Translate

Translate

Translate

tirsdag 12. desember 2017

Tanker omkring helse

I går gikk jeg på kino med Katerina og så en flott film som heter Kattene i Istanbul. Mange katter som blir matet av mennesker som elsker dem. De sa at dyr gir dem kjærlighet og ro, og er deres lykkepiller. Det samme sier alltid min kjære Jorgos. Han elsker dyr, og de gir ham ro i sjelen.
Jorgos traff en ponni i går i Zourvas,
Jeg tenker at jeg er heldig som er så pass frisk som jeg er. Jeg kan gå, svømme, se, høre, reise, guide, osv.osv. Jeg har hatt helseproblemer hele livet, men ikke noe virkelig alvorlig. Bortsett fra hodepine siden jeg var 17, min ufarlige men utrolig slitsomme følgesvenn i alle disse årene, har jeg hatt problemer med tarmene siden jeg var barn. Jeg tar koloskopi og gastroskopi, er vanligvis under kontroll, passer på hva jeg spiser og drikker.
For en måneds tid siden, hadde jeg voldsomme magesmerter og krøp til legen, som sendte meg til legevakten på sykehuset her. Jeg fikk god hjelp, ble tatt vare på, og fikk stoppet en tarmslyng.
Så ble jeg sendt videre til all verdens prøver her i byen, og har nå endelig fått alle svarene og vet hva som feiler meg. Jeg har blandt annet magesårbakterier i magesekken. Heldigvis kan det kureres med medisiner og diett. Jeg håper snart å slippe alle magesmertene. Men dette er jo ikke verdens undergang, livet går videre og lettelsen er stor.
I denne tiden har min mann vært på randen av nervesammenbrudd. Han får dessuten alle mine symptomer, og hjelper jo ikke meg akkurat da!
Noen ganger er det å gå rundt å kjenne på en smerte, å ha noen plager man ikke riktig vet hva er, det verste. Hvis man venter lenge med å gå til legen, og så venter på å få tatt prøver, kanskje i månedsvis  og så på svarene kan man bli dårlig bare av all tenkingen. Redsel og usikkerhet i tiden man venter. Man blir redd og tenker at det kan være noe alvorlig, noe man kan dø av. Redselen for leger og resultat av prøver skremmer de fleste av oss fra å oppsøke lege. Min mann er en av dem han tror at han har dødelige sykdommer men tør ikke å gå til legen. Som du kanskje husker har vi mistet en svoger av magekreft og svigermor av brystkreft. Logisk sett burde han nettopp derfor gå til legen å få sjekket opp kroppen, men han er redd for svaret og går derfor IKKE til legen. Koloskopi tør han ikke ta, selvom legene sier at han bør det. Dermed innbiller han seg inn at han har kreft og han er nok ikke alene her i verden. Er det mest menn som er redde for leger og sykehus, eller er det noe jeg innbiller meg?
Vi besøkte Rune på sykehuset forrige uke, han hadde fjernet prostataen sin og Jorgos var sjokkskadd. Rune følte seg bedre siden operasjonen endelig var over, og han sier at han føler seg trygg på sykehuset, ( vi snakker om det offentlige). Men sykepleiere er det mangel på, så lenge man godtar det, og finner en løsning selv, går det bra. Han er hjemme igjen nå, og håper å bli helt frisk. Men han har gått igjenom en tøff tid mens han ventet og var redd. Vi er heldige som bor her, sa han til meg, og jeg er enig. Her går det fortere enn i Norge, og legene er flinke og det finnes veldig mange spesialister. Rune har også prøvd to av de private sykehusene, og er fornøyd. Elisabeth sliter med kroniske plager og har sine leger hun går til. Livet er bedre her, tross alt.
Jorgos kom seg til legen etter å ha besøkt Rune, og alle prøver er ok. Jeg har fått mine svar og kan slippe tankene og alle søk på Google (man kan jo bli syk bare av å lese om alt det som finnes av sykdommer og diagnoser). Når man ligger hjemme på sofaen har vondt, synes synd på seg selv, leser om sykdommer tror man det verste og har det bare fælt. Ingen energi, ingen glede. Det  er forferdelig når man ingen svar får og aldri finner ro i sjelen.
Nå som jeg har fått mine svar og ventingen er over, selv om ikke smertene er borte føler jeg meg mye bedre! Det er viktig å passe på seg selv, gå til legen hvis man har problemer og ikke la seg trykke ned av vonde tanker. Får vi dårlige nyheter, så må vi kjempe videre så lenge vi kan og holde motet oppe så godt vi kan, men lett er det ikke!! Psyken er en viktig del av helsen. Ingen føler seg bedre av å ligge på sofaen å synes synd på seg selv og innbille seg alt mulig. Husker du Munchhausen  som heiste seg selv opp etter håret?? Det hjelper å dra seg selv etter håret opp av hengemyren. Men da kan man trenge litt hjelp av venner eller familie. Jeg har fått maaaange diagnoser opp igjenom årene, vanskelig ofte, men det meste kan man jo få hjelp til. Livet er for kort til at vi går rundt å er redde for det ukjente, det som kanskje ikke er der engang.
Nå skal jeg bare slappe av, reise til Norge på søndag og ta en sterk antibiotikakur når jeg kommer hjem.
med min venn Ektor, alltid i armkroken,
Livet uten kreft og andre dødelige sykdommer hadde vært fantastisk, men dessverre er det ikke sånn. Heldigvis kan mye unngås ved forbygging.
Jeg håper at du som leser dette er frisk og rask, eller i alle fall har livet ditt under kontroll. Gled deg over venner, familie, natur, musikk eller hva som hjelper deg ut av depresjoner og sykdom og nyt julen. Er du syk så håper jeg at du har hjelp av noen som du kan snakke med, det er viktig!!Vi snakkes.