Årene i Pasakaki.

Stine og Michelle.

Pasakaki er en bydel som ligger rett utenfor byen.På sørsiden av hovedveien Gogoni ligger et område som heter Pasakaki,hit flyttet vi noen dager før jeg fødte Michelle i januar 1991.Før det bodde vi i området på andre siden av Gogoni. Stine hadde sine venner derifra, og fortsatte på samme skole.Det var et lite hus med stor gård rundt hele huset. Vi flyttet som sagt inn i januar og det var kaldt inne.Jeg fødte lille Michelle, og kom hjem til et kaldt hus uten oppvarming og Gulfkrigen!Holdt meg på soverommet den første tiden og orket ikke se TV.Da jeg fødte Michelle kom igjen fra Norge, og svigermor lå på psykiatrisk sykehus,ingen besteforeldre kom, men Stine satt trofast ved min side etter skoletid, hun var så stolt over å endelig ha fått en søster!Hun var 10 år, og veldig ,veldig flink til å hjelpe til.

En stolt storesøster på besøk på klinikken.

Hun fylte huset opp med venner og viste fram babyen.Michelle gråt i tre måneder dag og natt, og Jorgos lurte på hva han hadde gått med på!!Michelle hadde urinveisinfeksjoner pga. en sjelden komplikasjon med urinrøret, og hadde selvsagt kolikk. Antonia kom ut av sykehuset og besøkte oss for å se sitt andre barnebarn.Det var en tøff vinter. Vi fikk kjøpt oss en kjempefin vedovn med bakerovn,krigen sluttet,Michelle ble bedre og livet ble lysere.Heldigvis overlevde vi og ble knyttet sammen sterkere som ny familie.

Jorgos og Lady.

Lady ute i gården.

Vi nøt den store gården og collien vår Lady som vi hadde "arvet" etter svoger Spiros, elsket den. Hele sommeren var vi ute hele dagen og hun nektet å komme inn om natten.Michelle var et lett barn, grei å ha med å gjøre og blid som dagen var lang.Hun gikk i bena på storesøster og det var jo ikke alltid like gøy.

Michelle og lady utenfor huset.

Michelle og pappa.

Årene her var gode, jeg og Stine trivdes med å ha blitt en større familie, og hun hadde mange venner. Om sommeren gikk vi med vogna,Lady og to,tre av hennes venner ned

til Nea Hora for å bade, ganske langt, men det var det nærmeste. Ellers syklet jeg med Michelle bakpå. Men vi syntes det ble trangt da vi hadde bare to soverom og Michelle sov hos oss, og at huset lå for langt utenfor byen. Stine var lei av å gå. hele veien hjem og hun hadde begynt på videregående oppe på Akrotiri og ble hentet i skolebuss hver morgen.Disse bussene plukket opp ungdommen fra hele byen, så det spilte ingen rolle hvor man bodde. Vi begynte å se oss om etter noe annet.

Onkel Tore på besøk fra Risør.

Utenfor huset på vei til byen med Michelle.

Men så ble livet vårt snudd opp ned, og vi la planene på is. Da jeg ble gravid igjen etter tre år, var jeg 36 og fikk blødninger tidlig. Dessuten enorme smerter i ryggen fra første måned. Jeg ble liggende i åtte måneder med en treåring, en tenåring, en brannmann og en hund.Det falt mye på Jorgos og Stine. Svigermor Antonia laget mat, men passet aldri barn. Michelle gikk i barnehage og jeg lå hjemme og ventet på at det skulle bli august og babyen kunne komme ut. jeg kunne ikke gå og ikke sitte.Hvordan holdt jeg ut? Du bare må.Åtte måneder er lenge for hele familien og lett var det ikke.jeg husker at jeg krøp ut på kjøkkenet og fylte vaskemaskinen sittende på gulvet, satte den over også hang Stine opp klesvasken når hun kom hjem fra skolen.

En gravid Aud ute i gården.

 Da juni kom og Stine reiste alene til Norge, dro jeg og Michelle til Stalos på ferie.Jeg tenkte, alle fra hele verden drar til denne delen av Kreta på ferie , så hvorfor ikke ligge på stranda der? Dvs. Jorgos fant et rom til oss for tre uker, og jeg krøp meg over veien med treåringen og lå på stranda under trærne hele dagen. Jorgos kom ut etter jobb og på fri dagene og hjalp til.

En stolt pappa med sin nye datter.

I august kom endelig den etterlengtede lille Antonia.

Tonia og Michelle.

Født midt i den varmeste tiden, med farmor,storesøstre og pappa lykkelige rundt oss på sykehuset. Det var topp sitte igjen, og langsomt komme meg på bena igjen.

Stine med nyfødte Tonia.

Livet med tre barn, baby, treåring og tenåring var slitsomt men lykkelige år.Vi reiste mye rundt på strender, øyer og opp til Omalos og hadde mye besøk fra Norge så klart.

Tonia og Stine på Kithira sommeren 1994.

Far og Liv på besøk.

Vi begynte å lete etter et annet hus igjen og etter to år fant vi leiligheten i Palama. Du kan lese alt dette og om livet mitt generelt i innleggene fra 29 okt til 1.nov.