Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Vinter på Omalos
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Snømann på Omalos platået,
Det var et annet ønske jeg hadde, det med en tur opp til Omalos igjen. Jeg så flotte bilder med masse snø i avisen, på Facebook og drømte om en tur dit.
Søndag er en passe dag for biltur og vi dro avgårde i går formiddag.
over 100 meter,
nærmer oss,
fjellene med Gingilos skimtes,
og platået,
Snakk om flott dag, det var strålende sol der oppe mens temperaturen lå på -2 til 3 grader. Platået ligger på 1200 meters høyde.
Vi kjørte helt opp til enden av veien Xiloskala der ravinen starter.
Gingilos,
her starter Samaria ravinen,
Her ligger majestetiske Gingilos 1980 moh og Volakias 2116 moh etter hverandre høyt over Samaria ravinen. Jeg var oppe på disse toppene siste gang for 10 år siden og da kjente jeg det så i knærne de siste timene nedover at det ble siste topptur på meg.
ravinen langt der nede,
Jeg har vært oppe på flere topper over 2000 meter og gått ravinen 4 ganger, men knærne setter en stopper for sånt. Nyter å se dem nedenfra!
Hvis du vil besøke restauranten Xiloskala, så ligger den på toppen der stien til Gingilos starter. Litt dyrt, men veldig autentisk og god mat, fantastisk utsikt og flotte lokaler. Vel verdt pengene mener nå vi og mange med oss!!
dette er også Kreta!
så vakkert sted,
hyggelig lokale,
utsikt til Lefka Ori,
fyr på peisen,
lam med stamnagati og bakte poteter med mizithra og kalisonia med horta,
votter til tørk ved peisen,
Sfakianipita og urteteen malotira med honning,
mmmm,
utrolig utsikt fra balkongen ned i ravinen,
Jeg gikk ned til tavernaene i begynnelsen av sletten, og nøt turen i kaldt men klart tørt vær, men glitrende topper og hvit snø overalt! Vakkert og stille her oppe om vinteren, det må sies.
veien ned igjen,
i -2 grader,
fjellene i bakgrunnen,
folk på vei ned igjen fra dagstur,
veien ned mor sletten,
like greit å skli ned fra Kallergi,
Fjellklubbens hytte Kallergi ligger på 1600 meter over Xiloskala og har en fantastisk utsikt. Fra Kallergi kan man fortsette inn over Lefka Ori, og ta flere topper. Veien går til Askifou hvor vi var forrige søndag, eller Anopolis over Loutro.
oppr på toppen ligger fjellklubben EOSs hytte,
I vinter har veien opp dit vært ubrøytet og stien er nesten ufremkommelig, men noen var der på søndag, du ser dem på vei ned skråningen. Noen skled ned, så vi fra restauranten!
her går stien opp til Kallergi,
Her kan man se hvor stien og veien går.
En ivrig paraglider hadde gått 3 1/2 time opp i snøen og gled ned igjen! Litt av en tøffing du!
Det er lenge siden jeg har skrevet noe her i bloggen nå. Det har vært noe varme, men fine dager med lille Alex og ellers ro og hvile. Vi hadde han som vanlig på tirsdag, Michelle kom ut med ham og spiste med oss og fra fredag til søndag var han oss. Det er morsomt nå som han prater litt og synger. Han har koder for hvilken sang han vil at vi synger. Aaaa, synger han, da er det Hjulene på bussen, det gjelder. En finger i været, Tommelfinger, tommelfinger, osv. Vi koser oss, leker, synger, går på tur og på stranda. Han er litt redd for vannet enda og vi badet ikke. Papous Jorgos tar han med på kafe i Platanias og det er stor stas, både for den gamle og den lille. De koser seg og han ler og skravler på sitt språk. Resten av denne pinsehelgen har han vært på stranda i Paliohora med mamma, pappa, farmor og farfar. gøy med Duplo Jeg har slappet av, badet og lest mye etter at han dro igjen. Det er varmt om dagen, nesten ikke vind og helt perfekt for svømming. Nesten utrolig med så...
Jeg tenkte å skrive litt om det å ta bussen her nede hvor jeg bor. Det er jo flere typer busser, de store høye som kjører langt og mellom byene, bybussene som går rundt sentrum med stopp rundt i byen og trekkspillbussene som går utover kysten mot vest. Det er forskjell fra busstype til busstype. På bybussene som også går ut til Agii Apostoli og til havnebyen Souda, kan man kjøpe billetter på forhånd, eller dyrere hos sjåføren. Man går på foran i bussen og sjåføren river av en del billetten. Nå er busstoppene i byen utenfor Public, en stor butikk midt i hovedgata mellom Halidon og Agora, og litt før Zara. Billetter selges rett ved stoppet ved Public i H. Giannari gata. https://www.google.com/maps/place/Public+%CE%A7%CE%B1%CE%BD%CE%AF%CF%89%CE%BD/@35.5140835,24.0176672,427m/data=!3m2!1e3!5s0x149c7dbdddfb50eb:0xb099cea49fee617b!4m6!3m5!1s0x149c7dbde8f82bbd:0x976056d36703fe40!8m2!3d35.513994!4d24.0187079!16s%2Fg%2F11b6cnyznh?entry=ttu&g_ep=EgoyMDI1MDYxMC4xIKXMDSoASAFQAw%3D%...
