Språk

I dag tenker jeg å skrive litt om det som er en stor del av min hverdag, nemlig språk. Jeg underviser i norsk til grekere, snakker gresk med mann, venner og engelsk til naboer her i Splantzia, og med turister jeg guider. Her er bilde av mine aller nyeste elever, Anna, Marios og Andonis. Marios har norsk mor, men hun lærte ham ikke norsk. Nå som 30 åring har han bestemt seg for å lære sammen med kjæreste Anna og vennen Andonis. De sliter med uttalen vår og verbene: 
tre flinke elever,
Til daglig snakker jeg to språk, og ofte tre. Det har jo vært sånn siden jeg flyttet hit til landet i 1983. Da snakket jeg jo helt greit engelsk og ikke ett ord gresk. Det hjalp at jeg hadde med meg min datter på 2 1/2, og vi snakket norsk sammen. Jeg traff mange briter og noen amerikanere, og fikk etter hvert sving på engelsken. Fra en stiv skoleengelsk til en litt mer nyansert og flytende engelsk. Jeg husker enda min første Englandstur da jeg nettopp hadde begynt med engelsk på skolen, og storesøstrene mine lurte meg til å handle fish and chips selv. Jeg sto i kø, og var så nervøs da turen kom til meg, at jeg bare pekte på den pakken han før meg hadde kjøpt, og sa: One sånn!!
Ja det har vi ledd mye av du.
Litt forvirring kunne det bli når de engelske sa half nine, og mente halv ti, altså half past nine. Jeg stilte halv ni og måtte vente en time, men jeg lærte. Lille Stine plukket opp både engelsk og gresk samtidig og jeg misunte henne. Jeg husker når hun sa good night for første gangen, og Viktoria på pensjonatet vi bodde på snakket gresk til henne. Hun gjentok etter henne og lærte fort. Jeg ble overrasket over hvor fort hun plukket opp ord. Selv måtte jeg forstå.
Gresken kjempet jeg med, og jeg kjemper enda. Først lærte jeg jo alfabetet. Vi bodde i Sitia og alt var skrevet på gresk, så det var bare å kaste seg ut i det å lære. Jeg lurte på hvorfor de sa Janni til en som het Jannis. Nei, sånn var det bare! Ikke noe svar for meg. Jeg hadde lært tysk og engelsk på skolen, og trengte å lære med bok og grammatikk. Tysk kan jeg enda, men bruker det ikke så mye.
Jeg fant noen andre utenlandske som ville lære, og vi fikk en flink gresklærer. Hun hadde ikke bøker, så vi brukte skoleboka og leste førsteklasses lesebok. Jeg tenkte ofte at jeg hadde valgt feil land, skulle flyttet til Spania, spansk var sikkert lettere.
Mine greske venner skulle lære meg gresk, og de lærte meget veldig vanskelig ord: odondoglifida,οδοντογλυφίδα, tannpirker! Som de lo av meg, men jeg fikk det til til slutt!
På denne tiden var min norsk begrenset til et språk fra Oslo på 70 tallet og bare småbarn snakking. Det kom riktignok en norsk og en dansk dame til Sitia, men det ble ikke så mye snakking på norsk.

Da jeg flyttet til Hania med Stine gikk hun i tredje klasse, og jeg hadde lest lesebøkene med henne, både første klasse og andre. Her i byen gikk på gratis greskkurs for utlendinger i to år, der brukte vi også leseboka fra skolen, fjerdeklasse, så barneskolegresk lærte jeg meg!
Jeg så barnetv med Stine, sang barnesanger og snakket bare gresk med grekere. Men det fikk jeg ikke til før jeg flyttet fra Sitia. Der gikk alle over til å snakke engelsk hvis jeg snakket gresk med dem, de synes det ble for knotete.
Da jeg traff Jorgos snakket jeg ok gresk, og vi har aldri snakket engelsk sammen, bare med andre.
Jeg måtte snakke gresk med hans familie og det hjalp jo veldig på språket. Samtidig hadde jeg mye kontakt med andre utlendinger og snakket engelsk daglig, men mitt eget språk forble gammeldags norsk.
To ganger til måtte jeg gjennom lesebøkene for barneskolen, og dem kunne jeg utenat! Jeg snakket så mye norsk jeg kunne med mine tre døtre, leste og sang norsk for dem helt bevisst. Ellers ville de ikke kunne kommunisere med min familie og alle de bekjente som dukket opp hver sommer. Dessuten var vi i Norge hver sommer da de var små, og de snakket bare norsk, aldri engelsk i Norge. Det føltes riktig for meg, og jeg og Stine snakket alltid norsk.
Først da jeg begynte å undervise i norsk for sju år siden, tok jeg tak i mitt eget norske språk. Jeg ble bevisst på å legge om til dagens norsk, lærte meg nye ord og uttrykk og dykket ned i norsk grammatikk igjen. Den hadde jeg jo glemt. Dessuten kom jeg jo i kontakt med masse skandinaver etter å ha startet med bloggen. Og jeg måtte skrive på et norsk alle forstå! Takk Gud for retteprogram på datamaskinene! Joda, det går bedre med mitt eget språk nå.
Jeg føler at jeg utvikler både norsk og gresk daglig og det liker jeg!
fra kurset på språkskolen,
Personlig leser jeg alt jeg kommer over av bøker, gresk, norsk, svensk, dansk eller engelsk. På denne måten holder jeg hjernen i form. Jeg kan lese og forstå dansk og svensk, men jeg snakker bare norsk da.
Jeg liker å forstå greske aviser, tv, filmer, sanger og bøker, det gir en annen forståelse for det greske, kulturen, folkesjelen. Men det har vært en kamp, en kamp som holder meg våken og hjelper hjernen til å ikke sløve. Jeg tenker at jeg har godt av å snakke på flere språk hele tiden, holder demensen borte håper jeg!
Mine døtre retter på gresken min hele tiden, og jeg på deres norsk. De flyttet til Norge alle tre, og har  tatt norsk eksamener alle sammen. Gøy at de klarer seg så bra, men det har kostet å snakke norsk med dem! Jorgos lærte seg aldri, og det angrer han på nå, da det er barnebarn på besøk som bare snakker norsk! Men de lærer gresk og han litt norsk, så det går jo å kommunisere.
Jeg har stor glede av å lære bort mitt språk i dag, og jeg er stolt av mine elever som bor i Norge, tar eksamener og snakker norsk i hverdagen. Vi er glade får hver gang de tar en prøve, går på intervju og tar det på norsk, begynner å snakke norsk på jobb, osv. Det er en seier hver gang de får det til, og jeg er glad for å være til nytte. De sliter like mye med å lære norsk, som vi med å lære gresk. Norsk uttale er helt håpløs for dem, og setningsoppbygningen helt ulogisk. U,y,æ,ø umulige å uttale riktig og norske uttrykk uforståelige. Alle sammen hater de preposisjonene våre, til, ut, på, i, huff å huff. Vi synger norske sanger, leser eventyr og de lærer norsk kultur.
med elevene Nikos, Jota og Tina i Oslo.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Koronahverdag.

Nytt fra Kreta

Ukesrapport

En bytur i juni

Planer for sommeren 2021

Flere ferjeturer i Hellas.

Åpning av turismen 2021

Feiringen av Kampen om Kreta

Helg i Maleme

Øyhopping april og mai 1983