Noen tanker om nordmenn og grekere

Hva er forskjellen på en greker og en nordmann, sånn generelt sett? Kan noen svare på dette? Hva er utfordringene for en nordmann i Hellas, det kan vi som prøver det daglig svare på!
Men la oss starte med forskjellene mellom de to folkeslagene først. Jeg er hverken professor, historiker eller forsker, men en enkel norsk kvinne med snart 36 års fartstid i Hellas og med familie og røtter i begge land, så jeg har i alle fall erfaring nok i bøtter og spann til å uttale meg. Mine tre barn har gått på skole her, og jeg har lest alle historiebøkene og selv gått på skole i Norge. Jeg har vært tilstede ved alle parader på nasjonaldagene opp igjennom, og selv deltatt i norsk 17. mai tog gjennom hele barndommen, og lever sammen med en helt normal greker i snart 30 år.
gresk/norsk samhold
Vi blir preget av landet og stedets historie enten vi vil eller ikke. Vi vokser opp i en kultur og et miljø som er preget av menneskene som har levd og lever der, og alt det de har vært gjennom. Selv om vi ikke selv er interessert i historie eller tror den påvirker oss, så gjør den dypt sett det, ofte ubevisst.

Humoristisk sang om det store NEI som Hellas sa til Moussolini i 1939. Vazei o Douche tin stoli tou. Douche, er Moussolini. Sangerinnen heter Sofia Vembo og er en legende her i landet.

Den største forskjellen på gresk og norsk historie er kriger, okkupasjoner og militærjuntaer. Norge hadde mange forskjellige konger som kriget mot hverandre, var selv vikinger som plyndret, drepte og voldtok, og var under andre land i mange hundre år, men i de senere årene har det der i mot vært fredfylt og stille i denne avkroken av Europa, med unntak av verdenskrigene.
Hellas derimot, har hatt kriger og uro opp i gjennom tidene, med kongekriger og kriger i antikken mellom byene, nabokriger, okkupasjoner, vært underlagt andre makter i hundrevis av år, og deltok i Balkankrigen i 1912, hatt borgerkrig og to juntaer på de hundre årene. Særlig borgerkrigen etter 2. Verdenskrig og militærjuntaene har preget det moderne Hellas mer enn en kan ane. Det oppstår en mistro mellom naboer, brødre og venner, hvem kan man stole på, hvem kan ta livet av en? Gresk politikk er veldig preget av dette enda. Mistro, fascisme og kommunisme har stått sterkt her siden første verdenskrig. Politiske diskusjoner får en helt annen dimensjon.
gresk kultur,
All gresk kultur er preget av dette, musikken, sangene, teaterstykker og bøker handler om kamp, politikk og kjærlighet. Det meste synges på gresk, mens i Norge er engelsk mye mer vanlig språk når man skal skrive og synge egne sanger. Det danses og synges alltid og alle er med. Nordmenn er også her mer reserverte, men du verden som vi elsker å se og høre dem!!
Hellas har stor kultur for folkedans og folkemusikk og store folkegrupper fra Tyrkia som kom som flyktninger, preget musikken med Rebetikka. 
 Disse rebetikkerne synger om politikk og arbeidernes kamp på 1920 tallet.
fattige rebetikkere i Pireus i 1930,
Ottomanerne og verdenskrigene har satt dype spor etter seg i landet, og påvirket folkesjela. Hva man lærer på skolen og hva foreldre og besteforeldre lærer deg hjemme påvirker deg i større grad enn du kanskje er klar over. Dette landet ligger midt mellom Afrika, Asia, og helt nederst på Balkanhalvøya, og de følger seg mer som balkanere enn europeere. De kjempet mot tyrkerne i over 200 år, og under 2. Verdenskrig ble landet hardt prøvet, og motstandsbevegelsen sto sterkt. Så mye død og så mye blod og redsler. I alle greske landsbyer er det en minnesstøtte over falne fra moderne kriger.

