Godt nytt år.

Juletre i landsbyen Xirokambi.

 Vi skriver 1. januar 2024 og har nettopp ønsket det nye året velkommen. Etter som man blir eldre, er det ikke så viktig å feire nyttårsaften synes jeg. Hvert år kommer vi til 31.desember, hvert år starter vi på nytt 1. januar med nytt år og nye muligheter. Jeg vet ikke jeg, en fin tid på året å tenke tilbake på året som gikk ja. Jeg tenker at på denne tiden hadde jeg en vakker valp som het Choco og som jeg elsket og han elsket meg. Mine gode venninner Tina og Wibeke var i live og livet var godt. Det ble et år med mye drama, med død og sykdom, med nyheten om at et lite barn var på vei, et nytt barnebarn! Noen kommer, noen går... 

på tur med Wibeke,

Fra Tinas siste besøk på Kreta,

Heldigvis vet vi ikke hva som venter oss bak neste sving, vi vet bare hva vi har av drømmer og ønsker for året som ligger foran oss. Etter hvert som vi blir eldre, lærer vi oss til å forvente at ikke alt blir som vi hadde planlagt eller drømt om. Når menneskene planlegger, ler Gud. Jeg visste ikke at Choco skulle ble drept rett foran øynene på meg, bli påkjørt og død i armene mine. Dette skjedde mandag 22. mai. Jeg visste ikke at Tina skulle få kreft og dø. Jeg hadde så mange planer og drømmer om alt jeg skulle lære Choco, alt vi skulle gjøre sammen... Han ble med til Norge i mars og alle fikk treffe ham. Han var med hjem til Wibeke på Nesodden og lyste opp hverdagen hennes. Alle elsket denne hunden som vi fikk som valp fra et valpekull som ble funnet forlatt, uten hundemammaen. Jeg var så lykkelig!!

2023 ble et år med mye besøk fra Norge, både i byen og her ute i Maleme, både familie, venner og ukjente. Det ble mange flotte turer i maleme-området, både lange og korte.

 

Barn og barnebarn kom hjem og hele sommeren var huset i byen fullt av døtre, barnebarna og Dexter. I slutten av juni hentet vi Leo fra hundeshelteret Souda Project og vi fikk Cookie 22. mai, samme dag som Choco døde. Jorgos samlet ham opp og beholdt ham i Uglehuset. 

Cookie med den siste kattungen vår,

Jeg fikk en ny norges-tur i august, da var det guttene som trengte mormor uken før skolen skulle starte. Jeg rakk å treffe Wibeke en siste gang på sykehjemmet hun lå på, men avtalen med Tina ble det ikke noe av, fordi hun ble lagt inn på Ullevaal samme dag. Vi fikk ikke tatt farvel, det plager meg enda.

Høsten var fin her nede og det ble bading og turer, men så falt jeg i september og slo meg kraftig i hodet. Det var et tøft fall og det tok tid å restaurere meg. Jeg har falt fire ganger på tre måneder, siste gangen med tre sting i pannen og blåmerke fra det store fallet enda i pannen. Det er liksom ikke så hyggelig å være ute og gå lenger, er redd, men ikke i naturen.

Lille Alex, eller Alexios Αλέξιος som han skal døpes, kom på tampen av året og lyste opp desembermørket i Bærum!! 4. desember kom han og vi smiler enda.

med alle døtrene mine og lille Alex,

Han er så søt og sover mye. Vi venter på at han og foreldrene skal komme hit, når han bare får pass og kan reise. De skal bo i huset i Splantzia og jeg og Leo flytter ut hit til Maleme og Uglehuset hvor vi er nå. Det blir store forandringer og jeg både gleder og gruer meg litt til denne forandringen. Det blir rart å bare skulle bo i landsbyen hele året, men jeg kommer jo til å overnatte i byen hver uke. Det blir koselig å trille rundt i byen og å ha et barnebarn i nærheten endelig!! Være barnevakt og vise fram barnebarnet!! Ja jeg gleder meg veldig. De andre tre besteforeldrene her, klarer nesten ikke vente på å treffe ham endelig. Jeg har jo blitt kjent med det nye barnebarnet mitt og kjent på følelsen av å holde ham og se hvordan han kikker på deg. Den beste følelsen. Nå har jeg tre fine gutter og vi planlegger å være sammen på Kreta i sommer. De store fetterne gleder seg veldig til å gå på stranda med fetteren! De gleder seg til bading, is spising, tur til badeland, go- kart og alt annet vi gjør sammen på Kreta. 

Jeg gleder meg og ser fram til mange turer, hvis bena holder. Det er bare å gi beskjed hvis noen vil være med, hele året. Dere som overvintrer er hjertelig velkomne ut til Maleme og dere som kommer på ferie i sesongen det samme.

Hva vil 2024 bringe av lykke og av sorg? Vi får håpe det blir mest lykke. Kan vi ønske oss fred på jord? Jeg håper på fred i Ukraina og Gaza. Det gjør vondt å se hvor lite et menneskeliv er verdt og hvordan menn kriger over ting som uskyldige for lide for.

Jeg tenker ofte at jeg skal slutte å skrive blogg, men så får jeg så mange fine positive tilbakemeldinger fra dere som leser bloggen, så jeg fortsetter altså. Tusen takk for all oppmuntring, ønske om god bedring, gratulasjoner med babyen, god jul og godt nyttårs hilsener, det varmer!! Det er jo bra å kunne være litt til nytte også.

GODT NYTT ÅR, καλή χρονιά.