En lørdag i Aten.

Fra Monastiraki er utsikten til Akropolis flott.

Nok en solskinnsdag, nok en dag å nyte selskapet til min mellomste datter Michelle. Dette regnet som var meldt har falt over Rodos i kjempestore mengder og skapte utrolige problemer, med to druknede kvinner og mange ødelagte hus bl.a.

Her i Aten har det bare vært solskinn og glede. For tiden er det rolig i Aten,men ingen vet hvor lenge det varer, mye ulmer under for tiden.Det er unøye,fattigdom og redsel for nynazistene.Forståelig nok, vi føler det alle som bor i dette ellers så flotte og stolte landet!!

I gårkveld tok vi bussen til sentrum og gikk i butikker i Ermou som er handlegata. Fult av folk, og helt tilfeldig traff vi først to søstre fra Hania, Michelles barndoms venninne med søster,på Zara, ved kassa kom en annen av Michelles venninner og Giota som hun studerer med !!I Aten med sine 10 millioner,utrolig men sant, men  Zara i Ermou er verdens navle for disse jentene, så kanskje ikke SÅ rart alikevel.
Michelle og jeg gikk på kafe, og så kom søstrene etter. Gogo er Michelles barndomsvenn, og har vært med til Norge!Flotte jenter alle tre.

Michelle, Gogo og Hrisoula på kafe.

Ermou by night.

Michelle og meg.

I dag var vi nede igjen og traff Paris på  Monastiraki. Han har nettopp begynt på tennistrenerskole her og synes byen er stor, dyr og usikker. Vi spiste litt gyros og kebab og gikk med ham nedover i Monastiraki for å finne en hettegenser til ham.Koselig å treffe han, han er min før nevnte venninne Katerinas sønn og har jobbet ett år som tennistrener i Hania. Aten er en stor tøff by og ungdom som kommer utenfra for å studere føler seg veldig små og utrygge her i begynnelsen. De snakket om hvor fort de vil tilbake, Michelle sier at når hun er ferdig med prakis og hovedoppgave, skal hun flytte herfra, og Paris håper ett år er nok.

Handlegata Ermou var full av folk i dag.

Noen tar en pause ved den bysantinske kirken midt i Ermou.

Fruktselgerne ved Monastiraki står der hele året uansett vær.

Breakdance på Monastiraki.

Aten er en stor by med mange mindre bydeler som hver især er forskjellig, noen regnes for trygge, andre mindre trygge og noe nede i sentrum for høyst utrygge. Michelle har flyttet tre ganger og nå bor hun her oppe i høyden og trives med det ennså lenge. Leiligheten er fin, nabolaget stille.

Gata til Michelle.

Lord Byron i lokalt utstyr rett før sin død.

Det er mange små plasser her i Vironas og mye grønt.Denne bydelen er oppkalt etter den engelske poeten Lord Byron som levde fra 1788 -1824.Han reiste mye og endte opp i Hellas for å kjempe med grekerne i opprøret mot tyrkerne i 1823.Han stillte med egen båt og dessverrre døde han ung av feber i stedet for å kjempe videre for Hellas. Han regnes som en helt i Hellas, og denne bydelen fikk altså navnet etter ham.

Flykninger som ankommer Vironas malt på en husvegg.

Noe gammelt står ennå.

Ett av de mange små plasser med kafeer.

En stille gågate.

Det var først flykninger fra LilleAsia som slo seg ned her i 1924.Det er bydelen preget av ennå. I dag er det mange nyere blokker med det gamle preget har den beholdt!!






Nå skal jeg treffe min gode venninne og tidligere formann i Amnesty, Doretta.Gleder meg!!!