En søndag i Gavalohori.

Kalives i dag.

Kalives.

I dag våknet vi til en fin søndag og vi hadde avtalt å dra til Gavalohori som er en landsby som ligger i vakre Apokrono,vi skulle besøke Elisabeth og Rune Lindhjem. Først måtte jeg ha meg et bad i sjøen, så vi stoppet i Kalives. Det var vindstille og sjøen kald og forfriskende.Hundene fikk løp litt rundt og Jorgos kikket på fiskebåtene. Elisabeth og Rune har kjøpt seg et hus i Gavalohori, de har solgt huset i Sandefjord og slått seg til her.Dette er deres første vinter her. Vi fikk deilig norsk suppe ute i sola foran det fine huset deres i denne flotte landsbyen.

Deilig med suppe i sola.

Fin utsikt til fjellene fra huset.

Koselig hus med grønnsakshage og ny fin bil.

Jack og Shadow, nesten like!

Vertinnen vår,Elisabeth.

De har en hund som de har tatt seg av og elsker veldig høyt som de kaller Shadow. Han ligner veldig på vår Jack og de har hilst på hverandre hos oss. Det ble gjensynsglede og de likte seg godt alle tre da vi tok turen landsbyen rundt.

Gutta på veien.

Fin nabo!!

Kjøtt stekes rundt et bål  ved tavernaen.

Haniafolk på besøk i Gavalohoris nye taverna Arosmari.

Det var jo en fantastisk flott dag med sol og glede. Gavalohori har en fantastisk utsikt til fjellene, folk og dyr og søndagsgjester.Det er jo vanlig på Kreta at man drar til landsbyene i helgene og her har de også en fin liten taverna som var full av folk fra Hania på søndagstur.

På vei til tavernaen.

Vi har vært her før, men i dag nødt vi Gavalohori på en annen måte. Rune og Elisabeth prøver å lære seg litt gresk også, så de kan snakke med naboene som ikke kan engelsk. Flott at noen lever sånn, tett innpå de lokale og ikke samler seg i kolonier synes jeg da.

Agia Katerina kirken, og byens storkirke i bakgrunnen.

Utsikten fra huset.

landsbyen er stor og godt spredt utover.

Landsbygate.

Fine hus i fine omgivelser.

De har et lite svømmebasseng, carport, fin tomt og utrolig flott utsikt. De har flyttet ned av helsemessige årsaker så alt er jo ikke rosenrødt, men livet er bedre her. Akkurat som jeg har det. Elisabeth tar en dag av gangen og venter seg ikke mer enn at dagen blir tålig bra. Jeg skriver dette fordi jeg vet at mange tror det er bare topp å flytte fra hjemmet sitt, familie ,jobb og venner i hjemlandet.Det er det ikke, men det kan være den beste løsningen for de som klarer det.

Vi skulle ha truffet Wenche som også bor i Gavalohori, men hun var syk i dag dessverre, så vi må nok komme igjen!

De Hvite fjellene ligger der bak og lyser av hvit snø.

Gammelt hus.

Minnesmerke over falne fra landsbyen fra 1822 til 1944.

Huset til Wenche til høyre med de fargerike blomsterpottene.

Wenche,Rune og Elisabeth var med i bloggen 16. januar så du kan lese om dem der.