Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Nyheter
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Utbedringen av strandpromenaden i Nea Hora har startet denne uken,
Gode og dårlige nyheter går hånd i hånd dessverre. I dag tar jeg fram begge deler.
Dessverre ble en liten gutt på 10 år trampet ihjel da gummibåten han befant seg i ankom en gresk øy. I panikken som brøt ut da båten ankom fra Tyrkia, tråkket andre medpassasjerer på ham. Han føyer seg inn i rekken av døde som har klart å flykte fra krig og nød, og dør i frihet.
I dag er det over 60.000 flyktninger i Hellas som venter på en bedre hverdag... Følg Dråpen i Havet, med mere oppfølging. De har også enkle måter en kan støtte økonomisk dette flotte norske private tiltaket for å hjelpe flyktningene både her og i Norge. Jeg ser man tror krisen er over og legger ned mottak i Europa. Tragisk.
I et forsøk på å hjelpe barn med diverse problemer, har vi det flotte Santa Run her i byen hver jul. I fjor ble det samlet inn 76.000 euro til forskjellige lokale organisasjoner som hjelper syke og fattige barn. I år blir arrangementet den 23. desember. Påmeldingen har ikke begynt, men er du i byen, så hold av datoen!! Kommer tilbake med mer info. Følg gjerne siden deres.
http://www.santarunchania.com/
Vi har også Hamogelo tou pediou, som hjelper barn i nød, enten de er fattige, foreldreløse, blir misbrukt eller forsvinner. De samler inn leker, klær, tepper, mat og toalettartikler her i byen og i Iraklion i forbindelse med julen. Ring gjerne dette nummeret for flere opplysninger: 0030 28210 73000. De kommer til å selge produkter på basar før jul også.
I Nea Hora har de begynt med arbeidet med å forbedre strandpromenaden. Planene er flotte, det skal bli bedre for fotgjengere, syklister og handikappede å komme seg fram. Spennende å følge dette! Husk at arkitekttegningene ikke gjelder bygningene, de blir selvsagt som de er! Ser folk tror at alt skal forandres ved slike planer. Det gjelder bare bakkenivået, også i Halidon, hvor nye planer er lagt fram for en mer fremkommelig gate for alle.
nye planer for strandpromenaden,
arbeidet har begynt,
I Kalamaki ble to strandrestauranter Bamboo og Salavantes, revet på mandag. Skulle blitt revet forrige uke, men da satte eierne seg opp mot rivingen som ble utsatt til mandag, men så ble de altså revet tilslutt. De ble bygget ulovelig alt for nære vannet, helt i vannkanten,og har vært dømt til riving siden 2008! De har klart å få rivingen utsatt siden den gang, men nå tapte de altså i siste omgang for godt!
rivingen er i gang,
mange fulgte med på rivingen.
Man kan mene at det var bra restauranter og at de var populære, men loven kan altså håndheves i Hellas også. Mange flere ulovelige bygg står på listen for riving utover og eierne skjelver....
Vi skriver 14. september og sesongen er i en sluttfase her nede. Selvfølgelig er det mange turister her nå, for det meste pensjonister, unge familier med mindre barn og de som foretrekker lavere temperaturer enn midt i sesongen. Nå er det jo også snart høstferie og da kommer det mange skolebarn og lærere på ferie. Siden høstferien er så forskjellig fra land til land i Europa, varer denne perioden til midten av oktober. Jeg leser i lokalavisen at det har vært økning i antall flyvinger til og fra Hania i 2025. Som vi ser på bildet, ligger SAS veldig høyt på listen og den har økt flyvingene denne sesongen. Skandinavia ligger høyt på listen for land som velger Kreta som feriemål. Det er ikke bare turister som kommer hit. I den seneste tiden har Gavdos Γαύδος vært det nye målet for ulovlig innvandring. De blir satt i land fra veldig rustne og dårlige båter og så må de fraktes til Hania. Her er det i øyeblikket 1.100 som er innkvartert under ikke holdbare forhold. Dette har blitt...
Noen fine dager på stranda i Maleme Tiden går og september nærmer seg slutten og høsten er på vei her nede. Vi har lavere temperaturer og det er bra. Sommeren er lang og het og det kjennes bra å ikke svette utendørs hele tiden. Jeg kjenner også at temperaturen i sjøen har sunket litt. Skolen er jo i gang og lille Alex har begynt i barnehagen! Den første uken var han der litt hver dag, og nå i andre uken har han begynt å være hele tiden 9.00-14.00. Vi hentet han i barnehagen i går, han var så blid og fornøyd. Koselig for ham å ha andre barn å leke med. De han er i gruppe med, er alle under 2 år. Alex fyller jo 2 i desember. Jeg merker at jeg passer en liten kropp, som smitter mormor hele tiden. Nå er jeg forkjølet igjen, for n`te denne høsten. Det går jo over, bevare meg vel, men kjedelig er det. Denne sesongen har jeg vært heldig å har hatt masse besøk, det fortsetter utover i oktober og november også. Det er trivelig med besøk her ute i Uglehuset. En dag jeg hadde vært ut...
