Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 43 år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Familievandringer
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Jeg har lovet deg et nytt innlegg fra Sitia, og det får du, men først dette fra ukens vandringer! På mandag klokka 15 da Jorgos og jeg var i vakre Mohlos mellom Sitia og Agios Nikolaos, ringte de fra kontoret og lurte på om jeg kunne ta en byvandring klokka 19!!
Det var en familie på åtte voksne og fire barn som hadde ringt og bestilt tur. Full panikk, hvem kunne ta dem? Vi sa ja, ( sjåføren måtte jo få meg hjem i tide, så han måtte være enig!) og raste hjem på tre timer.
Her ser du hele familien: Bestefar Rao, bestemor Indira, deres døtre med menn og barn og to nevøer. Familien bor i Kanada, men foreldrene er født i India.
Barna var fra fire til elleve og fettere og brødre. Hele familien var veldig positive og glade og det var en fryd å ha dem med rundt. Vi måtte ta det i et rolig tempo så bestemor Indira kunne klare det, og minstemann ble båret en del. Barna deres læres opp til å være med på alle slags aktiviteter, ikke bare på barnas premisser og disse guttene var godt oppdratt, og klaget ikke på noe.
vi forlater GS Tours kontor,
Vi tok en enkel runde uten trapper eller vanskeligheter siden bestemor hadde litt problemer med bena.
Helt på slutten måtte de riktignok ned trappen fra muren som ender opp akkurat midt i tavernaen Strata i Portou gata hvor de hadde bestilt bord, men vi fikk henne ned trappen og plassert ved et bord og hun bare smilte!!
familien plasert på Strata taverna,
Her ser du siden i blokken min hvor Anik på åtte har skrevet ned alle navnene, godt hjulpet av pappa.
Den ene av døtrene sto for bestillinger og hadde funnet hotellet, byvandringen og tavernaen. Hun gikk med telefonen og ordnet opp. GS Tours hadde fått gode kritikker, så derfor valgte hun oss. Jeg lo mye sammen med dem, og nøt selskapet.
På onsdager er det jo alltid like spennende å se om det kommer noen. Denne uken hadde jeg fått vite at to hadde meldt seg på online. Det viste seg å være kusinen til en gammel venninne, med hennes mann fra flotte Senja i Nord- Norge. Thone og Yngve var bare glade for å få en privattur og vi hygget oss denne kvelden. Praten gikk livlig ombåde Kreta, den historie og Senja!
Vi tok hele runden i smug og bydeler, med synagogen, flere kirkebesøk, på fotoutstilling, tur opp på muren på begge sider, nederst ved moloen, og sist men ikke minst, tavernabesøk!!
i den katolske kirken i Halidon,
utenfor Agion Anargiron,
på fotoutstilling,
Første gang denne sesongen. Maten er lokal, stedet rolig på en hverdagskveld, med stemning og god service.Tavernaen heter " I Avli ton Thavmaton" som betyr, Undrenes gård,som i gårdsplass, hage.
på den lokale tavernaen i Splantzia,
vi fikk youghurt med syltet appelsin etterpå
Vi håper på mange flere kvelder der med vandrere fra alle land.
