Hjemme igjen.

Nopigia,

Hei, igjen!! Ja, da har jeg "landet", litt vel stor temperatur forskjell fra kjølige Oslo til hete Hania. Familien ventet spent på meg, og vi koste oss med medbrakte reker første kvelden. Jeg hadde et topp opphold i Norge på alle måter, ny dattersønn og mye glede av familien, Daniel , mitt første barnebarn, elever bosatt i Norge og venner både nye ( gjennom byvandring og blogg) og gamle.
Varmen slo imot meg på flyplassen, og jeg tenkte: Vil jeg virkelig utsette meg for dette, juli og augustvarmen? Men her er jeg altså, enough is enough.

Et Hellas i sjokk etter folkeavstemning, stengte banker , vansker med å få tatt ut pengene sine for de som har noe å ta ut, ny moms, nye kutt. Hørte på nyhetene at hver 4. greker lever under fattigdomsgrensen i dag, snart blir det vel hver 3. Og vet du hva? Jeg er så lei av dette: Ja, det har de bare godt av, man må betale tilbake det man låner, som man reder så ligger man, osv. Jeg blir kvalm av alt det jeg leser på nettet av folks meninger om Hellas økonomi, jeg ble helt kvalm av de norske nyhetene om krisen i Hellas. Ja, jeg har skrevet om medienes makt før 10.05. 15. Her merkes det veldig at det har vært så mye unødvendig skriking om tomme butikker, mangel på bensin, penger , ikke mulig å bruke kort, osv. Turistene svikter Hellas, tyskerne og engelskmennene kommer ikke, og rubelen er så lav at russerne holder seg borte. Jeg snakket med guttene på bookingsiden The Hotel i dag, de sier at det en 50% nedgang fra i fjor i bestillinger på villaer og leiligheter. Ingen penger kunne settes inn eller overføres mellom Hellas og resten av verden og dette har hatt store konsekvenser på  alle foretninger uannsett hva de handler med. Turismen stabler seg nok på bena, men hva med resten av foretningslivet? Hvordan kan det bli vekst av dette? Jeg er ingen politisk kommentator, bare en blogger bosatt i Hania med gresk familie, jeg skriver om hverdagen min.
Jorgos skulle få pensjonen sin den dagen bankene stengte,men heldigvis åpnet de bankene for pensjonistene og ga dem alle kort, deretter kunne de ta ut 60 euro pr. dag. Alle trekker på skuldrene og sier : Vi får se.
I min fattige gate er de nokså disillusjonerte, og alle sier: "Politikerne har lurt oss, både greske og EUs og vi har stemt på dem, så vi har bare oss selv å takke."
Kjenner meg oppgitt og ikke så lite sint på hele verdens syn på Hellas fattige fremtid. Er det ok at 25 % av landets befolkning sulter? Hvem er de skyldige, endeløse analyser, hjelper ikke, folk har ikke råd til å varme opp huset om vinteren, kjøle det ned om sommeren, dra på ferie, ha internett hjemme, spise ute, kjøpe klær, mat, sko osv.osv. Alle de arbeidsløse unge, uten håp om arbeid eller en trygg fremtid, alle de arbeidsledige unge foreldrene som må flytte hjem til sine fattige foreldre med hele familien..
Når noe kutter det minste i nordmenns uførestrygd som skjedde i Norge i vinter, fikk folk helt panikk, kutt i trygd er helt uhørt, helt uforståelig. Sånn følelse har hele landet her, og det er IKKE ok.

Ikke døm mer da, det holder i massevis.... Men kom gjerne, og støtt med ditt nærvær, betyr mer enn noen gang.
Hei, litt positivt nå, noen bilder fra gårsdagen utflukt til Nopigia mellom Kolimbari og Kastelli. Med Jorgos, Gro og hundene.Vi badet fra de vakre klippene, spiste på Nopigia camping hvor jeg pleide å bo hver sommer før da Tonia var liten. Jeg elsker stedet, kysten her, stillheten, klippene og drar ofte hit, selvom jeg ikke bor på campingen lenger.

endelig kom Aud, så ble det et bad igjen!!

en dykker svømmer stille,

solnedgang bak Gramvousa,

Gro knipser,

maken bader i august ,ikke før,

utsikten fra campingen,

Gramvousa halvøya,

før konserten,

Vi gikk på konsert etterpå på det flotte stenteateret som ligger ved siden av campingen. Det var en trubadur/ visesanger som heter Vasilis Kazoulis og er en vi har fulgt og elsket siden 80 tallet. Konserten var en time forsinket, men folk bare trakk på skulderne, ja,ja, det begynner nok snart...

vi venter på Kazoulis,

fint amfiteater,

flinke musikere og sangere,

nesten fullmåne bak teateret,

dette stenteateret er bygget av unge fra hele Europa, og tilhører Akademiet i Kolimbari.

Vi satt ute vi pratet og ventet.., og konserten var helt super, full av liv , masse gamle og nye sanger, og noen flotte unge sangere som fikk boltre seg på scenen. Det var en ungdomsklubb i nærområdet som arrangerte, og deler av inntekten gikk til en hjertestarter til Røde Kors.
Vi kjørt hjem i natten, gjennom smekkfulle Platanias og jeg kjente at det var godt å være hjemme i Splantzia igjen.
Vi snakkes snart igjen.