I går fikk jeg med meg Grete og Arne, tante og onkel til min datter Stine, på tur til Kolimbari . De tok bussen fra byen og jeg kom på i Maleme . Bussen går jo ut dit og vi hoppet av ved stranda. Så tuslet vi bort til det flotte Gonia klosteret , hvor vi også besøkte det interessante museet i kjelleren. en kanonkule fra 1867 står i veggen som minne om tyrkerne, enda en kanonkule, Det har vært veldig ustabilt vær de siste dagene, litt regn, litt sol og så regn igjen. Det var fint mens vi gikk rundt ute, men det regnet mens var inne på museet. Så kom solen fram igjen og vi gikk enda litt lengre bort, forbi Det ortodokse akademiet . Her starter den fine mosaikk-stien . I går traff vi på noen av dem som er med på det frivillige arbeidet med å lage stien: De er fra flere europeiske land, men for det meste tyske har jeg inntrykk av. Vi hørte dem jobbe litt lengre opp i høyden. Og her sees flere som jobber med steinen som skal brukes: Noen inntrykk fra turen vår: denne er ny av år...
Du leste kanskje at jeg var i et bryllup i Aten for noen dager siden? En del av familien fra Australia er på ferie på Kreta og vi hadde avtalt å møtes i går ettermiddag. Vi møttes i byparken Kipos og Michelle og Alex kom også. Det er Emma med sine tre barn, Lucas, Georgia og lille Olivia og mannen Peter. Emma var tenåring da de flyttet tilbake til Australia og hun husker veldig mye fra de årene de bodde her. Michelle kjente henne de 6 første årene av sitt liv og husket derfor ikke like mye. De syntes at det var artig å treffes igjen. Mange minner dukker til overflaten i mitt minne fra disse årene på 90 tallet. Her er de sammen med Michelle og Alex. Vi fulgte Michelle og Alex hjem, før vi gikk ned til småbåthavna der min Jorgos ventet på oss på Glossitses. Vi hadde en veldig hyggelig stund med masse god mat av alle slag, ungene til Emma spiste sjømat. Selv minstemann Olivia spiste kalamarakia. De hadde vært noen dager på Loutro, som Emma husker fra sin ungdom her og vi snakk...
Oktober er her og vi har fått høstens første skikkelige regn. Det trengs veldig med regn her på Kreta nå, det er veldig tørt. Jeg forstår jo at det ødelegger for alle dem som har kommet hit på høstferie nå om dagen, men har man lest seg litt opp før man drar, så er det vel ikke så overraskende. Det merkes at det er høstferie i Europa og det er mange skolebarn på ferie her nå. I går tok jeg bussen inn til byen med Alex i 17-tiden og det var ganske mange norske og danske barn på bussen. Alex går jo i barnehage nå, og denne uken var han hele dagen, altså fra 09-14. Papous Jorgos henter mandag, tirsdag og torsdag og de andre dagene kjører han med barnehagebussen som henter og bringer barna. Alle barnehager, private førskoler og skoler har busser som kjører rundt med barna. Vi bor for langt ute til at de kan levere her og Michelle jobber til 18, så vi hjelper til. Det er så hyggelig når han kommer, glad og blid og pratsom. Han skravler i vei, litt norsk, litt gresk og litt egne ...
I formiddag hadde jeg den gleden å få selskap på turen med hundene. Marit hadde sendt meg e-post med spørsmål om å gå tur her ute og vi ble enige om lørdag 20. klokka 11. De kom kjørende fra Plakias på vei mot Paliohora hvor de fortsetter ferien, og tok en pause her i Maleme. Jeg hadde tenkt ut ruten vi skulle gå, så de fikk en fin runde med både litt utsikt og litt daler med trær og frukter. Vi startet ut hjemmefra og gikk oppover mot nabolandsbyen Xamoudohori. Etter en halvtimes tid kom vi fram til landsbykirken og så gikk vi ned i dalen nedenfor. Hundene løp glade i forveien, men ventet alltid på oss. De elsker jo disse turene våre hvor de får løpe i forveien. Jeg tar dem alltid i bånd når vi krysser eller går langs bilvei, men i olivenlundene går de fritt. På denne lørdagen blåste det ganske mye, så det var ikke så varmt å gå. Vi plukket fiken, bjørnebær, druer og avokado underveis. Her plukkes det fiken: i avokadolunden, helt fullt av avokado, Vi tok en ka...
