Livet i Aten.

En tettpakket by med 5 millioner innbyggere.

I dag øser det ned, og det er bra å sitte i senga til Michelle å lese litt. Jeg skal jo avgårde med båten ikveld hjem igjen til mann,,dyr og elever.Jeg tenker litt på hvordan livet er her i millionbyen Aten for den vanlige greker,ikke han med svømmebasseng på taket!
Aten har nesten 5 millioner innbyggere og hele landet 10, så det er klart at det er trangt om plassen.Alikevel har byen mange parker og grønne lunger og takket være Akropolis og området rundt en åpen grønnlunge med utrolig flotte arkeologiske bygninger og ruiner.Dette med at man ser Akropolis fra alle kanter virker beroligende på folk i storbymylderet, men ikke alle har giddet dra seg opp dit.

Akropolis ligger der oppe for all evighet og gir håp.

Det er frustrende i alle storbyer å bruke så mye av tiden på busser og baner, i køer og ventende på busstopp og stasjoner.Nå har jeg vært her i tre dager og er allerede kraftig lei.Jeg husker min ungdoms Oslo og all reisingen , det er dette jeg hater ved storbyer, og jeg elsker å kunne gå eller sykle dit jeg skal.
Her i byen er det også som oftes fullt så man må stå og henge mens bussen svinger og bremser. Hører jo hvordan folk prater med hverandre og hvor fort det blir frustrasjon og sinne inne på trange busser og baner når man er sliten og lei og noen irriterer deg. Grekere gir ikke fem flate øre for å gi uttrykk for det offentlig og veldig høyt!!Det er jo psykologisk sett veldig bra å få frustrasjonen ut da, men hva med sidemannen som må høre på, og ikke kan gå sin vei? Det var en sånn greie på bytrikken hjem fra sentrum igår, en eldre mann pratet ivei kjempehøyt om alle mulige slags frustrasjoner, alt fra politikk, dere kan tenke dere, udugelige politikere, har spist opp alle pengene våre, nå kommer tyskerne igjen, jeg husker okkupasjonen, de jævlene.osv.osv.Det var en utrolig tettpakket trikk og folk var slitne, stående ,blir fort til at noen roper: Hold kjeft, er det mulig å få fred!!Men nei, han hadde masse mer på lager og fant en annen herre å dele frustrasjonen med.Endelig gikk ham av, og folk pustet lettet ut.Det er lett å forstå , du er lei, gørr lei, redd for framtida, får du lønn, får du jobb, får du pensjon?

Keramikos, her er det yrende folkeliv om kvelden i helgene.

Her oppe i Vironas går folk ut å spiser souvlaki med gode venner i nabolaget.

Det finnes swap a book biliotek på plassene smart, du kan forsyne deg med en bok, og legge igjen en du har lest.

Livet stopper ikke opp, det å komme seg ut og treffe venner er viktig, en prat hjelper alltid.

Hellas er ett hardt prøvet land, og det har aldri bukket under, ingen vil la det skje denne gangen heller!!!!
Samme hvor dårlig råd grekerne har, det å gå ut å ta en kaffe eller øl, er viktig, men ferier har man ikke råd til.So what, hverdagen er viktigst.