på Gialos, hvor det var dekket til alle.
fin taverna i Kalives med god mat,
dekket opp til alle inne,
Glade bestilte de mer øl, og etter en stund kom de andre også, de hadde hatt problemer med fulle folk som skulle kaste opp etter vinsmakingen. Hvor smart det var med vinsmaking er en annen sak. Vi hadde ikke lagt programmet, bare fulgte det programmet vi fikk.
sjåfører og guider spiste også,
klare for ny avreise,
på vei til Kournas,
spesiell måte å gjete sauene på.
Etter lunsjen, kjørte vi videre til vakre Kournas innsjøen og der fikk de dra ut med pedalbåter. De fleste var nokså solbrente og det gjorde ikke så mye at solen hadde gjemt seg litt der oppe ved innsjøen.
klare til ny dyst etter maten,
mange ville ut i pedalbåter,
Jannis holder øye med båtene,
Halvparten ville, mens resten fulgte med fra land, spiste is og koste seg.
fylte jo opp en del da, våre turister.
Noen unge menn badet og laget mye støy rundt det.
Alt i alt en litt slitsom, men fin dag. Hvis du ser bort i fra fulle folk og litt mye flåsing, var alle fornøyde. Jeg fikk et avbrekk fra hverdagen og likte det.
Jannis og Dimitris, sønn og far i GS Tours.
I dag reiser de hjem til England igjen, og de har fått noen gode opplevelser og har gode minner fra dagene på Kreta. Jeg hviler ut og håper at noen kommer til byvandring i morgen klokken 17.00.
Det har opp igjennom vært en stygg tradisjon på Kreta, vendetta. Her på øya er det alltid to familier som er i krig med hverandre. Som oftest starter det med en uenighet om eiendom i en landsby langt utenfor byene. Det vanligste er at denne uenigheten går i arv i generasjoner. Før i tiden var det ikke noe eiendomsregister her på øya og ofte ingen papirer på hvem som eide hva. Slik begynte ofte krigen om et jordstykke, som begge familiene mente tilhørte dem. Dessverre har det alltid vært lett tilgang på våpen her på øya og da ble det ofte avfyrt skudd som drepte. Deretter skulle familien til den drepte hevne seg på den andre familien og drepte en av dem. Som oftest kom gjerningsmennene i fengsel og så fortsatte krigen med de som var ute. I de senere årene har det heldigvis blitt mindre av det og har vært et viktig tema å få slutt på denne meningsløse tradisjonen. Det offentlige jobber hardt for å stoppe dette og de unge tar avstand og flytter bort for å slippe unn...
Jeg tenker på det å være norsk kontra det å være gresk, hvordan man utvikler seg og hva som former en. Jeg tenker at, ja, jeg har forandret meg, jeg er kanskje mer som en greker enn jeg var da jeg kom for over 40 år siden( nærmer seg 43 år), men gresk blir jeg aldri. Her sier man at greker blir du, du fødes ikke som en. Jeg er ikke enig, og det er bare ett uttrykk, ikke alle tenker sånn. Ja, jeg bruker hendene mer, snakker mye høyere, blir fortere sint kanskje, men i bunn og grunn er jeg norsk. Det jeg lærte på skolen og hjemme, speider, kor og andre aktiviteter, formet meg. Livet på Røa, mitt barndomshjem, kirken, årene på Voksen skole, de er grunnpilarene i livet mitt. Da jeg flyttet til Kreta, var jeg 25, ganske moden og sterk, likte å utfordre meg selv, var uredd og nysgjerrig. Samtidig var jeg litt reservert, det har jeg alltid vært. Det var jo et liv på siden av det greske de første fem årene i Sitia. Når du ikke snakker språket, ikke kan lese avisen, følge med på nyhetene,...
