Ektor

I dag har vi vært hos veterinæren vår Maria med Ektor. Det var på tide å la han få slippe.
Ektor har hatt det strevsomt i det siste, han ble helt blind og var dement og veldig deprimert. Denne fine Yorkshire terrieren kom til oss i 2008. Det var nettopp Maria som fortalte oss om ham, og spurte om vi kunne ta oss av ham. Da levde han på et oppsamlingssted for hunder og katter, og var over ett år gammel.
jeg glemmer aldri første gang vi traff hverandre, nettopp hos Maria. Hun ringte meg og fortalte at nå skulle de komme med hundene som skulle vaksineres før de skulle selges til Tyskland. Hun mente at han hadde vært gjennom nok og trengte et fast hjem i Hania. Han ble plassert på fanget mitt, skitten, tynn og stygt klippet etter at han hadde hatt pelsen full av tistler.
Hjemme hos oss hadde vi allerede to hunder, Tommy og Jack, og mange katter. Egentlig skulle vi ha gitt bort Ektor til en venn av Jorgos, men han ville beholde ham selv. Jeg var ikke så positiv, men han ble.
Jack var litt yngre enn ham, og de trivdes veldig godt sammen fra første øyeblikk. Tommy var eldre og syntes at de ble litt masete. Vi hadde også nettopp fått to kattunger, de var helt nyfødte på soverommet til Tonia, og mammaen deres Sabrina, var ikke så glad over denne nye hunden hun heller, men etterhvert gikk det strålende.
Vi gikk på tur med tre hunder og når vi satt i lenestolen, hadde vi tre hunder og flere katter i fanget!
Da vi flyttet  til Splantzia i 2011 var fire katter og tre hunder med oss. Sabrina med barna William og Boboka og Suzy, Tommy, Jack og Ektor.
Du kan lese mer om dyrene våre her:
https://audoymyr.blogspot.com/2013/10/hunder-og-katter-1.html
Vi mistet først Tommy for tre år siden, så døde både Suzy og Sabrina for snart to år siden.
Alle dyrene elsket hverandre, de sov og spiste sammen.
med Boboka,

alltid plass hos Jorgos,

Vi har vært på utallige turer, hatt hundene med oss i bilen, badet masse i sjøen hele året og Jack og Ektor har hatt et herlig hundeliv.
vi bader med hundene mine og Katerinas Mocca og Daisy,

på tur til Polirinia,

med Katerina,

etter badet,









































Men så kom altså alderdommen og Ektor mistet synet. Det var tragisk å se ham miste grepet og ikke finne veien. Med stive ben, og stor usikkerhet, forsøkte han å gå på tur. Han var redd og usikker.
i bilen med Jorgos,
























Hjemme husket han ikke hvor møblene sto, eller hvor veggen var, og slo seg hele dagen.
Jeg trengte en god stund til å overtale Jorgos til at det beste ville være å la ham få slippe dette livet, men han syntes det var fælt.
ville bare sitte i lenestolen i det siste,


















Men nå er det altså gjort, og jeg føler meg trist, men glad på hans vegne.
i dag morges før vi dro.
Han sovnet rolig inn og Maria var så rørt og sa at han hadde hatt det beste livet og takket meg for at vi hadde tatt oss så godt av ham. Jorgos orket ikke være med på selve avrivningen og dro gråtende derfra.
Når vi tar til oss dyr, vet vi jo at en dag dør de, eller vi må ta en avgjørelse om deres liv eller død. Det er tøft å ta farvel med disse firbente vennene, familiemedlemmene våre.
Ektor var en høyt elsket hund og han vil ble savnet her hos oss.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Koronahverdag.

Nytt fra Kreta

Ukesrapport

En bytur i juni

Planer for sommeren 2021

Helg i Maleme

Flere ferjeturer i Hellas.

Feiringen av Kampen om Kreta

Åpning av turismen 2021

Øyhopping april og mai 1983