Samaria ravinen

På tirsdag åpnet Samaria ravinen for 2025. Den "faste" datoen er 1. mai, dvs. den åpner aldri FØR 1. mai, men ofte etter. Ravinen åpner og stenger etter værmeldingen. Er det utrygt for regn i området, stenges ravinen. Den åpnes igjen når faren er over. I fjor kom det en plutselig regnbyge, ravinen var full av folk og en kvinne mistet livet av en sten som falt ned på benet hennes.

Det var uventet og en stor tragedie. Når man tenker på hvor mange tusen som går gjennom ravinen hver dag, kan man ikke regne den som farlig, men det er alltid en risiko å bevege seg utendørs.  Året før ble den stengt lenge som sikkerhet på grunn av et jordskjelv i området med etterskjelv. 

Kreta har veldig mange raviner over hele øya, lange, korte, lette, middels lette, vanskelige og noen nesten ufremkommelige. Noen av de mest kjente er: Samaria Σαμαριά, Imbros Ίμπρος, Araderna Αράδερνα, Agia Irini Άγια Ειρήνη, Zakros Ζάκρος, Kourtaliotiko Κουρταλιώτικο, Patsos Πάτσος, Rouvas Ρουβάς, Ha Χά og Rihtis Ρίχτης. 

Geologisk sett er disse ravinene helt unike og spennende. Steinen, formasjonene og floraen er unik. Øya har vært i utvikling gjennom millioner av år og gjør at vi i dag kan gå en ravine på en het sommerdag og finne skygge der. De fleste ravinene ender opp nede ved sjøen og vi kan ta et bad etter endt tur, deilig. Men man skal være godt skodd og helst gå med solhatt i varmen. Alltid passe på å ha med nok vann ( i Samaria finner man vann underveis, men det gjelder ikke alle ravinene).  Det er lurt å velge en lettere hvis man ikke er i topp form, eller har med mindre barn. Alle ravinene er spennende, hver har sin sjarm. Samaria er den lengste 16 km visstnok lengst i Europa og det er en heldagstur å ta den. Vakker tur opp til Omalos, flott natur nedover ravinen og herlig båttur med en storslått natur på bussturen hjem. Slitsomt, men for en opplevelse!! Nesten ikke mulig å komme seg ut av sengen eller ned en trapp neste morgen. Snakker av erfaring!

I år er inngangspengene satt til 10 euro, 8 euro pr. person i en gruppe, spesiell familie pris: 6 euro pr. person. Alle under 18 og over 65 er gratis, alder må kunne bevises med ID eller pass. Og funksjonshemmede med følge. (Vanskelig ravine for mange av dem.)

https://samaria-tickets.necca.gov.gr/checkout

Husk at den er lang og at det går nedover halve veien, på stein, tøft for knærne. Denne ravinen er jo full av hjelpere og muldyr og det skal finne lege i ravinen, men veien ned på ryggen til et muldyr er ikke bare behagelig. Riktig fottøy er viktig, mange går i sko med for tynne såler og sliter mot slutten. Når man er ung og sterk, kan man nesten løpe ned ravinen i all slags sko. Jeg har selv gått den i joggesko i min ungdom, men sverget til fjellstøvler senere og selv sagt staver. Det viktige er at man får en god opplevelse og klarer hele turen, siden du ikke kommer ut av ravinen halvveis. 

Dette er jo en flott tur, med bussturen om morgenen opp i høyden, selve turen og både båttur og busstur tilbake. Man kan godt ta bussen på egen hånd, kjøp billetter tur/retur på busstasjonen om morgenen og kjøres opp til Omalos, betaler og går ravinen ned, tar ferge og deretter buss hjem. Bussen fra Sfakia eller Sougia venter alltid på båten fra Agia Roumeli. Det er selvsagt enklere å bli plukket opp fra hotellet med en ferdig pakketur, enn å komme seg til busstasjonen, men billigere og veldig greit. 

Visste du at det ikke er lov til å overnatte i Samaria ravinen? Derfor telles det opp hver dag, at alle som kjøpte inngangsbillett kommer ut av ravinen, enten ovenfra eller fra slutten av ravinen. Det går fint an å gå motsatt vei, men det er jo mye tyngre. Bare EOS, den lokale fjellklubben har lov til å overnatte. Dette skjer hvert år i slutten av april, før den offisielle åpningen. De overnatter enten i telt eller under åpen himmel i den tomme landsbyen midt i og der holdes det en liten messe i kirken der søndag morgen. Her er bilder fra årets tur:

deler av landsbyen,

Denne landsbyen ble tømt da området ble til nasjonalpark i 1961. Innbyggerne ble flyttet til Agia Roumeli. I november1951 var det en veldig ødeleggende flom som tok med seg mange hus, oliven og sitrustrær i datidens Agia Roumeli, som lå der ravinen sluttet. Det ble da bestemt å flytte hele landsbyen dit den ligger i dag. Staten ryddet området og gjorde et klart for bygging av ny landsby.

I fjellkjeden over ravinen lever de ville geitene kri kri, som bare finnes der og ørn og gribb. Her lever den utrydning truede lammegribben som ikke finnes andre steder. Den kalles gipaetos på gresk. 

Området har også mange planter som er fredet. Det er jo først og fremst redselen for brann som gjør at Samaria blir så nøye overvåket og passet på. En skogbrann her ville være katastrofalt. Det er alltid brannmenn tilstede i ravinen mens den er åpen. Min mann var utstasjonert der en sommer. De sover i hytta helt øverst ved inngangen og jobber 24 timers skift, så 24 timer fri.

På søndag går det årlige løpet Samaria Run i regi av fjellklubben EOS. Det er to runder, den på 21 km og den på 7 km. 

God helg fra Maleme.