Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Vinter på Omalos
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Snømann på Omalos platået,
Det var et annet ønske jeg hadde, det med en tur opp til Omalos igjen. Jeg så flotte bilder med masse snø i avisen, på Facebook og drømte om en tur dit.
Søndag er en passe dag for biltur og vi dro avgårde i går formiddag.
over 100 meter,
nærmer oss,
fjellene med Gingilos skimtes,
og platået,
Snakk om flott dag, det var strålende sol der oppe mens temperaturen lå på -2 til 3 grader. Platået ligger på 1200 meters høyde.
Vi kjørte helt opp til enden av veien Xiloskala der ravinen starter.
Gingilos,
her starter Samaria ravinen,
Her ligger majestetiske Gingilos 1980 moh og Volakias 2116 moh etter hverandre høyt over Samaria ravinen. Jeg var oppe på disse toppene siste gang for 10 år siden og da kjente jeg det så i knærne de siste timene nedover at det ble siste topptur på meg.
ravinen langt der nede,
Jeg har vært oppe på flere topper over 2000 meter og gått ravinen 4 ganger, men knærne setter en stopper for sånt. Nyter å se dem nedenfra!
Hvis du vil besøke restauranten Xiloskala, så ligger den på toppen der stien til Gingilos starter. Litt dyrt, men veldig autentisk og god mat, fantastisk utsikt og flotte lokaler. Vel verdt pengene mener nå vi og mange med oss!!
dette er også Kreta!
så vakkert sted,
hyggelig lokale,
utsikt til Lefka Ori,
fyr på peisen,
lam med stamnagati og bakte poteter med mizithra og kalisonia med horta,
votter til tørk ved peisen,
Sfakianipita og urteteen malotira med honning,
mmmm,
utrolig utsikt fra balkongen ned i ravinen,
Jeg gikk ned til tavernaene i begynnelsen av sletten, og nøt turen i kaldt men klart tørt vær, men glitrende topper og hvit snø overalt! Vakkert og stille her oppe om vinteren, det må sies.
veien ned igjen,
i -2 grader,
fjellene i bakgrunnen,
folk på vei ned igjen fra dagstur,
veien ned mor sletten,
like greit å skli ned fra Kallergi,
Fjellklubbens hytte Kallergi ligger på 1600 meter over Xiloskala og har en fantastisk utsikt. Fra Kallergi kan man fortsette inn over Lefka Ori, og ta flere topper. Veien går til Askifou hvor vi var forrige søndag, eller Anopolis over Loutro.
oppr på toppen ligger fjellklubben EOSs hytte,
I vinter har veien opp dit vært ubrøytet og stien er nesten ufremkommelig, men noen var der på søndag, du ser dem på vei ned skråningen. Noen skled ned, så vi fra restauranten!
her går stien opp til Kallergi,
Her kan man se hvor stien og veien går.
En ivrig paraglider hadde gått 3 1/2 time opp i snøen og gled ned igjen! Litt av en tøffing du!
Noen fine dager på stranda i Maleme Tiden går og september nærmer seg slutten og høsten er på vei her nede. Vi har lavere temperaturer og det er bra. Sommeren er lang og het og det kjennes bra å ikke svette utendørs hele tiden. Jeg kjenner også at temperaturen i sjøen har sunket litt. Skolen er jo i gang og lille Alex har begynt i barnehagen! Den første uken var han der litt hver dag, og nå i andre uken har han begynt å være hele tiden 9.00-14.00. Vi hentet han i barnehagen i går, han var så blid og fornøyd. Koselig for ham å ha andre barn å leke med. De han er i gruppe med, er alle under 2 år. Alex fyller jo 2 i desember. Jeg merker at jeg passer en liten kropp, som smitter mormor hele tiden. Nå er jeg forkjølet igjen, for n`te denne høsten. Det går jo over, bevare meg vel, men kjedelig er det. Denne sesongen har jeg vært heldig å har hatt masse besøk, det fortsetter utover i oktober og november også. Det er trivelig med besøk her ute i Uglehuset. En dag jeg hadde vært ut...
I går fikk jeg med meg Grete og Arne, tante og onkel til min datter Stine, på tur til Kolimbari . De tok bussen fra byen og jeg kom på i Maleme . Bussen går jo ut dit og vi hoppet av ved stranda. Så tuslet vi bort til det flotte Gonia klosteret , hvor vi også besøkte det interessante museet i kjelleren. en kanonkule fra 1867 står i veggen som minne om tyrkerne, enda en kanonkule, Det har vært veldig ustabilt vær de siste dagene, litt regn, litt sol og så regn igjen. Det var fint mens vi gikk rundt ute, men det regnet mens var inne på museet. Så kom solen fram igjen og vi gikk enda litt lengre bort, forbi Det ortodokse akademiet . Her starter den fine mosaikk-stien . I går traff vi på noen av dem som er med på det frivillige arbeidet med å lage stien: De er fra flere europeiske land, men for det meste tyske har jeg inntrykk av. Vi hørte dem jobbe litt lengre opp i høyden. Og her sees flere som jobber med steinen som skal brukes: Noen inntrykk fra turen vår: denne er ny av år...