Grekere er derfor kanskje virke mer nasjonalistiske og bombastiske i sin politikk, og de er i dag meget mistroiske til direktiver fra andre land (EU), og som enkelt personer lite villige til å bli fortalt hva de skal og ikke skal gjøre. Bilbelter, motorsykkelhjelm, røykeforbud,osv. Ønske om  frihet fra andre makter enten de er ens egne eller andres, frihet til å tenke selv, bestemme selv og ikke ta i mot direktiver står sterkt hos enkeltmennesket her. Så lang historie med undertrykkelse, diktaturer, militærmakt, fengselsopphold og tortur har satt sine spor. 1974 er ikke så lenge siden, det var da juntaen falt. Alle husker, mange hater enda. Tusenvis av mennesker, blant dem kunstnere som Theodorakis, satt årevis i fengsel og ble torturert fordi de sa i mot generalene. Enda lever de i dag hvert hjørnet av landet, og ikke alle er oldinger.  Mange var bare studenter da, og er dagens politikere. Husk også at da kvinnesaken startet og da det var studentopprør i Europa, var Hellas under generalenes jerngrep, fra 1967-1974. Dette satte utviklingen tilbake i forhold til oss i Nord-Europa på den tiden, og dette henger igjen.
 Theodrakis synger om kampen mot juntaen 67-74.
den svarte dagen 21.april 1967 

I Norge kjempet mange under krigen for å beskytte landet og jage ut nazistene og dette står det respekt av, og har preget oss som nasjon. Jeg tror de største likhetene mellom Norge og Hellas ligger nettopp der. Kampen mot undertrykkerne under 2. Verdenskrig og disse hundreårene med okkupasjoner av andre land, ( Danmark og Sverige, Romeriket, Bysantin,Venezia og Tyrkia).
I dag ser vi to stolte nasjoner, vi er stolte over kampene våre forfedre , besteforeldre og foreldre har kjempet, og villige til å kjempe videre. Dessuten knytter naturen oss sammen, fjell, jordbruk og sjø preger begge landene og får oss nordmenn til å føle oss hjemme, fisk og geiter er en del av begge land.
Nordmenn er generelt mye mer reserverte, det ligger i genene våre, vi er opplært sånn, og vi har denne Janteloven. Vi er lovlydige og er redde for styresmaktene. Vi liker å sitte bak en hekk når vi sitter ute i hagen, og hvis noen eksponerer seg eller tror på seg selv, blir vi skeptiske og dømmende. De ligger både i genene våre, og i kulturen vår. Ikke alle nordmenn er sånn, lik som ikke alle grekere er utadvendte og temperamentsfulle og har selvtillit.
En greker kan virke brautende på en nordboer, men det er ikke vondt ment! Vær heller ikke redd hvis den greker blir høyrøstet, det er naturlig, krangling kan høres skremmende ut, men er ikke så alvorlig.
Grekerne liker generelt å sitte ute midt i glaninga, gjerne på en stol i gata, sitte på kafe ved en bilvei, se og bli sett. De liker å skryte av seg selv, familien, barna, landet, osv, men er kritiske og dømmende når det gjelder landets politikk.
Vi er opplært til å være presise, aldri komme for sent, alt går som en smurt klokke i Norge. Bussen kommer stort sett når den skal, og et møte eller en konsert starter når den skal. I Hellas er dette mer flytende, et klokkeslett er mer sånn omtrent. Det eneste som stort sett starter når det skal er en kinoforestilling. En konsert eller et teaterstykke begynner aldri til fastsatt tid, fordi alle kommer for sent og man venter til de hat satt seg. Ingen møter starter heller når de skal, og det kan være ekstremt irriterende for en nord-europeer dette. Vi ser på klokken og lurer på hvor den vi har en avtale med blir av. Nei, han startet kanskje hjemmefra nettopp! Jeg har lært meg med årene å roe meg ned, men du verden som den presisheten sitter i! Jeg sliter med å komme for sent, selv om jeg vet at jeg sannsynligvis må vente, etter 35 år! Du kan gå på veggen av å vente på en håndverker her i landet, ja,ja, jeg kommer, kanskje i morgen.....
Byråkrati, en annen varm potet, langvarige prosesser og tungvinte systemer. Ustrukturerte køer med utålmodige mennesker er slitsomt og vanskelig å venne seg til og når man ikke selv er gresk og kjefter opp eller tar seg tilrette, virker det hele håpløst til tider. Vi er litt for forsiktige og lovlydige for dette landet vi nordmenn!!
Kirken har en større rolle, og relgion kan ofte være vanskelig å forstå. Hva tror dere på, hvorfor sier og gjør dere dette?