Vi nærmer oss slutten på november og vi nyter det fine været og lille Alex, den nye kattungen, som vokser og Mons som både kommer og går. Mons stakk ut en kveld og var borte i over en uke. Vi trodde kanskje at han hadde fått et nytt hjem, var skadet, eller bare hadde stukket av, så dukket han opp igjen! Hverken medtatt eller spesielt sulten, men han har holdt seg hos oss siden. Stikker ut så vidt det er, men er raskt hjemme igjen. Han har blitt venner med de andre dyrene i huset og freser nesten ikke lenger. Lille Alex har vært litt redd for Dias, men nå kan han til og med sitte ved siden av han på sofaen, så lenge Dias sover altså. Alex, Leo og Dias, Det går en virus i barnehagen, så han var hos oss hele dagen i går og vi koste oss masse. Var på tur på stranda og hilste på geitene vi har her i Maleme. På ettermiddagen gikk vi på lekeplassen og der traff han en jente på 2 1/2 og ville klemme henne. De var så søte. På mandag hadde vi lekebilen hans med og han kjørte ru...
Livet humper videre med nye medlemmer her i huset. Denne helgen tok jeg det veldig med ro, etter en hard natt med mye oppkast på torsdag, har jeg hatt lavt energinivå. Denne fordøyelsen er ikke så lett å håndtere alltid. Vi har fine dager med varme og lite vind og jeg har badet mye. På søndag fikk hundene løpe nede på strandpromenaden mens jeg svømte. Leo badet også, men Cookie er litt skeptisk til sjøen. I dag gikk vi en lengre tur og de fikk løpe fra seg på den tomme stranda. Stengte hotell og helt stille der nede i dag. Helt utrolig med så lite vind i november, mens det i juli blåser nordavind nesten hver dag! Leo prøver vannet, Cookie og lille Dias liker hverandre godt og Cookie lar ham leke litt mellom bena sine: Mons har funnet seg tilrette og er mye ute og flyr. Mick Jagger har vært på Kreta og var tre dager i Hania. Det må ha vært deilig å tusle rundt i byen uten at folk reagerte noe særlig.Ingen livvakter eller politi, ingen ståhei, men noen bilder til lokala...
Så er vi inne i siste høstmåned og sesongen er over. Her ute har vi stranda for oss selv nå og jeg kan slippe hundene fri der nede. Været har skiftet i dag og vi har regn, lyn og torden, deilig. Det er varmt i været og sjøen har vært så deilig de siste dagene, uten bølger. Her hjemme er det store forandringer. Den lille kattungen har fått navn, Dias og har fått sine første riktige måltider med kattemat for kattunger. Vi er snart i bunnen av boksen med melkepulver nå og i morgen er det to uker siden han kom til oss. Han har blitt godkjent av de andre dyrene her, hundene var det enklere med faktisk, særlig Cookie , han er så snill og tålmodig. Han lar lille Dias leke med bena sine. Alt så ut til å gå bra og vi roet oss ned og hadde kommet inn i en rytme, så forandret livet seg igjen. Michelle fortalte at katten vår Mons inne i byen, plaget naboen og deres innekatt. Mons kom til oss da han var omtrent ett år. Han dukket haltende opp i gården og knyttet seg straks til m...
På onsdag var jeg så heldig å få være med på biltur. En riktig høstlig biltur i høyden bak Souda Σούδα. Vi kjørte opp fra byen i 12.30 tiden og kjørte ut av byen og vekk fra motorveien. Svingete veier med masser av geiter forbi avkjørselen til Malaxa Μαλάξα. Litt lenger fram ligger inngangen til ravinen Diktannos Δίκταμο. Svingete smale veier gjennom landskapet som heter Keramia Κεραμιά. Vi skulle til landsbyen Drakonas Δρακόνας hvor den kjente tavernaen Dounias Ντουνιάς ligger. Nt ντ ΝΤ på gresk uttales d, mens δ Δ, er en stemt d. Det var et mektig landskap med høye gamle platantrær og sypresser . Sjåføren syntes det var en svingete vei, men interessant å kjøre. Vi tok det med ro oppover i høyden. Vel framme bestemte vi oss for å sitte ute, selv om det var masse plass inne i de to rommene, var det deilig ute. Det viste seg å være ekstremt mye fluer, så det hadde kanskje vært bedre inne? her kokes maten over åpen ild, ' Dounias er kjent for sin langkokte mat på åpen ild . D...