Du leste kanskje at jeg var i et bryllup i Aten for noen dager siden? En del av familien fra Australia er på ferie på Kreta og vi hadde avtalt å møtes i går ettermiddag. Vi møttes i byparken Kipos og Michelle og Alex kom også. Det er Emma med sine tre barn, Lucas, Georgia og lille Olivia og mannen Peter. Emma var tenåring da de flyttet tilbake til Australia og hun husker veldig mye fra de årene de bodde her. Michelle kjente henne de 6 første årene av sitt liv og husket derfor ikke like mye. De syntes at det var artig å treffes igjen. Mange minner dukker til overflaten i mitt minne fra disse årene på 90 tallet. Her er de sammen med Michelle og Alex. Vi fulgte Michelle og Alex hjem, før vi gikk ned til småbåthavna der min Jorgos ventet på oss på Glossitses. Vi hadde en veldig hyggelig stund med masse god mat av alle slag, ungene til Emma spiste sjømat. Selv minstemann Olivia spiste kalamarakia. De hadde vært noen dager på Loutro, som Emma husker fra sin ungdom her og vi snakk...
Oktober er her og vi har fått høstens første skikkelige regn. Det trengs veldig med regn her på Kreta nå, det er veldig tørt. Jeg forstår jo at det ødelegger for alle dem som har kommet hit på høstferie nå om dagen, men har man lest seg litt opp før man drar, så er det vel ikke så overraskende. Det merkes at det er høstferie i Europa og det er mange skolebarn på ferie her nå. I går tok jeg bussen inn til byen med Alex i 17-tiden og det var ganske mange norske og danske barn på bussen. Alex går jo i barnehage nå, og denne uken var han hele dagen, altså fra 09-14. Papous Jorgos henter mandag, tirsdag og torsdag og de andre dagene kjører han med barnehagebussen som henter og bringer barna. Alle barnehager, private førskoler og skoler har busser som kjører rundt med barna. Vi bor for langt ute til at de kan levere her og Michelle jobber til 18, så vi hjelper til. Det er så hyggelig når han kommer, glad og blid og pratsom. Han skravler i vei, litt norsk, litt gresk og litt egne ...
I formiddag hadde jeg den gleden å få selskap på turen med hundene. Marit hadde sendt meg e-post med spørsmål om å gå tur her ute og vi ble enige om lørdag 20. klokka 11. De kom kjørende fra Plakias på vei mot Paliohora hvor de fortsetter ferien, og tok en pause her i Maleme. Jeg hadde tenkt ut ruten vi skulle gå, så de fikk en fin runde med både litt utsikt og litt daler med trær og frukter. Vi startet ut hjemmefra og gikk oppover mot nabolandsbyen Xamoudohori. Etter en halvtimes tid kom vi fram til landsbykirken og så gikk vi ned i dalen nedenfor. Hundene løp glade i forveien, men ventet alltid på oss. De elsker jo disse turene våre hvor de får løpe i forveien. Jeg tar dem alltid i bånd når vi krysser eller går langs bilvei, men i olivenlundene går de fritt. På denne lørdagen blåste det ganske mye, så det var ikke så varmt å gå. Vi plukket fiken, bjørnebær, druer og avokado underveis. Her plukkes det fiken: i avokadolunden, helt fullt av avokado, Vi tok en ka...
Tenk, så ble jeg invitert i enda et bryllup! I Aten denne gangen, så det ble en liten flytur opp og ned også. Mine gode venner fra Australia faktisk inviterte til deres yngste datters bryllup. De kom flyende den lange veien for å feire. Katy ble ble født på Kreta og føler jeg seg gresk med gresk far. Hun drømte om en bryllupsfest i Hellas og valgte Varkiza utenfor Aten. Vassilis, Carolyn og deres fire barn, bodde i Hania på 90-tallet. Vi var gode venner, hadde barn i samme aldersgrupper og drev en protestantisk kirkegruppe sammen. Den var internasjonal og Vassilis var vår pastor. Vi fikk låne lokaler av den protestantisk greske kirken i byen og mange deltok i kirken fra Kina, Afrika, USA og hele Europa. Vi pleide å spise sammen på søndagene med familiene våre. Etter at familien reiste tilbake til Australia, har vi ikke sett hverandre og det er 28 år siden!! Jeg ble jo veldig glad da de inviterte meg til bryllupet og har gledet meg i hele sommer til å treffe dem ...
