Mine turer rundt Loutro

 

Finikas og kysten mot Marmara,

På min lille ferie på Loutro ønsket jeg selvfølgelig å gå, siden jeg var alene. Første kvelden tok jeg meg en tur i området ovenfor landsbyen. Turveien starter jo ut fra der jeg bodde, så jeg tok bare skoene på og gikk. Utsikten over Loutro er fin der oppe fra på stien til toppen:

her starter E4 ut av Loutro mot Agia Roumeli,

Det ligger ruiner etter en gammel festning fra tyrkertiden der, og noen eldgamle tårn. Dessuten er det ruiner etter senere bebyggelse. Det har til tider bodd mange familier i området, og havna i Loutro var viktig for området rundt. 

Runden avsluttes ved veien som går forbi kirkegården og tilbake til landsbyen fra den andre siden. 

Dagen etter sto jeg tidlig opp og gikk samme vei til toppen og fulgte veien nedover mot det lille vakre stedet Finikas, som betyr daddelpalme,(Finix). Hvis man skal dit, følger man skilter dit, ellers følger man E4 mot Livadia og Marmara. Man skal jo ikke gå på tur alene, men jeg kunne veien godt, hadde gitt beskjed om hvor jeg gikk, og Jorgos visste det også. Dessuten er det folk hele veien på denne kyststrekningen. 

Her er det flere måter å gå på. Enten følger man stien opp til veien, og tar av ned mot Lykos, eller man tar stien videre mot veien ned til Finikas. Her tar man av til høyre mellom to gjerder, og følger blåmerket sti til man møter E4 igjen.

her tar man av fra veien,

Turen går oppover og så nedover til kysten igjen. Utviklingen har gått langsomt her på sydkysten, men det er kommet asfaltert bilvei ned til Finikas og Lykos. Bilene som står parkert her er ikke mange, men etter dette skiltet å dømme, er det ikke det beste stedet å parkere!!

En kan tenke tilbake og synes det skjemmer med biler, men for de som bor og arbeider på disse stedene er det jo en lettelse! Noen fra Loutro har også bilen parkert der, og tar båten sin til og fra. 

E4 går overraskende nok gjennom en port og gjennom et pensjonat. Dette er fordi veien alltid gikk her, og bygningene kom etterpå.

Man går videre bortover forbi flere strender med en blanding av geiter, sauer og noen få mennesker.

sauer og mennesker sammen på stranda,

Marmara i det fjerne,

en utgått støvel langs veien,

Det siste stykke til Marmara går i ulendt terreng, med stigninger og steinete underlag.

ganske bratt sti opp,

Selv hadde jeg stav med, men jeg savnet fjellstøvlene på dette stykket. Jeg har gått der mange ganger i årenes løp, men nå kjente jeg på manglende balanse og redsel for å falle å brekke noe, eller få dype sår. Jeg har tynn hud og får ofte sår som ikke vil gro og blir betente. Dessuten kjente jeg knærne mine godt.

Jeg elsker turen, men må innrømme for meg selv at min tid for denslags gåing snart er forbi. 

På Marmara stranda er det solsenger og mye folk. Noen kommer ned Araderna-ravinen, noen stopper på vei mellom Agia Roumeli og Sfakia, og mange kommer med båt. Det går båter fra Loutro og fra Sfakia. 

På toppen av stranda ligger det en fin taverna. 

Eieren Hristostomos er kjent for sin gode mat, og bruk av vedovn, hvor alt stekes, også brødet som blir servert. Før drev han denne tavernaen i sommersesongen, og restauranten med samme navn i Hania i vinterhalvåret. Nå har han åpent å Hania hele året, og noen andre driver tavernaen på Marmara. Uansett, maten er veldig god og den serveres med et smil. Utsikten er flott og følelsen av å være på et sånt sted er herlig. 

lokalt lam fra vedovnen,

lokal pai med honning, Sfakiani pita,

De som jobber der, bor på stedet hele sesongen!

veien opp til tavernaen,

her ender Araderna ravinen,

E4 veien videre mot Agia Roumeli

utsikt mot Loutro/Sfakia,

Jeg tok båten hjem klokken 17, sammen med nesten alle som var på stranda da.