Jeg tenker på det å være norsk kontra det å være gresk, hvordan man utvikler seg og hva som former en. Jeg tenker at, ja, jeg har forandret meg, jeg er kanskje mer som en greker enn jeg var da jeg kom for over 40 år siden( nærmer seg 43 år), men gresk blir jeg aldri. Her sier man at greker blir du, du fødes ikke som en. Jeg er ikke enig, og det er bare ett uttrykk, ikke alle tenker sånn. Ja, jeg bruker hendene mer, snakker mye høyere, blir fortere sint kanskje, men i bunn og grunn er jeg norsk. Det jeg lærte på skolen og hjemme, speider, kor og andre aktiviteter, formet meg. Livet på Røa, mitt barndomshjem, kirken, årene på Voksen skole, de er grunnpilarene i livet mitt. Da jeg flyttet til Kreta, var jeg 25, ganske moden og sterk, likte å utfordre meg selv, var uredd og nysgjerrig. Samtidig var jeg litt reservert, det har jeg alltid vært. Det var jo et liv på siden av det greske de første fem årene i Sitia. Når du ikke snakker språket, ikke kan lese avisen, følge med på nyhetene,...
Kommentarer
Legg inn en kommentar