Fra dagens prosesjon gjennom byen, Så langt har november vært helt fantastisk. Nesten vindstille de fleste dager, med de beste svømmeforholdene hittil i år. I juli blåste det nordavind nesten daglig, med røde flagg og vanskelige forhold, så kommer november med de beste dagene. Jeg nyter og benytter meg av dette til fulle. Jeg har heller ikke vært syk, så jeg har kunnet bade. Det er en velsignelse å gå ned på stranda, se på horisonten og få ro i sjela. En svømmetur i tillegg er prikken over i-en. Lille Alex kommer på sine faste dager og er sånn en glede å ha i huset. Han ler og synger og tuller masse. Jeg spør han når han kommer fra barnehagen med pappous: Har dere kjørt bil i dag? Motorsykkel, svarer han og ler. Så søt. Han snakker en blanding av norsk og gresk og man må følge godt med, for han lærer stadig nye ord. Har pappa jakke, spør jeg. Ja, svarer han. Har Cookie jakke? NEI. Sånn holder vi på. Han ler av at hundene og alle kattene ikke har jakke. Vi går på leke...
På denne flotte søndagen våknet jeg opp med lyst til å ta en tur alene opp til parken ved landsbyen Xirokambi Ξηροκάμπι. Jeg tok med te og noe å bite i og boka jeg leser om dagen. Turen opp gikk gjennom grønt landskap og en koselig liten landsby, Kiliada Κοιλιάδα. Vel oppe tok en lang og deilig pause der i parken ved det fine store bordet. Jeg plukket årets første modne koumara, frukten fra jordbærtreet, de er så flotte og gode. Gul/oransje før de blir modne og røde når de er klare til å spises. Mmmmm. κούμαρα , Så var det bare å ta fatt på tilbaketuren. Først går det nedover med flott utsikt. Så må man gå litt oppover, men etter det er bare lett vei hjem. Jeg gikk gjennom flere landsbyer og det høstes oliven overalt. Særlig i helgen er det full aktivitet overalt. Biler parkert langs veikanten og liv og røre i de ellers nokså stille landsbyene.
I går var jeg så heldig å få med meg Risør-damene på tur til Halepa. Det var en fin dag etter masse regn dagen før. Det regnet mest her i hele landet på torsdag. Godt med regn, men det var voldsomme mengder som falt. Vi tuslet utover til det flotte nye arkeologiske museet der. Mine venner tok runden der inne, mens jeg slappet av på verandaen på museets kafe. Her er utsikten fra kafeen: Så gikk vi innom den flotte russiskinspirerte kirken Agia Magdaleni. Her er bilde fra plassen utenfor kirken: Vi hadde planlagt et bad i den fine kulpen som er som et basseng, Koukoura og dit gikk vi. Det er så koselige smale gater der ute ned mot sjøen. Jeg drev jo med litt guiding så klart, klarer ikke la være å spre litt kunnskap som steder vi går forbi. Det var også ganske lenge siden jeg hadde vært der ute på tur. Hilde, Elfi og jeg badet, mens Nina fotograferte oss. Du kan tro at vi koste oss! Jeg elsker å bade der ute på denne fine badeplassen. Hvis du har fulgt bloggen min...
I dag regner det her i Maleme, temperaturen har sunket og det er høstvær. Det er nok ikke så lenge før vi må fyre i pelletsovnen igjen. Da er det hyggelig å være inne og å se på regnet innefra. Noen turer med hundene blir det jo, men ikke de lange. Hania er julepyntet og her er noen bilder fra på torsdag da jeg og Alex først var i byparken, Kipos der han kysset og klemte trærne med de fine lysene og så gikk jeg en tur i havna etterpå: Vi nærmer oss første vintermåned og det er meldt kaldere og regn utover. Det fine været har gjort at innhøstingen av oliven har stått på for fullt og eierne er fornøyde. November har vært flott og jeg har benyttet hver anledning til å gå på tur og å bade. I går var jeg på tur i Agii Apostoli med Nina og vi hadde en flott tur og et deilig bad. Det er så deilig der ute nå som strendene er nesten tomme, med glade vinterbadere, turgåere og dem som elsker å møtes på strandkafeene. Det er jo ikke det at det ikke er folk på strendene, men solsen...
.jpeg)
Kommentarer
Legg inn en kommentar