Om å tenke positivt

Jeg bor i en vakker by,
Jeg er sliten av smerter, magetrøbbel, vond hånd og en slitsom streptokokk halsbetennelse som jeg sliter med. Jeg er stemmeløs og har ingen energi, smak eller matlyst. MEN det blir nok snart bedre....
Når det  gjelder tarmene, er det fastslått at problemet med mine smerter når jeg spiser, er sammenvokste tarmer. Legen sier at operasjon frarådes, siden jeg allerede har hatt 5 mageoperasjoner, og en 6. vil bare gjøre tingene verre. Hva betyr det? Jo, jeg må leve med en kjedelig diett og medisiner,  og håpe at det holder. Senere kanskje noe må gjøres, men ingen kan garantere at det blir bedre etter en operasjon av tynntarmen.
Hva nå? Jeg må ta meg kraftig sammen og tenke positivt. Det er ikke alltid så lett å tenke positivt, det er sikkert. Ikke alltid at " det er alltid noe som har det verre", eller "tenk om jeg hadde kreft", "skulle dø" osv hjelper.
Det å tenke positivt er nødvendig og en må kanskje jobbe litt med det. Jeg vet at jeg er "heldig" siden jeg på tross av alle mine skavanker og stadig flere fysiske problemer, klarer å se lyst på livet, klarer å se de lyse sidene. "Se alltid lyst på livet." En klisjé, en gammel utbrukt klisjé? Ja kanskje, men en helt nødvendig livredder.
har gode venner,
Psykisk helse, fobier, redsler og tungsinn er store problemer som ikke kan kureres fort og enkelt. Det er lett å dømme dem som ikke klarer å se lyst på livet, som har indre kamper vi andre ikke ser. All respekt til dem.
Selv kan jeg altså klare det, og det skal gå denne gangen også!! Det kan hende at jeg lever med hodepine, en brukket hånd, ryggproblemer, astma, leddgikt og mageproblemer, at jeg ikke kan spise alt det jeg elsker heretter,  at en kraftig halsbetennelse med streptokokker slo meg ut, det kan hende barn og barnebarn dro, og jeg sitter trist tilbake, men skal det knekke meg? NEI!!
Jeg er ikke flyktning, har hus, penger og en seng å sove i. Har pass og nasjonalitet. Jeg har familie som elsker meg, hunder og katter, en hyggelig jobb som guide.
har en hyggelig jobb,

barn og barnebarn,

Jeg lever i en by jeg elsker, svømmer hele året og går turer i den flotte naturen. Kan reise til hjemlandet når jeg ønsker det, og har mange gode venner.
JA, jeg skal reise meg igjen og se lyst på livet. JEG LOVER!!!
Vi må ta oss selv i nakken av og til, eller kanskje hver dag. Dra oss selv opp av gjørmen og jobbe med å tenke positivt, uansett om problemene er økonomiske, personlige, helse eller psyke. Vi må tørre å fortelle noen om det, dele og få hjelp og støtte. Tro meg, det finnes ingen der ute som ikke har problemer. Vi er flinke til å gjemme oss bak et smil og et pent ytre. Vi ser uforskammet friske og blide ut ofte, men det er ikke alltid vi føler oss som vi ser ut. Og kanskje de som ikke ser så vellykkede ut, eller har "alt", er lykkeligere enn oss?
Det skal ikke alltid så mye til for å knekke oss, saken er å reise seg igjen. Ikke alle får det til. Kanskje kjenner vi noen som trenger vår hjelp? Som trenger nettopp våre erfaringer, våre dårlige opplevelser og måten vi løser det på for å komme seg opp igjen? En skulder å gråte på, en støttende hånd?

Ja, denne helgen vil jeg jobbe med meg selv, prøve å tenke positivt og reise meg til neste uke og utfordringene som kommer, resten av sommeren. Blir du også med? Vi blir jo også lettere å leve med da, hvis vi er så heldige at vi har noen å leve med.......
GOD HELG!!!!

Kommentarer

  1. Om å tenke positivt ja...
    Selv overlever jeg på drømmer...har visst alltid gjort det...har oppnådd noen av drømmene...men fortsetter å drømme...det er deilig og det gir livsmot...
    Mitt liv har vært "mangslungent"...håpet derimot - og troen, på at alt nok blir bedre - har ikke forlatt meg...
    Nå - i mitt 72ende år - er jeg frisk, har god økonomi, bor veldig bra, har to nydelige hunder og to undulater, bil....men også mye sorg....
    Men/og - jeg har noen få venner - og jeg har MEG...
    Med "meg" - mener jeg, at jeg vet, at jeg alltid greier å finne på noe...som får meg ut av tunge tanker og mismot...
    Jeg kunne tenke meg å tilbringe min livsaften (mine siste 20 år - regner med å bli minst noenognitti) i et koselig lite hus, i en koselig liten landsby på Kreta...dyrke tomater og paprika i hagen og drikke ouzo sammen med landsby-boerne...
    Drøm? Ja - men kan bli virkelighet...;))

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hippiene på Matala stranda.

Småprat

Søndagstur med Platanias kommune.

Rapport fra Maleme

Siste dagene i februar.

Elefterna- Margarites

Kathara Deftera i Nea Hora

Tur rundt Kamisiana

Nyheter

Lørdagstur med norske seilere.