Translate

Translate

Translate

fredag 10. februar 2017

Noen tanker om vennskap

Hva er vennskap? Hvor mange venner behøver man egentlig? Hvem er våre VIRKELIGE venner? Hva er viktig i et vennskap?
Mange spørsmål, kan jeg svare? Kanskje, kanskje ikke... Jeg liker å tenke når jeg er ute og går, og disse tankene jobber i hodet mitt om dagen, etter at jeg fikk de greske ordene ut av hodet, mer eller mindre.


Hva er vennskap egentlig? Jo vi trenger noen som kjenner oss og forstår oss både på godt og vondt. Noen som ikke misforstår eller går bak ryggen på oss. Som vi kan fortelle alt til, og som kan høre på oss. En som kan hjelpe oss bare ved å la oss få klage litt, gråte eller le. En som kan gi råd eller hjelp når livet er vanskelig. Gode venner bør en også kunne le mye sammen med, ha det gøy med. Hvis du har venner som ikke hører på deg, men bare syter og klager selv, så bytt dem ut!!
Nye venner kan dukke opp der du ikke ventet det, på et fly, på sykehuset eller på et kurs. Bare vi er åpne for andre kan man få helt nye dype vennskap gjennom hele livet, men vi må holde sinnet åpent og lære å dele og å høre på andre!
De beste vennene er ofte dem vi ikke ser så ofte, hvor vennskapet holder gjennom avstand fordi vi forstår hverandre på en spesiell måte.
Som barn og ung kan venner bety alt. Mange venner betyr at man er populær, få venner at man er upopulær. Hormonene svinger og vennskap er viktig og mange bruker all sin energi på å være venner med de "riktige".
Senere i livet har man mulighet for å velge bort venner og bare søke etter venner som virkelig betyr noe for en, ikke bruke opp så mye energi på dårlige venner. Livet går i ring og vi finner ofte tilbake til barndomsvenner som kan bety mer i eldre dager enn som barn. Barndomsvenner betyr noe spesielt når man begynner " å gå i barndommen". Noen som kjente en som barn, familien, lærerne og de andre på skolen, i fritidsaktiviteter osv. De viktige årene da vi ble formet. Senere mister mange av oss disse vennene, eller velger dem bort, flytter og mister kontakten. Så treffes vi i et bryllup, en skolefest, et jubileum osv og finner ut at her har vi en som forstår oss på en annen måte, en som også var der den gangen som deler barndoms og ungdomsopplevelser. Anne Kristin har jeg vokst opp med i Frikirken og ungdomskoret Angelos og jeg gleder over vårt vennskap. Hun var her i oktober og vi hadde en fantastisk tur rundt Almirida og fikk pratet i timesvis!!
etter turen i Almirida,
Selv har jeg truffet mange mennesker i gjennom et etterhvert langt liv. Fra barndommen på Røa, i Frikirken. i speidern, på folkehøyskole, i årene i Risør med og uten min datter, årene i Sitia og her i Hania.
Jeg har ofte kjent at alt for mange forsvant ut av livet mitt, de flyttet videre eller jeg flyttet. Julekortlisten  ble lengre og lengre, mens jeg hadde få i nabolaget mitt. Som innvandrer kjente jeg det ofte.
I Sitia fikk jeg to venner for livet, Helen fra Sveits og Lotte fra Østeriket. Vi traff hverandre på Viktorias pensjonat på 80 tallet og har fulgt hverandre siden, men på lang avstand.
Jeg har vært i Helens bryllup og hun i mitt, jeg var gudmor for hennes datter Kim og be invitert i Kims konfirmasjon i Sveits. Lotte har jeg besøkt flere ganger i Wien, men oftest kommer hun hit.
Disse vennene kjenner meg og Stine fra tiden i Sitia og er veldig viktige for meg, men SÅ lagt borte! Vi sees sjelden dessverre men holder alltid kontakten.
Lotte med datter i Sitia i 1985,

vi camper på stranda Agia Fotini i 1986,

Helen på besøk i Sitia med datteren Kim i 1987,
Mine aller beste venner bor i Lillesand, Alan og Anne Marie kom fra Danmark til Norge i 1978 og vi traff hverandre i Risør. Vi har flyttet og fått mange barn etterhvert (seks) og fire barnebarn tilsammen og treffes enten her på Kreta, i Risør, Lillsand eller Oslo nå de siste årene. Anne Marie og jeg kan sitte med en kopp te og mimre og samtidlig snakke om de fantastiske barnebarna våre som er omtrent like gamle og bare gutter! Barnebarnas foreldre er også like gamle og har jo kjent hverandre hele livet. Vi elsker det når barnebarna våre blir venner også! Bryllup og barndåp er det vi deler nå om dagen!
Anne Marie og Alan i Georgoupolis i 2015,
Da vi hadde klassefest på Voksen barneskole i 2015, traff jeg igjen gamle klassevenninner. Så herlig følelse! Jeg sluttet på skolen etter ungdomsskolen og gikk på gymnas på andre siden av byen så flyttet tidlig fra Oslo, og vi mistet tidlig kontakten. Men i dag er noen av dem blitt viktige for meg igjen. Da stikker Tina seg ut!! Vi fant ut at vi har masse felles og kan prate om alt mellom himmel og jord og er stort sett enige! Var ikke særlig tette i barndommen. Hun og mannen var her i august og vi hadde to hele uker til å skravle!! Herlig!
Tina, Morten og Jorgos i Sougia i august,