Det er lørdag og vi er ved årets lengste dager. her blir det mørkt klokken 21, sent nok når det er veldig varmt og vi venter på solnedgangen. Jeg synes at denne måneden har gått veldig fort og jeg har jo hatt muligheten til å være aktiv. Vi har hatt fine dager, ikke for varmt i den første delen av juni. Denne uken startet altså med løp og så ravinetur, Alex var her på tirsdag og på onsdag kveld gikk vi på tur med Ingunn. Alex på lekeplassen med de andre barna, Ingunn ved et eldgammelt oliventre, Etter turen gikk Ingunn og jeg ned på stranda, men det var for mye bølger til å bade i. Vi spiste på taverna og nøt den fine kvelden. Det er alltid hyggelig når noen av dere blogglesere kommer og vil gå en tur med meg. Ingunn har vært med på flere turer. Torsdag tok jeg det med ro, men på kvelden tok jeg hundene med ned på stranda, i den enden hvor flyplassen starter. Der er det alltid stille og nesten ingen folk, så hundene kan løpe litt. I går dro Jorgos og jeg inn til...
Mandag var en deilig dag og jeg var så heldig å få være med på nok en tur i Imbrosravinen. Anne-Lise og Tore spurte meg om jeg ville være med dem som guide på denne mandagen. De hadde leid bil og kom innom Maleme og hentet meg på morgenen. De bor i Gerani Γεράνι mens de er her, så det var jo veldig greit. Turen opp til Imbros Ίμβρος gikk fint og vi startet turen i fin temperatur og med vind der oppe. Det er tre parkeringsplasser og det lønner seg å stoppe ved den siste, der ravinen starter. Inngangspenger er 5 euro i 2025. Det var en del folk i ravinen, men ikke plagsomt mange. Vi møtte en god del som var på vei opp også, gjennom hele ravinen. Noen kommer med små grupper og blir hentet ved enden av ravinen, andre kjører ned til enden og går opp derfra. Noen går halve turen, snur og går ned igjen, dette gjelder også dem som parkerer oppe, noen går opp igjen. Det er behagelig å gå raviner, siden de gir så mye skygge. Bare mot slutten når ravinen åpner seg, blir d...
Jeg tenkte å fortelle litt om hva som skjer i livet mitt, sånne hverdagshistorier. En formiddag som jeg skulle til Agii Apostoli, tenkte jeg at jeg skulle dra innom legesenteret i Platanias, Vittorakis for å få resept på medisiner. Her i Hellas kan må be om å få resept bare hos en hvilken som helst lege og det er billigere enn et vanlig legebesøk. Jeg kom inn til en ung mann som fortalte meg at han studerer til å bli psykiater, men har ett år igjen og har sommerjobb hos Vittorakis. Han strevde fælt med å skrive ut denne resepten og brukte ekstra lang tid. Vanligvis går jeg til den legen jeg har brukt i alle år inne i byen, der kjenner legesekretæren til medisinene jeg bruker og gjør det fort og greit. Han skrev ut medisiner for 4 måneder, men sa til dem i resepsjonen at jeg hadde fått for 3 måneder, så ble det billigere for meg. Grei legestudent. Jeg tok bussen til Agii Apostoli hvor jeg traff Hilde og Morten, var innom Lidl en tur før jeg tok bussen hjem til Maleme. Jeg ha...
Da er det lørdag igjen og min første uke som mormor/dagmamma er over. Michelle fikk helt plutselig muligheten til å jobbe for et av disse selskapene som driver med kundetelefon. Hun er under opplæring og skal gi svar på spørsmål fra små firmaer og ikke privatpersoner. Hun har fått selskapets laptop og hodetelefon og skal jobbe hjemmefra. Hun skal snakke bare norsk og det er jo en flott utfordring, så holder hun på språket som hun lærte som liten og opparbeidet i jobben i Norge. Nå er det et puslespill som skal gå opp med den lille familien, mor og fars arbeidstider og lille Alexis. Her står fire besteforeldre og klapper på dem og stiller opp. Jeg tar mandag, tirsdag og torsdag, mens farmor tar onsdag og fredag. Bestefedrene er selvsagt med også. Denne første uken har vi kost oss veldig. Mandag var han her, mens tirsdag dro jeg til byen og hentet ham. Vi gikk vi til Kipos, (byparken) hvor vi møtte vår venn Efthimios, som var Tonias første tennislærer og som bor på Nesodden med nor...
