Ahmed og Fatema

Fint besøk i gården,
I dag er det verdens flyktningdag og jeg vil fortelle om mitt møte med to flyktninger fra Afghanistan. Jeg hadde den glede å komme i kontakt med søsknene Ahmed og Fatema gjennom Trude Jakobsen som driver Dråpen i havet.
Familien Rahimi, mor, far og tre barn, har vært på flukt og på reise i årevis. Familien bodde i Norge da barna var små, og de snakker veldig bra norsk. De ble dessverre sendt ut av Norge etter å ha fått avslag på asylsøknaden, og ble sendt tilbake til hjemlandet. Senere flyktet de til Iran, Tyrkia og så kom de med gummibåt til Lesvos i fjor. Der møtte de norske frivillige i Dråpen i havet, og fikk mye hjelp og støtte. Disse flotte frivillige, er fremdeles i kontakt med dem, og hjelper på alle måter de kan. De møtte også Trude som startet Dråpen i havet, og de er veldig glad i henne og takknemlige.
Nå er de stasjonert i Iraklio, etter flere måneder først i Moria-leiren og deretter i en annen leir på Lesvos. 
På onsdag kom de to eldste barna hit til byen med bussen hele veien fra Iraklio. De ville så gjerne treffe meg, og oppleve noe annet enn stedet de bor på. De var veldig glade og imponerte over byen, og vi gikk hele byen og havna rundt.



kos med katten,
Hjemme hos meg var de mest opptatt av Jack og kattene, og de koste seg veldig. Det var særlig hunnkatten Boboka, som knyttet seg til Ahmed med en gang, og de elsket Jack. Jorgos kom de godt overens med, de snakker godt engelsk. Vi gikk en tur i byparken, Kipos og gikk på kafe. Der traff Ahmed en ny katt som han ble venner med! Og min venninne Katerina og øyelegen min, som vil hjelpe Fatema med et helseproblem neste gang hun kommer! Vellykket , så tok vi Jack med på tur rundt Koum Kapi.




på tur med Jack
De overnattet og vi hadde det så fint sammen. Veldig hyggelig å kunne gjøre noe for dem, det gir alltid mye glede når en ser at andre setter pris på det.
Det jeg sitter igjen med, er gleden av å ha blitt kjent med disse flotte ungdommene. Og en følelse av å være veldig, veldig heldig som er født i Europa i fredstid, kan reise hvor jeg vil, har pass, nasjonalitet, hus, penger og trygghet. Den som er på flukt, den som ikke har papirer, som ikke er velkommen noe sted, ikke går på skole, ikke jobber, hvordan føler den seg? Jeg fikk mange svar gjennom disse dagene. Håpløshet, usikkerhet, det å ikke høre hjemme noe sted, ikke ha noe privatliv, ingen sikker fremtid er noe av det som preger dem. Dessuten det å ikke ha noe å gjøre, ingen fremtidsutsikter som ungdommer, er tungt for dem. 
De er stadig på reise og får ikke gått på skole, får ikke knyttet seg lenge nok til andre barn og unge. Ahmed savner vennene han fikk på Lesvos, gutter fra Afghanistan som han spilte fotball med. Nå kjeder han seg og leser gamle norske skolebøker. De snakker utrolig godt norsk, og Fatema hjelper broren sin siden hun gikk lengre på skole i Norge. Skolebøkene har de fått tilsendt fra venner i Hallingdal hvor de bodde som asylsøkere i Norge. Foreldrene har gått på norskkurs, og familien har et brennende ønske om å reise tilbake dit.
Familien har mange venner i Norge og Fatema er en sterk ung kvinne med mange meninger og mye mot. Hun har vært gjennom mye depresjon og har utviklet en hudsykdom i ansiktet som plager henne mye som ung jente. Familien venter  på å få et intervju med UNHCR, FNs flyktningorganisasjon  her på øya om deres videre skjebne som asylsøkere i Europa.
Vente er det de gjør hele tiden, det er del av livet deres, vente og håpe. 
Nå trenger de litt økonomisk støtte og mest av alt menneskelig varme og at noen bryr seg. 
Vi skal treffes igjen, så jeg følger opp med rapporter her på bloggen. Jeg vet at mange av dere gjerne vil hjelpe, og her er noen som virkelig trenger hjelp. Men klær og ting er bare i veien når de drar videre. Et par mobiltelefoner, nok mobildata,  mat og medisiner er det de trenger nå. De bor sammen med en annen familie i en foreløpig leilighet utenfor Iraklio hvor det ikke er noe å gjøre i nærområdet. 
Vi håper på at de kan komme hit til byen, men jeg kan ikke påvirke det.
Så på denne verdens flyktningdag fikk du også muligheten til å bli litt kjent med mine nye venner! 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Koronahverdag.

Nytt fra Kreta

Ukesrapport

En bytur i juni

Planer for sommeren 2021

Helg i Maleme

Flere ferjeturer i Hellas.

Feiringen av Kampen om Kreta

Åpning av turismen 2021

Øyhopping april og mai 1983