Sidsel kjente jeg da jeg jobbet på barnehjemmet Alfredheim i 1973.Hun hadde kommet fra Moss til hovedstaden og traff min storesøster Liv og meg på barnehjemmet. Vi ble veldig nært knyttet og Sidsel be som en fjerde datter hjemme hos oss på Røa. Senere hadde vi mye kontakt, men så mistet vi kontakten helt fram til fars begravelse i 2011. Siden har vi hatt mye kontakt både her, hun og kona Kajsa kommer to ganger i året, og hver gang jeg er i Norge treffes vi mye. En viktig del av mitt liv og mine venner er Sidsel og også Kajsa. Godt at vi fant tilbake til hverandre!
søster Gro, Michelle, Sidsel og Kajsa på besøk hos oss,
Som du ser bor alle disse langt fra meg. Ofte kan det føles ensomt, de er ikke der når jeg trenger dem. Det å chatte på Facebook eller å snakke på telefon eller skype er ikke det samme.
Jeg har en god venn her i nabolaget, min gode venninne Katerina. Vi traff hverandre da barna våre Tonia og Paris gikk sammen på gymnastikk som 3 åringer! Nå fyller de 23 i 2017 og vi kan feire 20 års jubileum!! Vi har mange hunder og katter, barn i samme alder og mye felles. Vi elsker å gå turer med hundene, gå på kino og prater i ett kjør!
Katerina, Jorgos og meg med to av døtrene våre Melina og Michelle i jula,
Bendik, Elisabeth og barna, nye venner fra Bergen!
meg og Guri i Alikianos
Guri og Bjarne,
Ved siden av disse har jeg fått nye gode venner etter at jeg startet å skrive blogg og være guide. Noen av dem har blitt spesielle venner som Elisabeth og Rune, Guri og Bjarne, og jeg gleder meg over at Guri og Bjarne planlegger å flytte ned hit, så kan vi treffes oftere!
på besøk hos Elisabeth og Rune,

på tur til Agia,
Facebook venner har jeg nok av, gode støttespillere, gamle venner og mange nye, mange bekjente, men bare en hverdagsvenn. Jeg er mer enn fornøyd, lykkelig over alle de jeg har truffet gjennom livet og hatt den ære å kalle venner. Jeg har flyttet masse rundt, og mistet mange venner av den grunn. Noen venner glir ut av livet ens, andre blir en uvenner med. Sånn er livet. Noen finner en tilbake til. Jublieum eller facebook kan hjelpe der.
Tor Arne og Unni, ivrige vandrere og venner,
I bunnen av mitt hjerte er jeg glad for de jeg kan telle på en hånd. For meg personlig er det viktigere å ha 5 gode venner, enn 50 bekjente perifere venner. Kanskje har jeg ikke så stor omgangskrets, ikke 100 å invitere til 60 års dagen, men de vennene jeg har, betyr alt for meg! Jeg er helt eksepsjonelt heldig å leve sammen med en som også kan være en venn for meg! Jeg trives med samlivet og behøver ikke å føler meg ensom i hverdagen heldigvis! For meg er Katerina og Jorgos nok i hverdagen, mer enn nok.
Til alle dere som jeg ikke nevnte ved navn: Du vet hvem du er, og at jeg setter pris på vårt vennskap!
Vi trenger venner i livet vårt, men vi må ta vare på vennskapet, dyrke det og lære oss til å lytte til andre hvis vi skal få riktig gode venner. Vi kan ha mange venner som er langt borte fra oss, men alle trenger i alle fall EN god venn i hverdagen tror jeg. Ofte kan det være din partner eller søster eller bror. Det kan være slitsomt å finne nye venner, akkurat som å finne ny kjæreste. Mye prøving og feiling, mange skuffelser og svik. Hold på de gode vennene! Og kan du telle dem på en hånd er du heldig!!
Petter og Inger nye gode venner, men jeg kjente Petter fra barndommen,
Jeg beundrer mine døtre som tar vare på sine barndomsvenner og dyrker vennskapene på en flott måte! Det er noe spesielt med venner som en har voskt opp med i en aller annen fase i oppveksten.

Livet er dyrebart og gode venner gir livet mening og fargelegger det. Takk til alle mine venner som fargelegger livet mitt på alle slags måter! Mange av dem kan du lese om her på bloggen.       Dagens bilder er alle fra bloggen.