Vi vandrer videre i Halepa

-
Omtrent midt i bydelen Halepa, som ligger øst for sentrum av Hania, ligger plassen med huset til Venizelos, som i dag er museum.
Huset til Venizelos og statuen hans.

Med palasset til venstre.
Her holder forsknings organisasjonen El.Venezelios til.

Palasset fra et postkort.

Katolske kirken i Halepa.
Rundt i dette området ligger det mange store bygninger. De fleste har mye historie i veggene. Vi har palasset til prinsen ved siden av, katolsk kirke som har vært kloster tidligere,og bygget som i dag har organisasjonen Elefterios Venezelios, som er en kulturorganisasjon. Litt lenger borte ligger den franske skolen, som var veldig populær som skole for alle barna til de franske diplomatene og siden alle byens døtrene til byenes fine.
Den franske skolen.

I dag er dette arkitekt skole.
I dag er dette den arkitektiske avdelingen av Universitetet på Kreta. Hotel Halepa heter huset som var den engelske ambassaden disse første årene av 1900. Huset ble kjøpt opp da av en rik handelsmann som hadde bygget det. Hele Halepa er full av slike flotte hus.
Et av de store flotte husene.

Hotel Halepa.
På hjørnet ut mot sjøen ligger det staselige Konsulatet, her holdt de allierte, dvs England,Tyskland,Frankrike og Russland som jo passet på at overgangen fra tyrkisk herredømme til egen stat skulle gå greit, og få tyrkerne ut av byen. Fra 1870 årene og fram til 1913 var Halepa full av utenlandske diplomater.
Konsulatet.
Kongen sendte sønnen sin kronprins Georgios , som skulle ivareta Hellas interesser. han bygget et palass som dessverre i dag er tomt og falleferdig.Han fikk bygget seg en kirke i russisk stil som ble kalt Agia Magdalini, den hellige Magdalena.
Kirken Agia Magdalini.

Parken rundt kirken.

Kirken sett fra plassen.
Kirken er i bruk og er kjempepopulær for brylluper. Den har en park rundt som var i bruk bare for prinsen og hans familie. På andre siden av veien ble Halepas barneskole bygget i 1920. Du ser et flott hus trone høyt opp ov8er veien med utsikt til sjøen og Hania. Dette huset ble bygget på slutten av 1800,og er i dag hotell . Det heter Villa Andromeda, flott hus!!
På denne tiden var Halepa altså mest for de rike og store, men det hadde vært en landsby før, og senere flyttet også fattigere folk ut hit og bygget seg lave hus. Da garveriene holdt på som fullt, var det mange arbeidere som bodde her ute.
En fin liten kafe på plassen.

Kafe med papegøye og artig skilt.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Siste rapport

-
Bilde
Slik så det ut noen steder mandag,  Som en hilsen fra april, kom det mye regn mandag ettermiddag i Attika,( Aten og omegn), på de kykladiske øyene og de siste nettene her på Kreta. Det kom varsel på telefonen om farlige værforhold, men her hos ble det altså ikke så ille som forutsagt. Mandag var det særlig Paros som ble utsatt for voldsomme regnbyger. Men generelt sett ble det ikke så dramatisk som det var forventet. Gater og veier som blir oversvømte, biler som blir stående på kryss og tvers er ille nok for dem som opplever det, men dessverre nokså vanlig syn de siste 10-15 årene. fra Paros mandag Her i byen ble flere veier oversvømt og en bilfører måtte reddes ut av brannvesenet. Vi fikk jo alle 112 varsel på telefonen i forkant ( i 09 tiden) der vi ble advart mot å ferdes ute, men ikke alle følger anbefalinger. Mange kjellere ble fylt med vann og brannvesenet hadde noen travle morgentimer. Flere skoler fikk også vann inn, men ingen katastrofer heldigvis. I dag har det også regne...
Les mer

Reunion i Sitia

-
Bilde
  Jeg, Helen, Lotte og Therese  Da er jeg hjemme igjen etter turen til Sitia Σητεία. Jeg reiste på langs over mot øst på fredag. Min venninne Helen skulle ankomme flyplassen i Iraklio Ηράκλειο klokka tre, så jeg tok buss dit og møtte henne der. Hun hadde bestilt transfer helt fram, så vi hadde både bil og sjåfør!! Deilig. Det var en ung mann som bare hadde kjørt til Sitia to ganger før, så jeg var guiden i bilen. Den veien, den kjenner jeg godt. Jeg husker hver sving og vet hva landsbyene heter. Jeg elsker turen over fra Agios Nikolaos til Sitia. Jeg var jo ikke helt i form, men jeg satt jo bare hele dagen og jeg syns det gikk forholdsvis greit.  Vel framme i Petras Πετράς rett utenfor Sitia, innkvarterte vi oss i leiligheten og tuslet til byen. Vi spiste litt, jeg hadde ingen matlyst, tok en liten sving oppom gamle nabolag og mimret. Vi gikk tidlig hjem og slappet av i stuen.  Den natten hostet jeg ekstremt mye og på lørdag var også stemmen borte. Jeg bestemte meg f...
Les mer

