Omalos-Sougia

 

Siden jeg kom tilbake fra Norge, har jeg truffet Synne og Marion flere ganger. Vi hadde allerede i høst da de var her sist, bestemt oss for en biltur denne gangen. I går dro vi av sted. Først kjørte vi til de alliertes gravlund ved Souda Σούδα. Den ligger innerst i Souda-bukta, i Vlite Βλητέ. Jeg hadde faktisk ikke vært der før, så det var jammen på tide!

Det er alltid like trist med disse krigsminnene, unge menn som døde helt forgjeves i en meningsløs krig.

Deretter kjørte vi opp på motorveien til vi kjørte av mot Omalos Ομαλός. Jeg hadde foreslått en runde om Omalos ned til sørkysten og Sougia Σούγια, før vi skulle ta veien om Sembronas Σέμπρονας tilbake. 

Vi stoppet for å ta bilder av den flotte landsbyen Lakki, siste landsby før Omalos.

 

Vel oppe på platået, stoppet vi på hotellet Neos Omalos Νέος Ομαλός, der vi tok en pause med kaffe, te og sfakianes pites σφακιανές πίτες. Disse pannestekte ostepannekaker med honning- osten er den hvite, myke saueosten mizitra μυζήτρα. De må prøves!!

Omalos har masse epletrær og nå blomstrer de,

Så dro vi videre til Xiloskala Ξυλόσκαλα, der ravinen begynner, Samaria Σαμαριά ravinen. Her nøt vi den majestetiske utsikten til fjellkjeden og dalen med ravinen. Det ligger litt snø på toppene enda, men det er ikke mye igjen! Ravinen åpner ikke før 1. mai. I år vil den sannsynligvis åpne da, siden vi har hatt lite nedbør i vinter og det er lite snøsmelting.

Vi kjørte videre( Marion kjørte leiebil) over Seliniotiko Giro Σελινιώτικος  Γύρος  til der hvor vindmøllene står.

Så tok vi veien ned til Sougia, forbi Agia Irini Άγια Ειρήνη der Agia Irini ravinen begynner. Veldig fin ravine, grønn, kortere og lettere enn Samaria ravinen.

Vel nede ved sjøen etter en vakker tur i blomstrende terreng gjennom små landsbyer, dukket Sougia opp. Der lå sjøen fristende, glitrende og lokkende, så jeg måtte hoppe i havet.

Etter et deilig bad spiste vi middag på tavernaen Liviko Λιβικό oppkalt etter havet utenfor, Livikos Λιβικός πέλαργος. Nord-Afrika med Libya, ligger rett sør der tvers over havet.

 Det var god mat, sol og fred og ro. Vi koste oss. Det var stille og rolig på denne tiden av året. Det er jo et rolig sted uansett. 

Etterpå tok vi en runde i landsbyen, kaffe, te og dessert før vi kjørte tilbake.

På hjemveien møtte vi mange sauer og geiter langs veien. Det er lite trafikk på veiene og de ligger eller går midt i veien. 

Vi brukte omtrent to timer tilbake til byen. Denne turen anbefaler jeg, (ikke nødvendig med turen innom gravlunden).