Siste nytt
Unni, Heidi, Tor Arne og Roar i Fres |
Jorgos, Alan og Sue, |
huset mitt, |
Lykken er ubeskrivelig. Hva mener jeg? Jo, jeg har jo lenge lett og vært usikker på hva jeg skulle kjøpe for pengene som jeg arvet etter salget av barndomshjemmet. Jeg bestemte meg for å kjøpe noe jeg kunne bruke selv, men også være til glede for andre. Jeg gleder meg til å bruke det, dra ut dit og bade, gå turer og slappe av. Og så regner jeg med at mine barn og barnebarn vil ha glede av stedet også.
Her er noen bilder, enkelt, men veldig koselig. Fullt møblert og fullt utstyrt.
Jeg skulle gjerne ha overnattet, men så skulle jeg jo på tur i dag, så jeg måtte hjem.
Med på dagens tur var mine trofaste Unni og Tor Arne, og Heidi og Roar igjen. Heidi er nå den tredje som er med på Douliana turen for andre gang + at hun har vært på byvandringer hvert år.
Tor Arne kjørte med Dimitris ned til Almirida, da ryggen ikke spilte på lag.
Vi hadde en veldig koselig og fin tur ned igjennom dalen til hulekirken, og videre ut på den eldgamle veien som fører fra Gavalohori til kysten.
Vi gikk på drueslang, og nøt turen.
Nede ved sjøen ventet Dimitris og Tor Arne på oss, og Roar og jeg badet, mens de andre avkjølte seg på kafeen.
I Fres, spiste vi Marias herlige mat, og Dimitris tok jobben som kelner, siden Vangelis hadde skadet foten.
Dimitris har mange evner!!
På torget hos Maria og Vangelis, hadde en stor gruppe med dansker kommet, de bor i landsbyen i en uke.
Vi tok en runde i landsbyen og da fikk jo Tor Arne også sjansen til å gå litt med oss.
byzantinsk kirke fra 1160 |
Roar i Fres, |
grønt område, |
et fikentre |
fra torget i Fres, |
Kommentarer
Legg inn en kommentar