Småprat

-
Bilde
  Jeg savner Sitia, lyset der, morgenene med Helen i leiligheten, turene vi hadde..... jeg fikk jo ikke gjort alt det jeg hadde planer om, men jeg var der og traff mine venner. Nå begynner jeg å finne tilbake til formen min igjen, men blir fortere sliten og har litt problemer med oppoverbakker. Jeg tar jo hundene ut på tur, men ikke de lange turene enda. Det er så deilig nå, blomster, fuglekvitter og ellers stillhet i alt det grønne. April er en deilig måned. Nå har jeg avsluttet antibiotikakuren og det føles bra.  Her i Uglehuset går livet sin vante gang og endelig kom lillegutt på besøk på søndag. Michelle kom ut med ham en tur. Det var så artig å se hvordan han stabber av gårde, mister balansen, setter seg på baken, krabber litt og så finner noe å ta tak i. Opp igjen og så videre. Hundene var kjempeglade for å se ham igjen.  Tirsdag morgen tok jeg bussen til byen for å hente Alex. Vi har jo ikke tatt bussen sammen på veldig lenge og han var sprudlende glad som alltid. ...
Les mer

En tur fra Sitia til Hania i 1989

-
Bilde
  Stine og jeg i Sitia Jeg ligger på sofaen med en kraftig forkjølelse som ikke vil gi seg, kanskje et virus. Jeg har lite krefter og går bare to små turer om dagen med hundene, alt annet overlater jeg til den gode mannen min. Til helgen SKAL jeg til Sitia, dit kommer jo mine to venninner fra 1980 tallet. Reisen dit bort er lang og tidskrevende når en skal kjøre buss og jeg blir sliten bare jeg tenker på veien dit. I den forbindelse tenker jeg på turen vi hadde fra Sitia til Hania i september1989, da vi faktisk flyttet. Jeg holder på med å skrive ned memoarene mine, foreløpig er jeg kommet til 1998. Her tenker jeg legge ut det jeg har skrevet om turen med lastebil slik vi opplevde den.  kafebesøk i havna i Sitia, Her er et bilde tatt utenfor huset vi leide da vi flyttet: her bodde vi på slutten,  God søndag videre, jeg hører fra meg igjen når jeg har overskudd og opplevd noe nytt.                ...
Les mer

På tur med nordmenn

-
Bilde
  Da har jeg jobbet litt igjen og hatt en flott dag med norske turister som reiser med Dag Aasbø. De bor i Rethimno og vi skulle treffes ved klosteret i Kolimbari i går morges.    De kom kjørende i en fin buss 50 personer. Vi tok en runde i klosteret Gonia og der likte de seg godt. De fikk litt historie og vi var innom museet i kjelleren. Så gikk turen til det eldgamle oliventreet i Vouves. Det var en overskyet dag, med utsikt til regn, men jammen var det oppholdsvær. Folk var rundt å kikket seg om og de fleste fikk seg noe å spise eller drikke. Vi storkoste oss i det grønne frodige området. reiseleder Anne, det eldgamle oliventreet, hele gruppen med reiseleder Anne foran treet,   Så kjørte vi ned til landsbyen Vouves der vi skulle på vinsmaking på det nye vingården Patriotis. Her var det først omvisning og forklaring om hvordan vinen lages og lagres, før selve vinsmakingen startet. Dette var en gruppe hvor mange virkelig var interesserte og fulgte med. Etterpå ...
Les mer

Påske i Maleme 2025

-
Bilde
  I år feirer vi påsken i Maleme. Langfredag hadde vi lille Alex til overnatting og jeg tok han med til langfredagsprosesjonen i kirken vår her. Det blåste kaldt denne kvelden, selv om det hadde vært en veldig fin dag. Det var faktisk litt surt utenfor kirken der vi ventet. Det hadde vært messe i gang siden 18.30 og rundt 21, var prosesjonen ventet å starte. Dessverre er det nokså mørkt utenfor kirken, så bildene og videoene er litt mørke. Det er vanlig at hver kirke har en etterligning av Jesu kiste og at den pyntes med blomster og blir båret rundt i området, mens folk følger etter. Her hos oss var det tre "kister" i år, alle de tre kirkene i landsbyen hadde samlet seg her i hovedkirken. Mye folk, ringing i kirkeklokker og venting, mens de som ville, krøp under kistene på trappen utenfor kirken, før prosesjonen endelig startet. Den gikk forbi hos oss, så da gikk vi inn til oss. Lørdag koste jeg meg med lillegutt, før han ble kjørt til byen.  Selv tok jeg bussen inn i kveldi...
Les mer

