Aten

 

Som norsk i Hellas med norsk pass, så må jeg til Aten for å fornye passet mitt hvert tiende år. Nå var det på tide igjen. jeg prøvde i Bærum i august, men hos politiet sa de at det ikke gikk, siden jeg var for kort tid i Norge. De kunne ikke sende passet til utlandet, heller ikke til mine døtre. Dessuten måtte jeg ha levert inn det gamle passet. Så jeg måtte altså ta turen til Aten. Jeg bestemte meg for å fly begge veier i løpet av en dag. Tidlig morgenfly med Sky Ekspress, et gresk flyselskap og et sent kveldsfly hjem med Aegean. Så fikk jeg hele dagen i Aten.

Aten har jeg jo besøkt ofte i mine 40 år på Kreta. På 80-tallet dro vi til Aten når vi skulle ut å reise, jeg og Stine. Vi bodde i Plaka, i sentrum av Aten, gamlebyen, med gågater og koselige nabolag. Jeg kjøpte alltid billetter i reisebyrå like ved, enten vi skulle til Afrika, Asia eller Europa. Vi pleide å bo på det samme hotellet i Plaka og folk kjente oss igjen når vi var ute og gikk. Det var veldig koselig. De smilte og hilste til den lille lyse jenta med moren sin. Vi besøkte Akropolis og dro og badet i Glyfada. Vi besøkte også venner vi var blitt kjent med i Sitia og senere bodde vi alltid hos en venninne.

Da jeg skulle fornye passet og få pass til Tonia og Michelle for 20 år siden, tok vi det som en familiehelg i Aten. Jentene gikk rundt med store øyne og elsket det.

Senere spilte Tonia tennis, ble flink og vi dro på turneringer til bl.a. Aten flere ganger. Da bodde vi på hotell utenfor sentrum med de andre barna og foreldrene. Vi var på forskjellige steder og på forskjellige tennisklubber. Det ble jo et annet Aten. Da hun var 12, fikk hun problemer med den ene foten og måtte slutte. Da ble hun undersøkt på et barnesykehus i Aten, men slapp å sove der om natten. Vi bodde hos en venninne de nettene vi måtte være der. Et annet inntrykk av byen og ikke verdens beste opplevelse. Hun var til undersøkelse på byens store ortopediske sykehus senere samme sommer, midt i en hetebølge. Heldigvis ble hun bra og vi slapp flere sånne turer.

Senere ble det mange turer til Aten mens Michelle studerte der. I fire av de fem årene hun bodde der, var jeg medlem av styret i Amnesty Hellas og var på styremøte ofte. Da fly jeg opp og ned med Aegaen. Jeg likte godt disse turene til Aten og opplevde andre sider av byen. Vi gikk alltid ut etter møtene og jeg opplevde nye sider vi byen. Michelle flyttet også 3 ganger og jeg fartet rundt med Metro den greske T- banen, buss bane og trikk. 

Etter at jeg sluttet i Amnesty og Michelle flyttet hjem, ble det ikke flere Aten-turer. Siste gangen var da hun fikk avgangsbeviset etter endt sosionom studie. Da dro Jorgos og jeg opp med båten og så dro vi hjem sammen med henne. Aten-tiden var over for begge av oss.

Etter det har jeg ikke vært der og det er syv år siden nå. Ingenting var forandret som jeg så, bortsett fra at ambassaden hadde flyttet. Hver gang jeg skal fornye passet, er det på et nytt sted. Den var lett å finne, rett ved Metro stasjon stopp på flyplassbanen.

Den norske ambassaden,

Bare noen minutter å gå dit. Den ligger i et stort kontorbygg oppe i syvende etasje. Det er jo nokså upersonlig da, når de er bak glass og man ikke har direkte kontakt. Første gangen synes det var ubehagelig, nå er det forventet.

Jeg fikk jo god behandling, selv om vi måtte prøve alle ti fingre tre ganger for å prøve å få et godkjent fingeravtrykk!!! har visst noe med alder å gjøre.... Nå er det bare å vente på passet, som blir sent til konsulatet i Hania og må hentes der. Jeg skal jo til Norge i november når det nye barnebarnet kommer, så det er viktig at passet er gyldig.

Resten av dagen tok det rolig. jeg tok Metro opp til Akropolis- museet. Der brukte jeg god tid, har ikke vært der på mange år og satte med ned inni mellom. Blir alltid like fasinert av disse eldgamle greske statuene og arkeologiske funn. jeg besøkte også utgravningene av oldtids Aten under museet. Har dere ikke vært på dette museet, så dra dit!! Det var fullt av folk, selv i oktober.

utsikten til Akropolis fra museet,

Etterpå gikk jeg i rolig tempo nedover den flotte brede veien ned til sentrum og Thission.

Været var fantastisk og jeg bare nøt en fridag i Aten. Dette er et område jeg liker godt. Det er et område med mye grønt, gamle Aten, rett under Akropolis, med koselige spisesteder, gatesalg og loppemarked i det kjente Monastiraki. 

Etterpå gikk jeg opp til handlegata, Atens Karl Johan, Ermou. Her lette jeg etter en vinterdress til babyen og koste meg med en kopp te i sjette etasje med utsikt til byen under.

Etter et godt måltid i Thission, tok jeg Metrobanen opp til flyplassen og slappet av der før flyet tok meg tilbake til Hania. Det ble en fin og rolig dag uten noe stress. Jeg hvilte ofte og det gikk heldigvis fint. Jeg har jo riktignok kul i pannen på passbilde, men det gjør ikke så mye.

Jeg regner med at det blir lenge til neste Aten-besøk, hvis ikke noe uforutsett skjer. 

Fortsatt god søndag.