Ikke glem forøvrig at GS Tours arrangerer tur til Douliana, Almirida og Fres på mandager på dagen ( med meg), og matlagningkurs på kveldene. Man må jo være minst fire for at det skal bli tur, så finn noen venner og meld dere på!! Les mer på min side: http://hverdagsliv-pa-kreta.webnode.com/
eller her:
https://fabulouscrete.com/tour/douliana-almyrida-nature-walk/
https://fabulouscrete.com/tour/cooking-lessons-the-real-cretan-cooking-experience/
I år er det 43 år siden jeg ankom øya med min da 2 1/2 år gamle datter Stine. Vi ankom en tidlig morgen i begynnelsen av februar i 1983. Da hadde vi reist i 10 dager gjennom Europa med tog og båt. Tidlig morgen i Iraklio steg vi av fergen og gikk bort til busstasjonen og første buss gikk til Sitia, så det ble Sitia! Vi ble 5 1/2 år i der, flotte år, en bra barndom for Stine. Denne byen hadde og har lite trafikk og et fint havneområde hvor vi tilbrakte mye tid. Stine hadde sine venner og jeg mine. Jeg traff ungdommer fra hele verden som var ute og reiste som meg, og unge som hadde slått seg ned i Sitia, enten av kjærlighet eller bare likte seg der. Noen kom og jobbet en periode og dro igjen, andre var etablerte der med familie etter hvert. Gode år, jeg elsket Sitia( det gjør jeg enda) men det ble for kjedelig der for meg og vi flyttet på oss igjen. Jeg hadde bestemt meg for Hania, som jeg fikk anbefalt av greske venner) og vi flyttet hit uten å kjenne noen her i byen. Septem...
Jeg har skrevet om og lagt ut bilder fra den flotte mosaikkstien i Kolimbari før her på bloggen, men denne gangen tenkte jeg et innlegg bare om stien. Jeg gikk den igjen i går sammen med fire nordmenn som overvintrer i Nea Hora: Elin, Steinar, Rannveig og Kjerstin. Det var en ganske grå dag med sterk nordavind, men solen tittet heldigvis fram nå og da og vi nøt turen. Jeg kan anbefale denne turen for de aller fleste. Den er ikke lang, trappene er enkle å gå i, litt opp og litt ned, mye bortover og mange sitteplasser underveis. Man må stoppe opp å lese det som står om hvert mosaikk-kunstverk og det tar sin tid. Utsikten og naturen er flott. På denne tiden er det blomstring også. Vi så til og med en liten orkide. Stien går bort til en gammel hulekirke. Man kan gå avslutte turen derfra, eller fortsette tilbake samme vei og ta av til det de kaller botanikkstien. her tar man opp til resten av turen, tas etterpå, gå hele turen bort til hulekirken først, Den er nyere og ve...
Vi er inne i første uke i mars og verdenssituasjonen er forandret etter Israel og USAs krigføring mot Iran. Det finnes alltid mange som blir redde når en krig bryter ut i et området ikke så langt fra sitt eget land. Her er det uro i forbindelse med Kypros som mulig mål for raketter fra Iran. Hellas har sendt to krigsskip og jeg leser at Frankrike også sender et skip. Det er alltid negative reaksjoner på at vi har en amerikansk basen her. Her om dagen var det en demonstrasjon mot basen. Det ligger jo også en Nato- base her, så en del er urolige. Selv tror jeg ikke at Hania er et mål, men de har styrket sikkerheten i tilfelle terrorattakk mot basene. Vi hadde et amerikansk krigsskip, Gerald Ford her i forrige uke og byen var full av marinesoldater, både kvinner og menn. I fritiden tok en bytur og de var rundt i alle gatene. Dette skipet ligger nå utenfor Israel og det kjennes ikke bra at Kreta på denne måten er involvert. Samtidig ankommer det hele tiden nye båter med e...
Psiloritis sett fra Anogia Sist helg var det skirenn på Kreta. Det arrangeres annet hvert år og er veldig populært, også utenfor Hellas. Rennet heter Pierra Creta og holdes i området rundt Psiloritis Ψιλορήτης ved landsbyen Anogia. Ανόγεια Det var en del nordmenn ed i år også og deltagere fra mange land. 271 deltagere fra 15 land leser jeg. Man bruker randonee-ski, går opp med skiene på ryggen til der rennet starter og kjører ned. Dette er utenfor løyper, det finnes ingen slalåmbakker på Kreta. Det som gjør det så spennende og populært, er måten det arrangeres på, med arrangementer rundt, musikk, dans, raki og masse godt humør. Her er et bilde av Juha som kom fra Bærum for å delta og hans kone Anne Kristin var med uten å kjøre selv. Flere venner av meg som har hus på Kreta var med. Det er tøft at de reiser fra Norge i mars for å delta i et skirenn på Kreta!! Her bilder fra Pierra Cretas egen facebookside: Jeg leser i avisen at Samaria ravinen Σαμαρία var et av d...