Irakliotur

-
Bilde
 I går var det heldagstur til Iraklio med gruppen fra Dag Aasbø. Jeg måtte komme meg til Rethimno først og tok rutebussen 7.30 fra Hania, for å være klokka 9 ved hotellet. Bussen sto klar med alle deltagerne på plass da jeg kom fram. Vi var ti personer mindre på denne anstrengende heldagsturen. Jeg fortalte både om historien til Knossos, Iraklio og øya på vei til Knossos, vårt første stopp. Det var meldt regn også på denne dagen, men det var litt overskyet og veldig behagelig å gå rundt på Knossos. Alle fikk gå rundt på egenhånd og bruke den tiden de trengte. Noen gikk raskt rundt og satte seg så på kafeen, andre var mer interesserte og brukte lengre tid. Vi kjørte så ned til sentrum og hadde et par timer fri til å spise, handle eller bare kikke seg omkring. Så gikk vi i følge ned til havna og innom Agios Titus kirken.  Siste stopp var Arkeologisk museum der alle fikk gå fritt rundt den timen vi hadde der.  For et flott museum!! Jeg har jo vært der mange ganger, men er li...
Les mer

Tiden går

-
Bilde
  I går fylte jeg 68 år eller går inn i mitt 69. som grekerne sier. Jeg hadde en fin dag med mine nærmeste som befinner seg her nå, dvs. Michelle, Alex, min venn Katerina med hennes barnebarn Mihalis og mannen min så klart. De kom ut hit til oss i Maleme på formiddagen, Michelle kjørte. Det var sol og fint vær og vi koste oss utendørs. Litt kos i gården før vi selvfølgelig gikk på lekeplassen en tur for de minste. Det er så koselig når de to guttene er sammen. Mihalis er 4 og føler seg veldig stor når han er sammen med lille Alex. De husket og koste seg. Alex har enda ikke begynt å gå, han har tatt sine første skritt, men så setter han seg på rumpa og krabber videre. Vi spiste ute i gården, men så ble sola borte og det blåste opp, så vi flyttet inn. Jeg hadde bakt ekte norsk bløtkake, det er populært i min familie og Katerina elsker den.  Jeg savnet mine døtre og barnebarn i Norge, men var lykkelig over å feire med de jeg har her. Familie betyr mye for meg, men også vennskap. ...
Les mer

Rapport fra de siste dagene

-
Bilde
  Våren er her og jeg nyter fullt ut. På fredag tok jeg meg en tur uten hunder og klarte å finne nye veier jeg aldri hadde gått. Når en har all tid i verden, vet hvor man befinner seg i terrenget, i alle fall sånn cirka, er det bare å gå. Jeg storkoste meg. Her er noen bilder fra fredagens tur: vill lavendel En fant en fin ny plass å ta pause ved et fredet gammelt oliventre. På lørdag var det bydag. Jeg tok bussen inn på formiddagen og hentet Alex i Splantzia. Jeg hadde avtalt med Katerina å besøke dem, hun bor jo sammen med barnebarnet og datteren. Mihalis ventet utålmodig og synes at vi kom veldig sent. Alex har tatt sine første ustøe skritt, omsider, og det er så gøy å se gleden hans!! Vi gikk selvfølgelig en tur på lekeplassen og unger og bestemødre var fornøyde. gården i Splantzia I dag var det hundene som fikk være med på en lengre tur, det var jo deres tur i dag. Nå har jeg sondert terrenget og funnet ut at de kan være med stort sett over alt, søledammene og pyttene har ende...
Les mer

Imbros ravinen

-
Bilde
I dag har jeg vært på tur i Imbros ravinen som guide. Aldri for sent å prøve noe nytt! et amerikansk par hadde leid inn både guide gjennom ravinen og sjåfør. Dimitris fra GS Tours kjørte oss som vanlig, og satte oss av ved starten av ravinen. Fra sentrum av Hania tar det litt over 1 time dit. Greg, Alexis og Dimitris, ved inngangen til ravinen, Alexis og Greg var på en 3 ukers Hellasferie, med fullt program. Et amerikansk reisebyrå hadde lagt opp hele turen for dem, og solgt dem denne turen. Men de hadde nok ikke fått nok informasjon på forhånd. Hun hadde ikke gode nok sko oppdaget hun ganske raskt, og vi gikk virkelig langsomt så hun ikke skulle skli. Senere fortalte hun at hun hadde fått to "nye" knær!! fin vei og svak helling nedover, fra begynnelsen, veien skimtes øverst, ravinen er full av geiter, her en som klatrer i fjellveggen, vi gikk i langsom fart nedover, smalt i ravinen enkelte steder, Stakkars dame, hun slet ...
Les mer