På tur til den tyske krigsgravlunden

Oddbjørn, Kerry og Astrid

 I dag har jeg hatt den glede å ha besøk av Kerry, Rolf, Oddbjørn og Astrid her ute i Maleme. Det var en nydelig dag, med sol og lite vind. Det var jo dette vi skulle ha gjort på søndag da jeg ble syk, men i da blåste det kaldt, i dag var været perfekt. Vi hadde jo planlagt å gå på tur til den tyske krigsgravlunden, men uten Rolf, som ikke er frisk og ble igjen hjemme hos meg. Astrid og Oddbjørn traff jeg første gangen hos Kerry og Rolf i Kalamaki på fredag, men Astrid sier altså at vi har gått på skole sammen i Kristiansand i 1978!!

Vi startet ut sammen med hundene og tuslet ut av landsbyen mot vest med begge hundene i bånd i begynnelsen. De koste seg veldig da vi slapp dem fri og lot dem løpe. Det merkes godt at det har regnet, det grønne syren har kommet opp mellom trærne. Vi både så og hørte olivenhøsten som er på gang. 

Turen gikk innom den minoiske graven på veien opp. Dette er et spennende sted, sånn plutselig midt i olivenlundene en flere tusenårsgammel grav. 

Oddbjørn og Astrid syntes at gravlunden med all sin krigshistorie var et spennende sted og de virkelig nøt det og hørte med stor interesse til alt jeg kunne fortelle dem fra Kampen om Kreta og alt annet.

Vi gikk også innom høyde 107 der det i dag står en liten kirke og et minnesmerket over falne fra mai 1941 under et kors.

Så ruslet vi nedover mot Maleme hvor Rolf ventet. Noen egyptiske olivenplukkere ropte på oss og ville prate litt på engelsk.

Vel hjemme fikk de lykkelige og slitne hundene mat og vann og så spiste vi boureki som jeg hadde laget i går kveld. Vi koste oss veldig og praten gikk så lett i godt lag. 

Nå er det mørkt ute og jeg sitter her på sofaen med Leo og han legger hodet på laptopen og skrur den av rett som det er!! Hunder altså!

Vi snakkes!