17. november og dens historie og sanger.

Jeg sitter her i huset mitt i Maleme i sofakroken og ser på tv. Det regner og blåser ute og temperaturen har sunket betraktelig. På tv er det et program med musikk fra juntatiden. I morgen er det 45 år siden studentopprøret som startet 17. november 1973 på det Polytekniske skolen ved Universitetet i Aten og var begynnelsen til juntaens fall. Dette er en av de store dagene i Hellas. Hvert år markeres denne blodige dagen. Du kan lese om den her i bloggen : https://audoymyr.blogspot.com/2013/11/17november-gresk-merkedag.html

Dette skrev jeg den aller første 17. november jeg skrev blogg. Tenk det er 5 år siden!!

Det var en brutal dag og de mange dagene som studentene hadde okkupert høyskolen. Det var et meget blodig opprør med tanks og 23 døde, både studenter og forbipasserende. En norsk kvinne døde også på gata i Aten denne første dagen.
Tragisk at det ble en så blodig start på juntaens fall. FRIHET er det viktigste er moralen, og det man forbinder med militærjuntaen. 

Jeg husker da jeg kom til øya i 1983, og de hadde 10 års markering for studentopprøret. Årene går, men sårene er fremdeles åpne i den greske folkesjelen. Legger inn noen av de viktigste sangene fra juntatiden, men det er hundrevis av dem. Jeg har valgt dem jeg kjenner best, og vet at er viktige. Først en av Theodorakis viktigste sanger fra juntatiden. Imaste dio, Είμαστε δυο, Vi er to. Vi er to, vi er tre, vi er tusen og tretten synger han. Vi er mange som står sammen ville han si.

Jeg skrev jo litt om alt dette i innlegget om likheter og forskjeller mellom nordmenn og grekere. Det ble skrevet uendelig mye musikk i disse 7 årene, Ta petrina hronia Τα Πέτρινα Χρόνια  som de kalles, det betyr Steinårene. De aller største komponistene har skrevet musikk og poeter og tekstforfattere har skrevet disse politiske sangene. Senere er det skrevet mange bøker, tv-serier og teaterstykker fra disse årene. De var jo forbudt å høre eller synge disse sangene under juntaen, men den ble allikevel spilt, sunget og hørt overalt. Alt som ble skrevet ble jo sensurert, men de fikk ikke alltid med seg den skjulte meningen i sangene.
De hadde noe de kalte boat, som var små, mørke buler hvor man innerst inne i lokalene sang og spilte den forbudte musikken til Theodorakis, Ksilouris, Hatzidakis, Savvopoulos, Loizos, og mange flere. Ksiloris Ξυλόυρις var en sanger fra Anogia her på Kreta, som brukte tradisjonelle sanger fra Kreta som kampsanger, og folket elsket ham. Sangene sto for kreternes kamp mot tyrkerne, tyskerne og juntaen. Dem mest kjente av sangene han sang, er Pote tha kani ksasteria. Ποτέ θα κάνει ξαστερία. Når blir det stjernelyst. Vakker sang som er på en måte Kretas nasjonalsang i dag: Den er fra Omalos, og sies å være fra opprøret i 1821. Her synger man ikke direkte om politikk, så den ble ikke forbudt, men folk sang den som en kampsang.

I dag lærer barna disse sangene, og de blir hørt mye. Bikan stin poli i ohtri, Βήκαν στην Πόλη οι οχτροί, Fienden kom til byen, handler om juntaens start.

Theodorakis sang heter De første døde Οι Sterke sanger med mye sorg og smerte i.
I morgen blir det som alltid demonstrasjoner over hele landet. Mange unge anarkister tar opp kampen mot uro-politiet og det blir alltid gatekamper med tåregass og køller på denne viktige dagen. Veldig synd, t- banestasjonene i sentrum stenges og det er politi overalt i sentrum av hovedstaden, og ved inngangen til Polytekniske hvert år.
Folk kommer for å legge ned kranser og minnes de døde studentene.

Manos Loizos sang denne flotte sangen som heter "O dromos ehei tin diki tou istoria", Ο δρόμος έχει την δική του ιστορία. Veien har sin egen historie. Om ungdom som turde å skrive de forbudte ordene FRIHET ΕΛΕΥΘΕΡΙΑ på veggen. Dette er en av de moderne klassikerne som alle barn i Hellas lærer på skolen. Frihet er den største gaven er nasjon kan få!!