Økonomi er et annet tema. Her er korrupsjon vanlig, i lovlydige Norge uhørt.
Som nordboer er det altså mye som man ikke forstår, ikke kan tolerere så lett uten å prøve å forstå landets historie og menneskenes kamp for frihet og mot fattigdom.
Grekeren er også veldig stolte og vil helst ikke ta i mot almisser. De misliker sterkt følelsen av at de er et fattig balkansk land hvor alle de rike ferierer.  Skal man hjelpe her, må man føle seg fram, ikke virke som en påtrengende velgjører, det mislikes.
Et land i kamp mot korrupsjoner, EUs økonomiske grep. Et land hvor pensjonistene er på grensen til utmattelse, hvor ungdommen står uten jobber, bor hjemme med lave lønninger eller utvandrer. De ser på de rike turistene fra Skandinavia og prøver så godt de kan å stå til tjeneste, være blide og arbeidsomme hele sesongen og jeg synes de greier det strålende.
den dypt hatte Troikaen som styrer gresk økonomi,

Vi må altså lære oss å lese samfunnet, å være bare være tålmodige, det kan vi, men også å ikke være redde for å rope opp, snakke høyere og mase litt mer på det som går sent. Ikke være redde for å ta en høylytt krangel, den går over fort, og man blir enige, stort sett...
Ikke være så redde for å komme for sent, eller irritere seg over at de andre alltid kommer for sent, for eksempel.
Mat og drikke betyr mye i dette landet, det å sitte enten hjemme eller ute med venner og familie og dele ett måltid er en viktig del av kulturen. Det skal spises godt, ikke spares på noe. Nødes og spanderes som tegn på respekt og kjærlighet. Det synges og klinkes i glassene stin igia mas. Selv om hverdagen er hard er det viktig å feire med venner hver lille ting.
gresk og norsk familie spiser og drikker sammen,
stor lykke, en ny babygutt ble født siste uke,
Vi er alle et produkt av gener og miljø. Hvis vi har en innadvendt karakter og er vokst opp i et miljø hvor det ikke er "lov" å kjefte opp, banne eller krangle foran barn, blir vi mer tilbakeholdende selv. Mens en greker kanskje er av natur mer utadvendt og lærer at det er lov å være høyrøstet og å gi uttrykk for følelser åpenlyst, så lever man sånn, og fører det videre i generasjoner.
Hva er riktig og hva er galt? Ikke vet jeg, men jeg jobber hver dag med å forstå familien min, venner, naboene, og politikere.
Nordmenn drar på hytta og grekerne til landsbyen der de stammer fra, hvor de samles i helgene, pøske og sommerferier. Nordmenn sparer til ferie, mens grekerne tar en kaffe med venner, og drar rundt til venner og familie i hjemlandet. Hvem er lykkeligst? Ikke vet jeg.....
Vi elsker familien vår, venner, familie og landet vårt. Vi kjemper for dem og det vi tror på. Gud enten han er i en ortodoks kirke, en katolsk, en protestantisk en moske eller i et tempel. Alle mennesker er i bunnen like, uansett farge, nasjonalitet eller religion. Vi må bare prøve å forstå hverandre, grekere og nordmenn også..
Jeg er lykkelig i dette landet og føler at det er 50/50, hva som er bra for meg her, og bra i Norge. Man må bare venne seg, og lære folket og kjenne tror nå jeg da!



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Koronahverdag.

Nytt fra Kreta

Ukesrapport

En bytur i juni

Planer for sommeren 2021

Helg i Maleme

Flere ferjeturer i Hellas.

Feiringen av Kampen om Kreta

Åpning av turismen 2021

Øyhopping april og mai 1983