På søndag var det en flott dag, første dagen i juni, en riktig god start på sommeren. Jeg hadde planlagt å være med på tur med Platanias kommune og siden turen skulle være forholdsvis nært Maleme, tenkte jeg å gå dit. Jeg startet ut hjemmefra 15.30 og turen skulle starte fra landsbyen Limni 17.30, jeg regnet med å rekke det. Her er noen bilder fra turen bort: Jeg tenkte at jeg kunne haike siste stykke, siden det kom til å komme mange kjørende som skulle til samme arrangement. Da jeg kom fram til landsbyen før, Zounaki Ζουνάκι, sto det noen damer i veien og spurte om jeg skulle på kommunens tur, ja det skulle jeg. Hvor skulle den gå fra? Limni Λίμνη, svarte jeg. Å, ikke Zounaki? De lurte på om jeg visste hvor landsbyen lå? Det gjorde jeg og de ville ha meg med i bilen. Snakk om flaks!! Så jeg kom kjørende dit. Det viste seg å være stor forvirring om hvor turen skulle gå fra, siden det var lagt ut to forskjellige steder på Internett, med forskjellig landsby. Mange stopp...
Nå har det gått mange dager siden jeg skrev sist, travle dager. Jeg har vært i byen og passet Alexis, vært på tur med Bente igjen og hatt barnebarnet her til overnatting. I dag er det full avslapning og fred og ro. Vi har dessverre en syk katt også midt oppi alt annet. Petter er nok høyst sannsynlig blitt påkjørt og har brukne ben og mulige indre skader. Han gråter og får plutselige høye smerter, hopper opp og prøver å gå, og får mer smerter. Han har fått smertestillende og kortisonsprøyter og skal være mest mulig i ro. Stakkars katt, vi håper det går bra tilslutt. Han er sånn en rolig og snill katt og det er så vondt å se han sånn. Det er usikkert om han kommer til å gå normalt igjen. Vi steller med ham og håper på det beste. Jeg tok bussen til byen på tirsdag, tar nå den nye bussruten fra Maleme til Hania, som går nede langs sjøen i sommersesongen. Den går hver hele time og den er veldig grei å ta til byen. Det er fremdeles ustabilt vær og veldig mange som skal til byen på form...
Ny uke, snart ny måned og nye muligheter. Den store feriemåneden for mange. Vi har litt mer behagelig temperaturer, men på sør-kysten har der blåst kraftig. Ja, nå har det blåst kraftig her på øya. I går var det røde flagg overalt og jeg leste at tre som badet i Koum Kapi, måtte ha hjelp av livredder. Hvorfor bade når bølgene er farlige?? I går var det så vidt at fergen Samaria som kom fra Agia Roumeli på morgenen, klarte å legge til i Hora Sfakion. Den gikk ikke resten av dagen, men på kvelden gikk det en ferge og her er en video fra sjøen rundt Loutro: All fergefart til og fra Kreta var forbudt. En liten videosnutt fra Santorini i går mens det blåste som verst: Samaria ravinen var også stengt på grunn av ekstra stor brannfare. Strek vind kombinert med tørr natur, gjør brannfaren stor og da blir det forbudt å ferdes i den mest utsatte naturen. Som alle ravinene på Kreta. På Hios har det brent i flere dager og det brant flere steder i går, Jeg leser at det blåst...
I dag, den 8. juni, er det den eneste dagen i året at det er lov til å gå i land på øya utenfor nord-kysten, Theodorou Θεωδορού. Grunnen til dette er at den brukes som et trygt sted for de ville geitene på Kreta, Kri-kri, som de kalles. Det er en skogvokter der på vakt hele tiden. Mange kommer i båter og kjører rundt øya, men går altså ikke i land. Øya har ligget der og skremt folk fra Agia Marina Αγιά Μαρίνα og Platanias Πλατανιάς i uminnelige tider. Det kan se ut som et monster med åpen kjeft! Senere anla venetianerne festning der ute, til beskyttelse mot piratene som herjet. De kalte øya opp etter kirken de bygget til den hellige Theodor Θεώδορος. Tyrkerne brukte de festningene de fant og øya som lå der ute ble en bra beskyttelse mot inntrengere. Siden 1963 har øya altså vært brukt som en slags nasjonalpark, eller deler av nasjonalparken rundt Samaria Σαμαριά, hvor vill-geitene holder til. Jeg leser om det hvert år og tenker ofte på å dra, men..... Men tenk, nå har jeg v...
Kommentarer
Legg inn en kommentar