På tur til fyret.

Faros byens stolthet.

Ennå er fin novemberdag, og jeg tok hundene med ut til fyret ,det heter faros på gresk. Vi elsker å gå dit ut ,det er en fryd for oss alle. Jeg nyter utsikten, sjøluften, bølgene når det er ,hundene elsker å løpe fritt utover der og utforske og dyppe seg litt ved stranda.

Fra den gamle festningen, båthavna og Splantzia i bakgrunnen.

Nesten ute.Marinemuseet og Firkas på den andre siden.

Vi setter oss å hviler litt ved fyret enten oppe øverst i trappen, eller nede på en av benkene. Utsikten der oppe fra er flott. Sørover ser man  hele havna med  de Hvite Fjellene (Ta Lefka Ori),vestover Halepa og sjøen utover til Stavros, og østover Thodorou og i det fjerne skimter man Rodopou til nordøst, og nordover bare havet. Fantastisk utsikt.Flottest er det med snø på fjellene selvsagt.

Havna og Ta Lefka Ori april 2012

I dag var vi nesten alene bortsett fra noen hobbyfiskere som bare står der og nyter livet og får noe smått som de hiver uti, kattefisk som de kaller det. Det er mange som går utover til Faros, viden kjent for sin skjønnhet, og i Hellas er Hanias Faros veldig berømt sammen med havna såklart. I begynnelsen ligger Seilforeningen med sin nye kafe, der kan man nyte noe kaldt eller varmt etter ønske.Her er det full aktivitet hver søndag med unger i seilbåter og foreldre som venter.De arrangerer også mange regattaer.Så tusler man utover.

Seilforeningen med kafe, den stygge kranen som stod der, er endelig fjernet!

Straks kommer man til trappen som er bygget over åpningen i moloen,her kan lave fiskebåter kjøre igjennom, og vannet skiftes ut hele tiden.

Trappen med åpningen.

Moloen med trappen, en fiskebåt tøffer gjennom åpningen. Halepa bak.

Her står det en rumensk mann og spiller trekkspill,men en liten kasse foran, og alltid endel hobbyfiskere.Flott å følge med på vannet som strømmer inn under moloen, voldsomt når det blåser ,og rolig på stille dager som i dag.
 Jeg liker å se på krabbene som piler rundt der nede.Litt lenger ute er det restene av en liten festning,den ble brukt som restaurant i mange år ,men arkeologisk etat nedla forbud mot bruk av dette minnesmerket.Etter den en liten strand,her var det skipsverft i alle år.Det har ligget en liten blå robåt og råtnet her, dessverre ble den nylig fjernet. Båten het Loulou, og er høyt savnet.Den ble fotografert millioner av ganger,og har fått sin egen side på Facebook.Kanskje du også har tatt ett bilde av den?

Loulou ble brukt til å ro arbeiderne fram og tilbake til verftet.

Moloen ble bygget  i 1320. av Venzianerne som hadde okkupert øya , de ble til tyrkerne innvaderte i 1635. De rakk å bygge det første fyret fra1595-1601.Det ble tegnet av V.Coronelli.

Fyret slik det engang så ut. fra rundt 1700.

Da tyrkerne overtok forfalt fyret og moloen, de var ikke interessert i vedlikehold. Etter at tyrkerne måtte gi slipp på Kreta i 1830, med påtrykk fra Europeiske land, overtok de engelske makten litt, men ga den til Egypt somregjerte i 20år. I 1839  bygget egypterne opp ett nytt fyr, mer likt en minaret en det gamle.Fyret i Rethymnon er tegnet av den samme. Det er dette fyret vi har i dag.

Moloen og fyret i dag.

Fyret forfalt endel, men ble pusset opp igjen for fire år siden.I dag er det en fryd for øye og sinn. Er det rart vi elsker denne turen!! Når vi går utover skal Ektor alltid gå oppe på moloen etter trappen, mens Jack og Tommy vil gå nede.På vei tilbake vil han gå oppe på moloen etter trappen,rar hund! Ta deg en tur ,men er du her i juli-august, så vent til solnedgangen i 8-8.30 tiden, magisk og ikke så varmt.

Juli 2013, folk på moloen.

Rodopou og Thedorou i solnedgangen.

Stemningsfullt.

Jeg kom meg ned til badetrappen etter turen til fyret, det så stygt ut, var meldt regn så jeg skyntet meg ned.Været holdt ,sola kom fram og vi var tre damer med hatter og benskjørhet som badet på legens annbefaling, og vi gledet oss over enda en dag med fin sjø.