Flere ferjeturer i Hellas.

 

Teltet vårt hadde vi alltid med

Jeg lovet at jeg skulle skrive mer fra reisene våre med ferjer rundt i Hellas, så her kommer del to. Del en finner du her, nå også med bilder!

https://audoymyr.blogspot.com/2021/05/yhopping-april-og-mai-1983.htmlVi reiste til Norge og var i Risør hele sommeren. Jeg sa opp leiligheten jeg leide, fikk plassert møbler og ting i en kjeller, og satte kursen for Hellas igjen. Lille Stine som hadde fylt tre år, lengtet hele sommeren til Sitia og Viktoria. Her var vi med fire besteforeldre, mange tanter, onkler og pappa, men hun lengtet "hjem"!!

Jeg hadde fått snakket med sosialkontoret at jeg kunne bo i Hellas, og få trygden min utbetalt med sjekk hver måned. Men jeg hadde tenkt at vi skulle prøve en annen øy enn Kreta. Jeg ville se om vi kunne trives bedre andre steder. Vi fløy til Aten midt i august, lite visste jeg om det kaoset som var på flyplassen! Vi måtte jo bytte fra den internasjonale til den nasjonale, og der var det helt pakket med folk som skulle reise innenlands. Jeg gikk til en luke og spurte om jeg kunne fly til en gresk øy. Ja, det var bare Mytilíni svarte damen. Ok, et barn og en voksen. Jeg ante ikke hvilken øy vi skulle til, men gikk glad og spent på flyet. Vi ankom Lesvos og tok en buss ut av byen til en strand jeg fikk anbefalt. Her satte vi opp teltet vårt og koste oss. Eieren av tavernaen vi spiste på insisterte på at vi måtte bo på et rom hos henne, hun likte ikke at Stine lå i telt! Jeg gikk med på det under tvil, men likte ikke å være uhøflig. Stine maste hele tiden om å reise hjem til Viktoria, så vi endte opp med å ta båt hele veien fra Lesvos til Sitia. Lykkelige lille treårige Stine sprang glad rundt på båten, og gledet seg veldig. Vi sov på dekk sammen med andre ryggsekkturister. Jeg hørte mange rare samtaler rundt meg på engelsk, tysk eller skandinavisk. De snakket om hvor varmt det alltid var i Hellas, et land uten årstider, uten grønt gress eller regn. Ja, ja, tenkte jeg da, selv på Kreta snør og regner det om vinteren og det grønt overalt. Men jeg blandet meg ikke inn i andres samtaler. Jeg elsket å reise med ferjer rundt om, følelsen av å komme til små øyer hvor "hele" øya kom til havna for å ta i mot varer og  familie eller turister. Selv om det var natt. Jeg har sett veldig mange havner!

på reise med Stine på gresk øy,

Våren 1985 kom vi oss tilbake til Halki. Vi tok ferjen fra Sitia som var innom Kassos og Karpatos og så la til i havna på den lille øya. Vi lå i telt denne gangen også, men skulle være lenger enn sist. Stine var blitt 5 år og skravlet i vei med barna på øya.

Stine danser på taverna,

stranda vår på Halki,

Vi fikk venner og nøt livet. En lørdag var det Eurovision Songcontest  fikk jeg vite. Vi kikket litt på, men jeg måtte gå til teltet og legge Stine. Jeg hadde aldri vært så fan av Grand Prix som det het da jeg var ung. 

Halki 1985

Neste morgen ble vi møtt med glade rop da vi kom ned til byen: Dere vant!! Norge vant!!! Hva? Jeg var helt sjokkert, hadde jo ikke fulgt med eller hørt om Bobby Socks! Ja det glemmer jeg aldri du!!!

Men vi skulle videre, tilbake til Sitia. Jeg kjøpte billetter på reisebyrået. Båten går i morgen klokken ni sa han. Jeg hadde bare sett ferjer om kvelden, og selv kommet om kvelden, og var sikker på at vi skulle reise om kvelden. Vi var på vei ned til havna for å spise frokost på kafe, da jeg så ferjen komme inn! NEI, hjelp, det var den vi skulle med!!!

Ikke noe å gjøre med det, neste båt gikk om fem dager. FEM DAGER!! Jeg var i sjokk. Det gjør vel ingenting, sa reisebyråmannen. Nå kan dere kose dere her hos oss til neste uke! 

Heldigvis hadde jeg litt penger igjen og vi bodde jo i telt og sparte hotell-utlegg. Vi ble tatt godt vare på, og jeg var klar i havna i god tid før båten til Kreta kom neste gang!

Senere dro vi flere ganger til Tyrkia via både Samos og Rodos, alltid med den vanlige ferjen fra Sitia.

på Rodos med venninne fra Risør,

Vi likte disse turene, men den helt til Samos var i lengste laget synes jeg. 25 timer eller noe sånt i lugar som stinket bensin og mye bølger. Veldig praktisk med den ferjen som var innom så mange øyer. Vi gikk bare ned i havna i Sitia og tok den ut i verden! Dette var før Stine begynte på skolen, og før vi flyttet til Hania. 


Kommentarer

  1. Artig lesning 👍 tenk at vi kunne reiste rundt uten mobil telefon og google. Hoppe på en båt eller et tog. For en herlig frihetsfølelse.

    SvarSlett
    Svar
    1. ja vi tok det som det kom og opplevde alltid noe nytt.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Koronahverdag.

Nytt fra Kreta

Ukesrapport

En bytur i juni

Planer for sommeren 2021

Helg i Maleme

Feiringen av Kampen om Kreta

Åpning av turismen 2021

Øyhopping april og mai 1983