Translate

Translate

Translate

søndag 22. mai 2016

Tanker om 2.verdenskrig og krigshistorie.

Markeringer i Souda i går,
Vi er midt oppe i markeringene etter 2.verdenskrig og invaderingen av Kreta, også kalt kampen om Kreta. Jeg skrev om dette i et innlegg i 2014. Selv skriver jeg bare en enkel blogg om livet på Kreta, mitt liv og min families liv. Jeg skriver hverken historisk blogg, reiseblogg eller matblogg, så jeg føler meg fri til å referere til ting, anbefale, informere, men les videre på egenhånd, ikke ta det for gitt det jeg skriver!!!!! 
 I år er det 75 år siden disse maidagene da så mange unge menn døde, og så mye blod fløt. Det feires med pomp og prakt hvert år, og det kommer representanter fra de allierte under krigen, New Zealand, Storbritannia, Australia og selvsagt også Tyskland. Masse penger brukes på å minnes denne grusomme kampen, dette nederlaget for Hellas og de allierte, da særlig Storbritannia med kolonier. Kreta hadde jo ingen soldater på øya da invasjonen skjedde, de greske soldatene kjempet ved den Albanske grensen mot italienerne, så dette er jo mer en feiring for de allierte. Jeg ser på alle disse arrangementene, alle de offisielle som ankommer med masse utgifter fra alle disse landene, med livvakter, gresk politi, politikere og militære. Jeg ser at det for det meste er offisielle personer på disse markeringene, og det er snart ingen igjen av de som kjempet og overlevde.
fra den tyskegravlund ved Maleme,


Utrolige summer brukes på disse markeringene eller feiringer som de sier her. I et kriserammet Hellas, i en kommune med så slunken pengepung og så mye å bruke pengene på, pøses det ut til alt dette hvert år i 75 år nå!!!! Skal alle krigshandlinger som skjer hver dag på denne jord feires på samme måte i 100 år etterpå? Unnskyld meg, jeg bare nevner dette fordi jeg tror at vi dveler for mye på 2. verdenskrig i stedet for å sette fokus på dagens verden og dens kriger og flyktninger. Her i bloggen skriver jeg mine tanker, fra mitt ståsted.
fra Platanias i går,
Jeg omtaler 2.verdenkrig i hver byvandring siden en av represaliene fra tyskerne mot motstanden ved okkupasjonen, var å bombe blant annet havna i Hania. Dette gjorde at store deler av havna, der bombene falt, ble hardt rammet, deriblant bydelene Kastelli, Splantzia og området rett bak havna til høyre, der de fleste husene er bygget etter krigen. Siden vi går her hver uke forteller jeg alltid dette.
Jeg forteller om 2.verdenskrig når jeg føler at jeg må, og jeg har lest mye om den, fra hele verden. Sett filmer, vokst opp med historier fra Rjukan og tungtvannssabotasjen siden min fars familie bodde på Rjukan og alle jobbet ved Hydros fabrikk der. Fars onkel og kone ble drept under bombingene. Mor fortalte mye fra sitt liv og arbeid som sykepleier under krigen, og jeg husker de skrekkelige flysirenene som ulte når det var testing av dem i min barndom. Skrekken for bomber og krig satt dypt i min sjel. 
Da jeg flyttet til Hania, hørte jeg stadig om okkupasjonen, brente landsbyer bl.a. Kandanos, grusomme aksjoner fra tyske soldater, de allierte som kom og gjemte seg i fjellene, alle de greske motstandsfolkene som bodde i huler i fjellene under de årene tyskerne var på øya. fra mai 1941- mai 1945.
"Her sto Kandanos, brent ned som represalie for drapet på 25 tyske soldater."

landsbyfolk på flukt,














Min manns familie var jo også direkte involvert ved min svigermor Antonia, som vokste opp i Souda og der var det ekstra ille under okkupasjonen. Havnebyen ble bombet i maidagene 1941, og de flyktet opp til landsbyen Tsikalaria hvor hennes far kom fra. De levde i huler og hun fortalte mye om dette, det hadde prentet seg inn i henne, å se bombingene der ovenfra, å leve med sult og frykt og tyske soldater i gatene og i husene. Hun var bare 6 år da krigen kom til Kreta. Du kan lese om henne og havnebyen Souda i innleggene fra 11.,13. og 15.11.2014. Og om invasjonen i innlegget fra 23.05.2014. Husk at jeg ikke skriver så riktig og presist som mange av dere kunne ønske. Les heller mer om saken selv. Jeg skulle gjerne tatt med mer om de alliertes reaksjoner og feil, og dermed okkupasjonens utfall.
barn på Kreta under okkupasjonen,
bombingen av Souda sett fra Tsikaliaria,

tyske soldater i Tsikaliaria,
Jeg tenker på dette om dagen, hvilken i historie vi hører eller leser, og hvor forskjellig historien tolkes av de forskjellige som skriver den, eller forteller den. Tyskerne skriver en annen historie enn danskene fra deres kriger, Amerika skriver en annen historie enn Vietnam. Tyrkiske skolebøker forteller en helt annen historie enn de greske når det gjelder krigen i 1920 årene. Hvilken historie er riktig, hvilke tall? Jeg vet at det under Balkankrigen på 90 tallet ble jukset mye med tv-overføringene under bombingene, andre historier nådde oss i Hellas, og andre dere i Skandinavia. Andre tall og masse lik ble funnet etter krigen, nye tall nye grusomheter kom frem. Historien er vel litt som den som opplevde den ser på den.
Mye er propaganda, mye er ensidig. Hva skjer i Syria i dag, i Gaza, Afganistan, i mange land i Afrika? Vi får noe informasjon, men er den riktig? Får vi noen gang det hele bildet?