Leos nye liv.

 


Ja, så har hverdagen med den nye hunden begynt. Når man tar inn et omplasseringsdyr eller redder et dyr fra livet på gaten, kan man jo aldri riktig vite hva man får. Noen ganger har de redsler fra tidligere opplevelser, matstress, med det mener jeg at de spiser som gale, kan ikke være sikre på når neste måltid kommer, eller usikkerhet overfor andre dyr, aggresjon osv. Vi hadde Ektor som var 1 år da han kom, med masse sånne problemer, ikke aggresjon, men han ble hos oss i 14 år og vi elsket ham. Lady kom til oss som 2 åring og var ganske nervøs den første tiden. Jeg ser ikke noe lignende hos Leo. Han virker harmonisk, ignorerer kattene, men leker fint med Cookie her ute i "dyrehagen" vår Uglehuset. Jeg hadde han først i byen, der vi ble kjent og han lærte å gå på tur i bånd.
Han taklet det fint. Var på tur både i Koum Kapi og i havna og ble med på et lite kafebesøk.

Han sov på gulvet ved siden av sengen min etter å prøvd å ligge der sammen med meg. Han liker seg best på gulvet. Hundesengen ved siden av ignorerte han. Vi sov godt gjennom natten.

Bilturen ut til Maleme gikk greit og gleden var stor mellom de to hundene. De fant tonen fra første øyeblikk. De leker vilt som gutter gjør og så sover de en stund, helt utslitte.


Vi har vært på noen småturer, og det går så bra. Leo lærer fort og "storebror" Cookie er jo dobbelt så gammel og har gått på turer med oss i 5 uker nå, så han kan det!














Jeg har jo erfaring i å takle flere enn en hund. Ofte er det like greit, de har selskap og "plager" ikke oss menneskene. Det er jo en nytelse å se hvor gøy de har det sammen.




En må jo bare innrette seg etter forholdene og nå er det dyrene, hunder og katter som har overhånd her hos oss. Det blir å feie opp hunde og kattehår, flytte på møbler og ta det som det kommer. 

Leo blir med til byen når jeg drar dit, mens Cookie har base her. På fredag kommer også "fetter" Dexter som skal bo i huset i byen med mamma Tonia hele juli. Kjedelig blir det ikke!

Leo ligner jo litt på Choco av utseende, men dette er en annen hund, mye roligere og litt mindre enn Choco var. Nå er det Leo som gjelder, men vi glemmer aldri vår vakre, gode valp som så brått ble borte...

ett av de siste bildene av Choco på fanget mitt,

med en ny trøtt hund på fanget,

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Til minne om Bjørn.

Nyheter

Hjemme igjen.

Aprilsøndag i havna

Påsken 2024

På tur med Edith og Arne

Lafonisios dromos

Imbros ravinen

Spilia

Det greske alfabetet.