Syklistene ankommer Platanias!!

Nå har vi fulgt Stig og Bendik i tre uker fra starten i Bergen, til de ankom Hellas i forskjellige innlegg. I morges kom de endelig syklende ut til hotellet Troulakis Village hvor familien, venner og Troulakis familien ventet på dem. Selv kom jeg ut senere på dagen, og traff dem i kafeen ved bassenget. Jeg har "lånt" bilder fra FB gruppen deres og tatt bilder selv i dag, endelig!!!
Jorgos, Maria, Kostas, Pavlos Troulakis og syklistene ved målet,




















La oss ta turen helt fra starten. De startet fra Bergen den 5. juni med en avskjedskomite av venner og familie:
Hvorfor syklet de hele denne lange veien istedet for å ta fly som alle vi andre gjør? Vi snakker om familien Clausen som består av far Bendik, mor Elisabeth, sønnen Stig og døtrene Cecilie og Cathrine. Far, sønn og datter Cathrine har sykdommen Retinitis Pigmentosa som angriper synet. De blir langsomt blinde og er en arvelig sykdom dessverre. Cathrines syn er mest aggressivt angrepet og hun ser meget dårlig. Det finnes foreløpig ingen terapi eller inngrep som ved andre øyesykdommer, og familien tenkte at dette måtte de gjøre noe med. Filosofien til familien er at det som ikke tar livet av oss, gjør oss sterkere. De står respekt av hele familien.
guttene og støttespiller Elisabeth,

hvile ved bassenget endelig,



Dette med å sykle til inntekt for sykdommen som kalles RP, har de tenkt på i to år, planlagt i ett år, og spart til i seks måneder!!!
Dette var planen, og de klarte det,



Stig på 29 og Bendik klarte turen uten store problemer eller uhell. De kom fram etter tre uker som planen var, og støtteapparatet ventet først hjemme,og senere på hotellet.
De har fulgt dem tett, og Cecilie har skrevet om dagsetappene på Facebook gruppen hver kveld etter samtale med gutta. De kalte seg BOA team for RP med mål å samle inn penger som før sagt. Innsamlingen fortsetter hvis noen vil gi til forskningen og gi håp til de unge om en bedre framtid. Du kan også lese om turen på denne gruppen BOA team for RP.
Styrke, samhold, støtte og kjærlighet karakteriserer  denne familien. Sjelden har jeg skrevet noe her i bloggen som har rørt meg mer. Jentene ville ikke være med på bilder.
syklene er plassert på verandaen,

her med traileren og min Jorgos også

De ser ikke på sykdom eller vanskeligheter som problemer, men prøvelser som livet gir oss for å bli sterkere. De står sammen gjennom alt.
Her ser du kartet over turen og landene de syklet igjennom:





Legg til bildetekst
Det gikk greit hele veien, men i FYROM ( Makedonia), hadde de problemer ved inngangen til en tunnel. De fikk vite at det var forbudt å sykle i gjennom tunnelen. En politimann fortalte dem at det var forbudt å sykle på veiene etter tunnelen også. De fant en lastebilsjåfør som gikk med på å ta dem med igjennom tunnelen, men under tvil og han var ikke sikker på at han ikke ville bli ranet!! Hadde de ikke vært fra et nordisk land, ville han aldri ha tatt dem med!! Inne i tunnelen ventet politiet tydeligvis for å se om de kom syklende!!
De fikk sitte på helt dit hvor det var tillatt å sykle igjen,og kom seg dermed dit de skulle raskere og enklere.
På vei mot Pireus gjennom fastlands Hellas, mistet de landsbyen de skulle overnatte i. De fant allikevel et sted å overnatte. Til slutt kom de fram til Pireus, her ser du Stig som sykler de siste lange etappen, og som nyter en øl i Pireus mens de venter på å gå ombord på fergen til Souda.
siste etappe før Pireus,
venter på båten,
farvel til fastlandet,




















I morges ankom båten 05.15. De syklet opp til Platanias og velkomstkomiteen som møtte dem ved inngangen ser du her:
blomster og flagg, her med Maria og Elisabeth,


frokost med familie og venner,
Jeg bøyer meg i støvet for disse guttene. Psykisk styrke, enorm styrke i både hodet, hjerte og i bena deres!!! Nå er de altså her, og hviler ut med jentene ved bassengkanten på Troulakis Village!!! Dere får en rapport fra hotellet og søsterhotellet Troulakis Hotel i neste innlegg.
Hva synes du? Fortjener ikke disse flotte sterke menneskene all den støtte og oppmerksomhet de kan få? Jeg håper at du er like imponert og rørt som meg. Og lettet over at de er framme og over at alt gikk bra!!!
vinnere!!
Lykke til videre alle sammen!!! Tusen takk for at jeg fikk treffe dere og at vi fikk en prat!!
Du husker kanskje at jeg har jobbet en sommer på hotellet og vi husker hverandre fra den gangen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hjemme igjen.

Siste dagene i mars

Spilia

Nyheter

Aprilsøndag i havna

Småprat

Imbros ravinen

Hippiene på Matala stranda.

Kathara Deftera i Nea Hora

25. mars Hellas nasjonaldag