De siste dagene har jeg vært i byen to kvelder. Først for å treffe Grete, Arne, Michelle og Alex i byen og så i går kveld for å følge Alex hjem. På onsdag, som var Grete og Arnes siste dag, møttes vi i Splantzia og gikk for å spise på Oinopiio Οινοποιείο uttales Inåpiiå, og betyr vinhandel. Her kjøpte man vin og likør da min mann var barn og butikken ble gjort om til restaurant på 80-tallet. Innvendig har man beholdt inventaret fra den tiden, som du kan se på bildene: Her har de garantert god mat, her spiser byens innbyggere. Den ligger i gaten med minareten i Splantzia, rett bak Agora . Hatzimihali Jiannari Χατζημιχάλη Γιάνναρη heter gaten. Her ligger det spisesteder hele veien på begge sider, men de åpner etter seks. Vi koste oss veldig og lillegutt var i storform. Han hadde vært hos farmor og farfar etter barnehagen, så jeg hadde ikke sett ham den dagen. Jorgos kom på motorsykkelen og var innom en liten stund. Grete, Arne og jeg tok en liten...
Denne lørdagen hadde jeg bestemt meg for å ta meg en langtur alene. Etter alt regnet vi har hatt er det ganske mange sølepytter på disse veiene vi går, noe som hundene så klart elsker. Men elsker jeg at de vasser i sølevann? Nei, så avgjort ikke. ganske store sølepytter noen steder, Nå tenkte jeg å prøve ut noen nye veier og der visste jeg jo ikke hvordan det var med sølepytter. Jeg trasket av sted, været var strålende. granatepler Da jeg hadde gått igjennom nabolandsbyen Xamoudohori , fant den nye veien som jeg prøvde en gang i sommer. det henger fremdeles noen druer her og der, Her tok jeg til høyre i et veikryss, i stedet for til venstre som sist. Nå kjenner jeg jo dette terrenget veldig bra og jeg vet sånn omtrent hvor jeg kommer til å ende opp, men det er bra å prøve nye runder. Jeg er en rastløs sjel og liker nye veier og utfordringer. Jeg møtte en traktor med t blide fyrer, ellers var det stille. Olivenene begynner å bli modne, i alle fall en del av dem og om ikke le...
I dag, den 8. juni, er det den eneste dagen i året at det er lov til å gå i land på øya utenfor nord-kysten, Theodorou Θεωδορού. Grunnen til dette er at den brukes som et trygt sted for de ville geitene på Kreta, Kri-kri, som de kalles. Det er en skogvokter der på vakt hele tiden. Mange kommer i båter og kjører rundt øya, men går altså ikke i land. Øya har ligget der og skremt folk fra Agia Marina Αγιά Μαρίνα og Platanias Πλατανιάς i uminnelige tider. Det kan se ut som et monster med åpen kjeft! Senere anla venetianerne festning der ute, til beskyttelse mot piratene som herjet. De kalte øya opp etter kirken de bygget til den hellige Theodor Θεώδορος. Tyrkerne brukte de festningene de fant og øya som lå der ute ble en bra beskyttelse mot inntrengere. Siden 1963 har øya altså vært brukt som en slags nasjonalpark, eller deler av nasjonalparken rundt Samaria Σαμαριά, hvor vill-geitene holder til. Jeg leser om det hvert år og tenker ofte på å dra, men..... Men tenk, nå har jeg v...
I formiddag tok jeg bussen bort til Platanias for å besøke krigsmuseet fra 2. verdenskrig . Dette er tunneler under jorden gravet ut som oppbevaringsrom for tyskerne. Museet ligger opp på høyden bak gamle Platanias og det er godt merket oppover. De startet arbeidet med å grave i 1942 og de tvang lokale til å grave for dem. Under kampen om Kreta i mai 1941 , falt en tysk fallskjermsoldat ned i Platanias med store skader. Noen lokale hjalp ham, men han døde allikevel og de begravet ham utenfor kirkegården. Folk var redde for at graven hans skulle bli funnet og landsbyen for straff for det ( vanligvis ble mange skutt og drept som straff). Da tyskerne skulle begynne å grave, ville de starte der hvor tyskeren var begravet, men presten ba så pent om de kunne starte 3 meter lenger bort, fordi det oliventreet som sto der var hellig. De brukte oljen de fikk fra treet i kirken. Det gikk bra og de sier at oliventreet reddet Platanias . Det var vel heller den smarte presten som gjorde det t...
Kommentarer
Legg inn en kommentar