Tenk, så ble jeg invitert i enda et bryllup! I Aten denne gangen, så det ble en liten flytur opp og ned også. Mine gode venner fra Australia faktisk inviterte til deres yngste datters bryllup. De kom flyende den lange veien for å feire. Katy ble ble født på Kreta og føler jeg seg gresk med gresk far. Hun drømte om en bryllupsfest i Hellas og valgte Varkiza utenfor Aten. Vassilis, Carolyn og deres fire barn, bodde i Hania på 90-tallet. Vi var gode venner, hadde barn i samme aldersgrupper og drev en protestantisk kirkegruppe sammen. Den var internasjonal og Vassilis var vår pastor. Vi fikk låne lokaler av den protestantisk greske kirken i byen og mange deltok i kirken fra Kina, Afrika, USA og hele Europa. Vi pleide å spise sammen på søndagene med familiene våre. Etter at familien reiste tilbake til Australia, har vi ikke sett hverandre og det er 28 år siden!! Jeg ble jo veldig glad da de inviterte meg til bryllupet og har gledet meg i hele sommer til å treffe dem ...
I dag, den 8. juni, er det den eneste dagen i året at det er lov til å gå i land på øya utenfor nord-kysten, Theodorou Θεωδορού. Grunnen til dette er at den brukes som et trygt sted for de ville geitene på Kreta, Kri-kri, som de kalles. Det er en skogvokter der på vakt hele tiden. Mange kommer i båter og kjører rundt øya, men går altså ikke i land. Øya har ligget der og skremt folk fra Agia Marina Αγιά Μαρίνα og Platanias Πλατανιάς i uminnelige tider. Det kan se ut som et monster med åpen kjeft! Senere anla venetianerne festning der ute, til beskyttelse mot piratene som herjet. De kalte øya opp etter kirken de bygget til den hellige Theodor Θεώδορος. Tyrkerne brukte de festningene de fant og øya som lå der ute ble en bra beskyttelse mot inntrengere. Siden 1963 har øya altså vært brukt som en slags nasjonalpark, eller deler av nasjonalparken rundt Samaria Σαμαριά, hvor vill-geitene holder til. Jeg leser om det hvert år og tenker ofte på å dra, men..... Men tenk, nå har jeg v...
De siste dagene har jeg vært i byen to kvelder. Først for å treffe Grete, Arne, Michelle og Alex i byen og så i går kveld for å følge Alex hjem. På onsdag, som var Grete og Arnes siste dag, møttes vi i Splantzia og gikk for å spise på Oinopiio Οινοποιείο uttales Inåpiiå, og betyr vinhandel. Her kjøpte man vin og likør da min mann var barn og butikken ble gjort om til restaurant på 80-tallet. Innvendig har man beholdt inventaret fra den tiden, som du kan se på bildene: Her har de garantert god mat, her spiser byens innbyggere. Den ligger i gaten med minareten i Splantzia, rett bak Agora . Hatzimihali Jiannari Χατζημιχάλη Γιάνναρη heter gaten. Her ligger det spisesteder hele veien på begge sider, men de åpner etter seks. Vi koste oss veldig og lillegutt var i storform. Han hadde vært hos farmor og farfar etter barnehagen, så jeg hadde ikke sett ham den dagen. Jorgos kom på motorsykkelen og var innom en liten stund. Grete, Arne og jeg tok en liten...
Denne lørdagen hadde jeg bestemt meg for å ta meg en langtur alene. Etter alt regnet vi har hatt er det ganske mange sølepytter på disse veiene vi går, noe som hundene så klart elsker. Men elsker jeg at de vasser i sølevann? Nei, så avgjort ikke. ganske store sølepytter noen steder, Nå tenkte jeg å prøve ut noen nye veier og der visste jeg jo ikke hvordan det var med sølepytter. Jeg trasket av sted, været var strålende. granatepler Da jeg hadde gått igjennom nabolandsbyen Xamoudohori , fant den nye veien som jeg prøvde en gang i sommer. det henger fremdeles noen druer her og der, Her tok jeg til høyre i et veikryss, i stedet for til venstre som sist. Nå kjenner jeg jo dette terrenget veldig bra og jeg vet sånn omtrent hvor jeg kommer til å ende opp, men det er bra å prøve nye runder. Jeg er en rastløs sjel og liker nye veier og utfordringer. Jeg møtte en traktor med t blide fyrer, ellers var det stille. Olivenene begynner å bli modne, i alle fall en del av dem og om ikke le...
Kommentarer
Legg inn en kommentar