Vakre februar dager.

Honolulu stranda på vei til Halepa,navnet har den etter utestedet som het så engang.

Vi nyter varme vindstille dager, men vi holder litt pusten da, og regner med regn. Det kommer visst om noen dager. Jeg har vært ute og gått hver deg siden fredag, og heldigvis for deg, så hadde jeg kameraet med. På fredag var jeg i Halepa, denne fine bydelen som ligger øst for sentrum, en halvtimes langsom gange , og som jeg skrev om både på fredag og lørdag.Men jeg tok jo ikke alle bildene med i bloggen, så her får du en liten titt.

Ute på den fine naturlige badeplassen i Halepa er det fint å bade.

Sen ettermiddag i Koum Kapi, par med hund.

Lørdag tok jeg hundene mine med til stranda i Nea Hora.Vi gikk hele veien rundt havna og hundene elsker denne turen. Det var fullt av folk og liv og røre i havna på denne vakre februar dagen.

Deilig vær for en tur i havna.

Mange mennesker denne formiddagen.

Barnebarnet på tur med besteforeldrene på kafe.

Mange familier tar turen med barn, barnebarn og hunder en runde i sola. De tar seg en kopp der de finner en ledig plass, og treffer selvsagt masse kjente.Havna er veldig populær hele året, men om vinteren føler vi kanskje at den er vår, hvis du skjønner hva jeg mener.I juli og august kan det bli litt vel mange turister som "overtar" havna. Da finner vi andre steder å sitte, vi kryper opp i byen og setter oss på stille små steder, eller går bort i Koum Kapi. Noen seiler, noen fisker , noen går på romantisk tur til fyret, og noen tusler bare rundt og kikker på folk.

Seilforeningen i aksjon.

Hele familien hjelper til med garnene i Nea Hora.

Vi gikk som sagt hele veien rundt langs sjøen fram til Nea Hora som er by stranda vår og ligger ca 20 minutters gange fra havna. Skrev om den i innlegget fra 10.november. På lørdag gikk vi bort på stranda og jeg la på svøm. Jack satt som vanlig å bjeffet til meg:" Svøm lenger inn, ikke så langt ut, nå må du snu!!!!!!!!!!" Men jeg så ikke noe til Ektor.Jeg hadde  svømt bak noen klipper og han mistet meg nok. Jeg vet ikke om de ble enige seg imellom om at han skulle svømme ut å lete etter meg, det pleier han jo heldigvis!! Da jeg kom opp, ble Jack veldig glad for at det var godt bra denne gangen også, men kunne ikke svare på hvor det var blitt av Ektor. Jeg plystret og ropte men ingen Ektor kom. Etterat jeg hadde kledd på meg, kom en dyvåt sliten hund tuslende. Stakkars, han hadde svømt rundt å lett etter meg!

En våt og sliten livredder.

Deilig å ha sånne flotte gutter med på tur, men vi savner Tommy da.

Kalives med Apetera på toppen bak.

Våren har kommet til Gavalohori.

En mann med sine damer i det grønne.

Søndag var det Kalives og Gavalohori, og i dag fikk jeg sneket meg til en tur fra Agious Apostolous og hjem til fots. Det er så utrolig flott med disse vakre hvite fjellene i bakgrunnen uansett hvor du beveger deg. Sjøen er riktignok kald, men så ren og helsebringende.

Denne lille kafeen på stranda er åpen hele året.

Fin liten strand uten solstoler og parasoller.

Jeg var ikke alene på stranda i dag, det var endel folk der på tur, noen får å bade, noen på tur med hunden, andre på sykkeltur , noen får å ta noe å drikke og noen på tur til fots som meg. Jorgos som har begynt å gå(!Vi får se hvor lenge det varer.) Tok hundene med på tur der ute, mens jeg gikk tilbake alene.

Så fint på stranda i dag.

Vinterblomsten anemone.

De hvite fjellene ligger der i bakgrunnen.

Nå sitter jeg her på sofaen og kjenner denne deilige følelsen av å ha brukt kroppen.
A, jeg glemte å fortelle deg at jeg hadde min første skype norsktime idag morges!! Vi får se hvordan det går, skal rapportere.

Utsikten fra land,Theodorou og Rodopou i bakgrunnen.