På vei til Halepa. Jeg sitter her og skriver på fødselsdagen min. Det regner ute og jeg fyrer i pellet-ovnen. I dag skal jeg bare slappe av og svare på alle de hyggelige fødselsdagshilsenene på Facebook. Jeg ble feiret på søndag og det var en flott dag med strålende sol og hygge i gården. Nå er det lenge siden dere har hørt fra meg, men det er bare fordi jeg har vært travelt opptatt og utslitt etterpå. Min gode venninne fra Sitia-tiden, Helen er her på ferie og vi har vært mye på farten. Hun har med venninnen Sylvia som aldri har vært på Kreta før, og vil så gjerne vise henne rundt. På lørdag møttes vi på gatemarkedet i Splantzia også gikk vi utover til Halepa. Der besøkte vi det Arkeologiske museet og gikk runden om Tabakaria tilbake. Jeg lager et eget innlegg om museet og bruker bildene fra museet der. Søndag skulle jeg ha gjester til middag og hadde store planer om geit i ovnen. Jeg hadde vært å kjøpt inn grønnsaker, drikke osv. Klokken åtte ringte Jorgos fra Platan...
I dag er det Καθαρά Δευτέρα Kathara Deftera rene mandag, dagen da fasten starter. Karnevalet er over, siste søndag var i går med store arrangementer over hele landet. Man spiser tradisjonelt sjømat, reker, blekksprut o.l., belgfrukter, bønnestuing, φασολάδα fasolada er vanlig og grønn salat, artisjokker og χαλβά, halva som er søtt uten egg, smør og melk. Matbutikkene holder åpent bare noen formiddagstimer og mange familier drar på picnic eller går ut og spiser. Drager sendes opp og dette er en typisk familiedag, hvor pappene er med hele dagen. I Άγιοι Απόστολοι Agii Apostoli var det stort arrangement, også kalt κούλουμα koloma med fasolada til alle og musikk. Veldig mange drar dit ut for å fly med drager. Det var en flott dag, med vind nok og sol. Vi hadde rekespagetti i dag og jeg var nede på stranda og fotograferte familier med drager. Her i Maleme var en taverna åpen med bare Kathara Deftera- meny. Det var fullt av folk og biler parkert overalt. Her er bildene mine...
Aller først: Tusen takk for alle de rørende god bedring hilsenene jeg har fått den siste tiden, det varmet. Nå er jeg bra og kan se tilbake på det og tenke på hvor heldig jeg er som har små problemer som går over igjen. TUSEN TAKK!!! Vi er midt i februar og været forandrer seg fra dag til dag. Den ene dagen regner det, neste dag er det strålende sol og varmt, så har vi afrikastøv i luften og kan problemer med vinden som brenner i halsen og vi får støv i øynene. Så regner det igjen og i dag er det vinden som er mest framtredende. Vi hadde 15 grader her i dag, men vinden gjorde at det kjentes kaldere. Det har blåst siden i går, i natt blåste opp til storm her og det var forbud for fergene å forlate Pireus og her ligger det flere store lasteskip ankret opp siden søndag på grunn av vinden. lasteskipet skimtes i sjøen, Den ene dagen går vi uten jakke, neste dag blåser det og kjennes kaldere, så regner det en hel dag. På mandag hadde vi deilig vær og jeg tok Alex med på tur til lekeplas...
