Translate

Translate

Translate

søndag 27. oktober 2013

En vanlig søndag


Hver søndag våkner vi klokka sju av kirkeklokkene. Ding dong,ding,dong i fem minutter, så sovner vi igjen til sånn i nitiden hvor det er voldsom ringing.Dingdongdingdongdingdong............da gir jeg opp,og står opp. I dag hadde jeg jo "forsovet " meg syntes Sabrina hun liker å få frokosten servert klokka ni ,halvti . I dag var jeg sent ute etter hennes mageklokke som jo ikke hadde skiftet til vintertid!! Hun liker å mjaue utenfor døren min i ni tiden, og får hundene med hvis jeg ikke reagerer.Så jeg ble vekket en time tidligere enn vanlig.  Ikke nok
Morgenstemning
Agios Nikolaos en tidlig søndag morgen
 at kirkeklokkene ringer fra sju, men hele messen varer til i tidtiden. Ute i gården vår hører du det hele, så stille kan man ikke si at det er her da!
 Det er vanlig at folk kommer innom kirken ,tenner lys, kysser noen helgenbilder, og går igjen. Eldre damer er det fullt av hele messen igjenom.I nitiden begynner det å dukke opp familiemedlemmer til døde som skal minnes denne søndagen.Det er alt fra førtidagers minnemesse (mnimosino), den viktigste,tre måneder, seks,ni, ett år ,og noe holder det gående hvert år på årsdagen omtrent. Man har et bord med et foto av avdøde midt i kirken ,med blomster og et fat med noe spiselig som heter koliva.(en søt blanding av korn,mandler, granateple og persille!)Slektningene sitter på stoler bak bordet. Det kan være fra to til tre mnimosino om gangen. Rundt halv ti kommer slekt og venner av de avdøde og tenner lys ved bordet,og hilser på de som sitter der. Presten nevner navnene til de avdøde også er det nattverd.Da kommer også gudforeldre med dåpsbarna deres og et stort stearinlys fra dåpen ,lambada.De venter på nattverden, da går de opp med barna og får prestens velsignelse, og tenner lambadaen. Dette skal gjøres tre ganger etter dåpen. Må innrømme at mine døtre hadde utrolig late gudfedre, så det ble bare en gang med lille Michelle.Jeg er ikke helt sikker på hvorfor dette er så viktig, ingen kan riktig forklare meg det!!
 Etterpå er det servering av koliva og annet brød eller kaker utenfor. Da får man en papirpose koliva med plastskje oppi til å spise på stedet. Den dødes forbokstaver står på posen. Hvis det er etter førti dager,blir man ofte invitert på kaffe på en kafe i nærheten. Mange eldre går fra mninosino til mnimosino og spiser koliva og kaker uten å kjenne noen.De kaster seg over posene, og dytter andre vekk! Ja,ja hva gjør man ikke får litt mat.Dette med mnimosino er bra etter førti dager og et år, man får sørget med venner og slekt, men etter det er det bare å plage seg selv.  Prestene tar imot penger for alt mulig dessverre, så synd at de misbruker folks tillit økonomisk.
Bogenvillaen blomstrer ennå
Søndag er ellers den dagen da avisene kommer ut med magasin og det er vanlig å kjøre eller gå ned til sentum, få tak i sin avis,og gå på kafe og lese, drikke kaffe og nyte fridagen. I dag var det en fin varm vindstille dag og fullt av folk i Koum Kapi. Jeg var der en tur med hundene. Vi gikk forbi en  burfuglutstilling,den første av sitt slag her i byen. Masse folk der inne og det ble utdelt priser.Lokalet er en del av bymuren og heter Sabionara. Den blir brukt til utstillinger hele året. Det var byport her, Pili tis ammos,( Strandporten )het den, så det heter området også. En herlig dag for tur i havna, Koum Kapi eller en biltur med familien til landsbyen man er knyttet til. det er mye å gjøre med oliventrær, appelsiner eller drueplanter på høsten.Og en del av byens befolkning benytter seg av de flotte strendene våre hele høsten,i dag var det fullt av folk, men solstolene og turistene er borte!!!!Mange spiller strandtennis,strandvolley, bader eller bare tar en kaffe.                                                                          
Sabionara med utstilling.
Avislesning på kafe i Koum Kapi