Imbrostur

 

Det er noen år siden jeg hadde den glede å gå Imbros ravinen, men i går var jeg heldig. Katerina og jeg hadde meldt oss på et arrangement som het Imbros Run and Hike. Vi meldte oss på turdelen, jeg løper ikke ned raviner!! Vi ble kjørt opp til landsbyen Imbros, oppe på Askifou platået over Sfakia. Vi startet klokken 07, så det var ganske tidlig, så jeg hadde overnattet i byen og vært barnevakt for Alex.

 Vi ble sluppet av ved skolen i Imbros landsbyen, der skulle starten gå. Her fikk vi utdelt t-skjortene og startnummer og så ventet vi på starten. 

De som skulle løpe startet først og så var det vår tur. Det var som alltid mange påmeldte og blant oss som skulle gå ravinen, var det flere barn og ellers alle aldere. Det var en deilig dag for ravinetur. Sol, men ikke varmt der oppe denne morgenen. Vi gikk nedover denne deilige ravinen som har en lengde på 8 km, men starter man øverst, går man først på en sti til ravinen starter. Hvis man kommer i bil, er det smartest å kjøre videre fra Imbros landsbyen der det står at ravinen starter og så stoppe på neste sted der den faktisk starter.

Vi gikk i følge nedover og bare nøt naturen. Katerina hadde aldri gått der før og hadde gledet seg lenge. Hun kom rett fra nattevakt, men hun er tøff og er veltrent. Det var ikke bare vår gruppe på tur, vi møtte mange nedover og en stund gikk vi bak en blind med følge. De var så samstemte! Han gikk bak og holdt i sekken hennes og hun snakket til ham hele tiden. 

Etter 4 km er det en liten kiosk hvor man kan få kjøpt seg noe å drikke og der står det et esel som skal være til transport hvis noen trenger det. Vi hadde for øvrig med oss folk fra redningstjenesten i brannvesenet. 

Da vi kom til slutten av ravinen etter 2 timer, fulgte vi anvisninger videre dit hvor arrangementet sluttet.

Ravinen slutter ved landsbyen Komitiades og her finner man transport opp til bilen.

 Det var en morsom og utfordrende sti dit, bare oppover, nedover og litt klatring. 

Vi fikk hver vår medalje og så var det deilig ris, pilafi med lammekjøtt.  Kjempegodt!!

Ekte kretamat med lokalt kjøtt. De har kjempesvære gryter de bruker til sånne formål og koker store mengder ris sammen med kjøttet.
Vi var ved en kirke hvor de hadde samlet seg 29. mai 1821 og startet den aller første revolusjonen mot ottomanene, dvs. den tyrkiske okkupasjonen. Her er minneplaten på kirkeveggen:

 

Så gikk vi opp til hovedveien hvor bussen kom og hentet oss. Bussturen hjem gikk raskt og uten problemer og jeg var hjemme i Maleme igjen i 4 tiden. Vi snakket med en som hadde løpt, han hadde falt tre ganger og på bussen tilbake sa de at de fleste hadde falt og at det var en vanskelig ravine å løpe i, men de elsket det!!!