Reunion i Sitia

 

Jeg, Helen, Lotte og Therese 

Da er jeg hjemme igjen etter turen til Sitia Σητεία. Jeg reiste på langs over mot øst på fredag. Min venninne Helen skulle ankomme flyplassen i Iraklio Ηράκλειο klokka tre, så jeg tok buss dit og møtte henne der. Hun hadde bestilt transfer helt fram, så vi hadde både bil og sjåfør!! Deilig. Det var en ung mann som bare hadde kjørt til Sitia to ganger før, så jeg var guiden i bilen. Den veien, den kjenner jeg godt. Jeg husker hver sving og vet hva landsbyene heter. Jeg elsker turen over fra Agios Nikolaos til Sitia. Jeg var jo ikke helt i form, men jeg satt jo bare hele dagen og jeg syns det gikk forholdsvis greit. 

Vel framme i Petras Πετράς rett utenfor Sitia, innkvarterte vi oss i leiligheten og tuslet til byen. Vi spiste litt, jeg hadde ingen matlyst, tok en liten sving oppom gamle nabolag og mimret. Vi gikk tidlig hjem og slappet av i stuen. 

Den natten hostet jeg ekstremt mye og på lørdag var også stemmen borte. Jeg bestemte meg for å dra opp på sykehuset for å bli undersøkt. De tok bra i mot meg på legevakten, jeg ble lyttet til, oksygenet målt, sendt til røntgen og de tok blodprøver av meg. Ikke bra resultat. Jeg fikk resept på antibiotika, noen piller mot hoste og en inhalator for astmaen min. jeg skulle komme igjen til kontroll på tirsdag, fikk jeg beskjed om. Det føltes så trygt. Det ble et kjapt måltid med Helen i havna, så gikk jeg rett hjem og la meg på sofaen. 

Petras der vi bodde,

Senere kom de andre i leiebil fra Iraklio, både våre gamle venninne Lotte og hennes datter Theresa med mannen Sidar. De leide en leilighet rett vedsiden av vår, med to soverom. Vi avtalte å dra på tur neste dag, så jeg gikk tilbake til sofaen. Helen gikk byen rundt på egenhånd. Den natten hostet jeg enda mer og sov dårlig. Vi kjørte en tur på formiddagen til et sted vi hadde gått på tur til da vi bodde i byen, Faneromeni Φανερωμένη, som ligger rett utenfor byen, på veien ut av Sitia.

Vi gikk litt, været var bra og landskapet så vakkert. Jeg slet med pusten og måtte bare sette meg ned da vi kom til et kloster som ikke er i bruk lenger. Det er så vakkert der.

Therese og Sidar

Til vår overraskelse var det en taverna som var åpen. Kiria Maria drev den alene, med hønene sine i bakgården og friske egg. Hun kunne by på omeletter, grønn salat og poteter. Mot slutten kom hun med dolmadakia δολμαδάκια (fylte vinblader) rett fra ovnen. Jeg spiste ikke omelett, men de andre var så begeistret over dem. Beste de hadde fått. Hun var så glad for kunder og ros og da vi dro, ga hun meg småkaker hun nettopp hadde bakt. Så koselig. Så var det hjem og jeg lå på sofaen resten av dagen.

Mandag kjørte vi til Toplou Τοπλού klosteret, Vai Βαϊ og Itanos Ίτανος . Jeg satte meg rett ned, orket ikke gå så mye, så jeg tok det veldig med ro, mens de andre fartet rundt. Jeg hadde termosen min med te med, trengte noe varmt mot all hostingen.

Toplou

Itanos, strand og utgravninger,

Vi ville finne et sted å spise og kjørte til Paliokastro. Der var alt stengt!!! Ikke en gang en kafenio åpen, så vi kjøpte oss noe å bite i i en butikk og satte oss på noen benker foran kirken. Det skulle være begravelse og folk kom og gikk for å ta farvel til den døde i åpen kiste i kirken. Så kjørte vi tilbake til Sitia, ikke lange turen og spiste i havna. De har åpnet et nytt spisested To Limani og der fant vi artisjokker slik vi spiste dem da vi bodde i byen. Om våren var det det vi fikk som meze i Sitia.

Veldig bra sted også Meraki ved siden av. Begge stedene har meze på menyen, ikke hovedretter og det passer så fint når man er fem som spiser sammen. 

Therese bodde i byen med sin mor Lotte til og fra, fra hun var 2 til 7. Lotte måtte hjem å jobbe innimellom. Therese hadde ikke vært der siden og hun husket veldig mye. Vi mimret en masse og koste oss veldig. 

Therese 40 år etter i samme trapp,

Jeg tok resten av dagen og kvelden på sofaen. Tirsdag var det grått, kaldt og regn og snille Sidar kjørte meg til sykehuset. Jeg sa jeg skulle på kontroll, ja, ja, bare sitt ned og vent. Igjen tok de blodprøver, lyttet til pusten, målte oksygenet og så fikk en maske med oksygen. Til slutt sa de at jeg var på bedringens vei, skulle fortsette med medisinene og at lungebetennelsen var på vei tilbake! Jeg fikk sjokk, lungebetennelse!! Jeg trodde jeg hadde bronkitt. 

Det regnet nesten hele dagen og jeg holdt meg mest innendørs.

Jeg merket at jeg langsomt hostet mindre aggressivt og fikk sovet litt bedre. Stakkars Helen, hun hørte på meg hoste i fem dager. Vi sov på hvert vårt rom, jeg i stuen og hun på soverommet. I går da jeg sto opp, sa hun: Nå er du bedre!! Jeg ser det på ansiktet ditt, du har sett så syk ut. 

Jeg angrer ikke et øyeblikk at jeg dro, jeg vet ikke om jeg hadde sluppet unna med mindre hoste om jeg hadde blitt hjemme, men denne turen hadde vi snakket om siden i fjor. Det var uhyre viktig for oss å møtes i Sitia. 40 års jubileum er ikke spøk! Bare Sidar hadde ikke bodd der før, men han koste seg i vårt selskap. En veldig snill og bli fyr og han kjørte oss overalt.

Vi bodde veldig bra på Bay View, der har jeg bodd to ganger før og elsker det. Rent, lyst og koselig med alt man trenger, komfyr, vannkoker, alt kjøkkenutstyr , god sofa og fine soverom. Anbefales!! Eieren kom med de tradisjonelle påskekakene fra Sitia som jeg elsker. De var selvsagt hjemmelagde.

I går kjørte han meg til busstasjonen. Jeg tok den 3 1/2 times bussturen til Iraklio der hentet Jorgos meg. vel hjemme var det to lykkelige hunder som ventet på meg!! I natt har jeg sovet godt, endelig. Nå er det bare sofaen som gjelder, den lange turen tok på kreftene. Jeg har bare gode minner fra Sitia, selv besøkene på sykehuset, de tok godt vare på meg der.