Prisen for å bo i utlandet , og dagens rapport fra Hania.

Fra morgenens tur.

I går var det 60 år siden min storesøster liv ble født. Det ville ha vært en stor dag hvis hun bare hadde fått leve. Dessverre døde hun bare 48 år gammel av nyresvikt som følge av diabetes. Hun hadde da levd med sykdommen siden hun var ni. Det vil si at hele familien hadde levd med sykdommen.jeg var bare seks år, og jeg ville lyve hvis jeg sa at det ikke hadde preget meg. Jeg hatet alt som het søtningstoffer og jeg var konstant redd for at hun skulle få sukkersjokk om natten. Det hadde vi opplevd levd og det skremte meg virkelig.

Liv på Kithira i 1995.

Jeg levde med redselen for at hun skulle dø, og var psykisk klar trodde jeg til den dagen hun virkelig ville dø. Det var jeg selvsagt ikke. Jeg hadde allerede levd i 20 år i Hellas og betalt prisen for å bo så langt borte da moren min ble syk og døde i februar 1993. Jeg hadde da en datter på 13 og en på 2, og måtte la Stine være igjen hjemme hos Jorgos og reise alene med Michelle på to. Vi reiste gjennom hele Europa med åtte timers stopp i Amsterdam og redselen for å ikke rekke fram mens hun var i live hadde jeg i meg hele dagen. Hun var i koma da jeg nådde fram til Oslo, og jeg fikk aldri sagt farvel.

Mor, jeg og Liv med Michelle i mars 1991.

Det er prisen man betaler for å flytte utenlands, eller til andre kanten av Norge for den saks skyld. Da Liv ble veldig syk og døde etter ett og ett halvt års "dødsdom" over seg i juli 2002, var jeg selv syk og lå på sykehuset i Hania. Jeg fikk slippe ut, og reiste med mine tre døtre hele natten med to fly, og tog, og ankom direkte til begravelsen i Risør. Enda engang nådde jeg ikke fram, og fikk ikke tatt farvel eller sett henne dø. Det hadde jeg altså ventet på, men jeg kommer aldri over det.Gros mann Jan rakk jeg selvsagt heller ikke levende.

Far og jeg på Tamam under hans siste besøk i 2011.

Da far ble påkjørt av en bil på Røa høsten 2011 og aldri våknet opp, rakk jeg heller ikke opp før han var død. Trist og jeg sørger enda over det, men selv ikke Gro i Risør,rakk å ta avskjed siden han aldri våknet opp. Jeg opplever disse dødsfallene dramatisk og opprivende siden jeg ikke kan delta eller være der før.

Vårt flotte kulturhus.

Salen med scenen.

Korkolis og Sofia på scenen.

I går kveld gikk jeg på konsert som jeg hadde fortalt dere på kulturhuset. Det var en jente på 18 som jeg sang sammen med i kommunens kor i flere år.Hun er ett talent og er blitt oppdaget av en av Hellas beste musikere.Han heter Stefanos Korkolis og er pianist i verdensklasse pluss at han skriver mer populære sanger, synger dem selv eller gir dem til kjente sangere. Det var en flott konsert med piano og sang.Utrolig bra stemmer og musikk jeg elsker. Korkolis sa at han nyter å spille i Hania fordi det er så mye kultur i denne byen. Jeg er selv vokst opp med kultur og musikk i hjemme ,og er helt enig med ham. Hania har utrolig høyt nivå kulturelt heldigvis, dette var den viktigste grunnen til at valgte Hania, fordi jeg kjedet meg ihjel i Sitia uten kultur.

Det har snødd på fjellene.

Lite fristende på stranda i dag.

Det regnet hele natten ,men da vi skulle ut å gå var det opphold heldigvis. Det har snødd på fjellene igjen nå som temperaturen har sunket betraktelig og det har falt mye nedbør. Det blåser og stranda er tom, med 10 grader og bølger og regn, frister det ikke akkurat! På Kefalonia har det vært stort jordskjelv ser vi på nyhetene.Huff, det regner og blåser jo der også og mange kan ikke bo i husene sine, og overnatter i bilene sine.

Ivan.

Har jeg fortalt deg om familien til Ivan og Zanna som er fra Serbia og ønsker å flytte til Norge?Ivan har jeg fortalt om før, og nå underviser jeg altså kona og sønnen også.Han har bodd 17 år og hun 13 i Hellas. Det er artig å undervise dem, de er flinke og ivrige. Viktor er den yngste eleven min med sine 10 1/2 år! Zanna jobber på Atlantis ute i Stalos og Ivan både i havna og i Agia Marina. Familien har fått seg mange norske venner igjennom alle de årene de har jobbet med nordmenn. Nå vil de altså gjerne flytte siden lønningen her er blitt så lave at det er vanskelig å overleve,og de vil lære norsk før de drar. Familien jobber hardt for å lære, og leser også mye om Norge!!

Norsktime med mor og sønn.

Zanna og Viktor er flinke elever.