I går, søndag var det fint vær, dvs. oppholdsvær med litt sol midt på dagen. Helen leier en liten leilighet her i Maleme Μάλεμε og vi hadde avtalt å gå tur. Alex overnattet og Michelle kom og hentet ham. Hun tok oss med i bilen og kjørte til landsbyen Vrisses Βρύσσες , som ligger sør for Gerani Γεράνι , ikke så langt fra Platanias Πλατανιάς faktisk. dette er en rød og hvitstripet Chania Trails rute, Vi skulle opp på den lille toppen som ligger der og som kan sees fra hele området rundt. På toppen ligger det en liten kirke. Jeg har jo vært der før for 2 år siden og da tok vi turen opp gjennom en liten, men litt vanskelig ravine. https://audoymyr.blogspot.com/2024/05/katsounas-ravinen-agios-georgios.html Denne gangen gikk vi veien opp til toppen. Her er bilder fra veien opp: ser du også et troll? i følge min fuglebok, er dette en hærfugl. Noen som vet? her ses toppen med kirken til venstre, Vel oppe tok vi av til kirken og gikk stien opp. Det er så frodig i år etter mange måneder me...
Vi har kommet til de siste dagene i januar og det er stille her i Maleme. Vi har som alltid lille Alex her tre dager i uken og det fyller jo livene våre med glede og innhold. Jorgos spiller tavli med venner i Platanias om kveldene er fornøyd med livet. Platanias er ikke helt nedstengt om vinteren og det bor faktisk folk her ute som trenger en kafe eller en taverna på vinterstid også. Han liker at han kan hente Alex fra barnehagen og de har et veldig tett bånd de to. Nå prater han i vei, men er i følge barnehagen litt etter siden han lærer to språk. Det tenker vi at ikke er noe problem, siden han da får et "gratis" språk. Jeg jobber med norsken hans. Han forstår alt jeg sier og snakker mer og mer norsk. Vi synger norske barnesanger og ser i billedbøker. Livet i januar er jo generelt stille, men jeg har jo vært så heldig å ha min venninne Nina her også i januar. Nå har hun og vennen reist hjem. Jeg skulle vært med på et terrengløp, Retzakas Trial Run på søndag, men må droppe ...
Jeg tenker på barna og barnebarna mine der oppe i nord, med alle deres daglige små og store problemer som jeg ikke kan gjøre så mye med. Det er alltid en bakside av det å leve langt vekk fra sine kjære. Som mor og mormor synes jeg ofte at dette er tungt, men sånn er det nå engang. Jeg hjelper til så godt jeg kan og vi har god kontakt. Daniel er jo 13 og Sebastian 10 og de har ikke akkurat behov for å prate med mormor så ofte, det forstår jeg godt. Men så har jeg den minste som kommer glad og blid til oss tre ganger i uken og det gir så mye glede. Nå har han lært å si Aud og det sier han ofte. Mine hverdager er fulle av små og store smerter, men jeg har ingen livstruende sykdommer, tar ingen slitsomme behandlinger, er bare lei av disse helseproblemene. Når det så kommer en bihulebetennelse og et vondt kne i tillegg, så topper det seg og jeg føler meg sliten og lei. Jeg måtte søke hjelp for bihulebetennelsen igjen og nå håper jeg snart det er over. Jeg er jo optimist, men noen gang...
Her ser du hele familien: Bestefar Rao, bestemor Indira, deres døtre med menn og barn og to nevøer. Familien bor i Kanada, men foreldrene er født i India.
Vi tok en enkel runde uten trapper eller vanskeligheter siden bestemor hadde litt problemer med bena.
Den ene av døtrene sto for bestillinger og hadde funnet hotellet, byvandringen og tavernaen. Hun gikk med telefonen og ordnet opp. GS Tours hadde fått gode kritikker, så derfor valgte hun oss.
Vi tok hele runden i smug og bydeler, med synagogen, flere kirkebesøk, på fotoutstilling, tur opp på muren på begge sider, nederst ved moloen, og sist men ikke minst, tavernabesøk!!
Kommentarer
Legg inn en kommentar