Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 43 år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Nyheter
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Mye skjer her på øya om dagen. Bortsett fra at vårrengjøringen og våroppussingen er i gang i hele Gamlebyen og selvsagt ute langs strendene hvor alle de store hotellene ligger, er det også andre ting på gang.
Jeg leser i avisen at Kreta og Rodos skal være med i et pilotprogram for turisme hele året for vinteren 2018/2019. Turistdepartementet er visst i dialog med utenlandske reiseselskap og håper at vintersesongen vil trekke en type turisme til øyene utenom sesongen. Masseturisme i vinterhalvåret er det ingen som venter seg, eller håper på, men det er håp om å få programmet i gang. Vi får se.
vinsmaking i Hania,
jeep safari i fjellene,
Siden Kreta har så ustabilt vær og ikke har badetemperaturer i vinterhalvåret, vil det jo være en begrenset interesse, og det er man klar over. Små hotell og turistkontorer har begynt med program som skal trekke folk til innlandet, opp i høyden, fjellturer, sykling, vinsmaking, religiøs turisme som de kaller det, jeep safari, osv, osv.
religiøse turer,
Mange håper, jeg holder dere oppdatert.
Jeg leser også at nordmenn er interessert i å investere i fornybar energi på Kreta. I dagens avis står det at de interesserte har vært i byen sammen med en representant for Den norske ambassaden i Aten, for å diskutere om et samarbeid med greske elektrisitetsverket DEH, og deres avdeling for fornybare energikilder.
I samme avisen står det om pressekonferansen som har vært på et nytt museum som DEH åpner ved Agia. Her ligger det første elektristetsverket på øya, som brukte vann fra bekken og fra demningen de laget ved Agia. I dag blir strømmen produsert av olje, som dessverre forurenser og er dyrt. Museumet skal også ha med fornybare energikilder og det skal åpnes i begynnelsen av mai. Her skal det også ligge en kafe inne i det gamle kraftverket, og en sykkelsti skal gå langs elven fram til Platanias. Spennende å se.
fra det gamle kraftverket fra 1913,
politikere og journalister får omvisning,
I området ved Agi Apostoli er en nyoppusset, asfaltert gangvei ferdig og ordføreren viste den stolt fram for journalister i dag.
ordføreren Vamvokas i Agii Apostoli i dag,
Det er også store planer om å starte opp olje og gass utvinning i sjøen sør for Kreta. Etter at søkene ble satt ut, ble både Exxon Mobil og Total antatt og samarbeider med Gresk Petroleum om å søke etter gass og olje, men først må de undersøke jordskjelvfaren i området. Det ventes svar i løpet av sommeren. Det ligger en norsk båt i Souda rapporterer Jorgos, en følgebåt som hjelper til. Den heter Far Samson og ligger nok og venter.
Det er funnet 16 mulige steder. Samtidig ligger Kypros og Tyrkia i uvennskap om olje og gass utvinninger rundt Kypros, så det er usikkerhet rundt saken i øyeblikket. Vi venter oss nyheter og ikke alle er like begeistret for dette. Jeg vet ikke hvor mange år det har vært snakk om dette, kretenserne trekker på skuldrene, de regner ikke med å få noe økonomisk utbytte av dette.
oljeleting i Kreta havet?
Dessuten leser jeg om hvor spennende det er å dykke utenfor Nord- kysten av Kreta, med de mange skipsvrakene som fremdeles ligger der. Mye spennende blir funnet av både lokale dykkere og turister. Hania får jo også sin egen dykkepark snart. Videoen er fra et vrak i Soudabukta.
I år er det 43 år siden jeg ankom øya med min da 2 1/2 år gamle datter Stine. Vi ankom en tidlig morgen i begynnelsen av februar i 1983. Da hadde vi reist i 10 dager gjennom Europa med tog og båt. Tidlig morgen i Iraklio steg vi av fergen og gikk bort til busstasjonen og første buss gikk til Sitia, så det ble Sitia! Vi ble 5 1/2 år i der, flotte år, en bra barndom for Stine. Denne byen hadde og har lite trafikk og et fint havneområde hvor vi tilbrakte mye tid. Stine hadde sine venner og jeg mine. Jeg traff ungdommer fra hele verden som var ute og reiste som meg, og unge som hadde slått seg ned i Sitia, enten av kjærlighet eller bare likte seg der. Noen kom og jobbet en periode og dro igjen, andre var etablerte der med familie etter hvert. Gode år, jeg elsket Sitia( det gjør jeg enda) men det ble for kjedelig der for meg og vi flyttet på oss igjen. Jeg hadde bestemt meg for Hania, som jeg fikk anbefalt av greske venner) og vi flyttet hit uten å kjenne noen her i byen. Septem...
Aller først: Tusen takk for alle de rørende god bedring hilsenene jeg har fått den siste tiden, det varmet. Nå er jeg bra og kan se tilbake på det og tenke på hvor heldig jeg er som har små problemer som går over igjen. TUSEN TAKK!!! Vi er midt i februar og været forandrer seg fra dag til dag. Den ene dagen regner det, neste dag er det strålende sol og varmt, så har vi afrikastøv i luften og kan problemer med vinden som brenner i halsen og vi får støv i øynene. Så regner det igjen og i dag er det vinden som er mest framtredende. Vi hadde 15 grader her i dag, men vinden gjorde at det kjentes kaldere. Det har blåst siden i går, i natt blåste opp til storm her og det var forbud for fergene å forlate Pireus og her ligger det flere store lasteskip ankret opp siden søndag på grunn av vinden. lasteskipet skimtes i sjøen, Den ene dagen går vi uten jakke, neste dag blåser det og kjennes kaldere, så regner det en hel dag. På mandag hadde vi deilig vær og jeg tok Alex med på tur til lekeplas...
Jeg har skrevet om og lagt ut bilder fra den flotte mosaikkstien i Kolimbari før her på bloggen, men denne gangen tenkte jeg et innlegg bare om stien. Jeg gikk den igjen i går sammen med fire nordmenn som overvintrer i Nea Hora: Elin, Steinar, Rannveig og Kjerstin. Det var en ganske grå dag med sterk nordavind, men solen tittet heldigvis fram nå og da og vi nøt turen. Jeg kan anbefale denne turen for de aller fleste. Den er ikke lang, trappene er enkle å gå i, litt opp og litt ned, mye bortover og mange sitteplasser underveis. Man må stoppe opp å lese det som står om hvert mosaikk-kunstverk og det tar sin tid. Utsikten og naturen er flott. På denne tiden er det blomstring også. Vi så til og med en liten orkide. Stien går bort til en gammel hulekirke. Man kan gå avslutte turen derfra, eller fortsette tilbake samme vei og ta av til det de kaller botanikkstien. her tar man opp til resten av turen, tas etterpå, gå hele turen bort til hulekirken først, Den er nyere og ve...
Vi er inne i første uke i mars og verdenssituasjonen er forandret etter Israel og USAs krigføring mot Iran. Det finnes alltid mange som blir redde når en krig bryter ut i et området ikke så langt fra sitt eget land. Her er det uro i forbindelse med Kypros som mulig mål for raketter fra Iran. Hellas har sendt to krigsskip og jeg leser at Frankrike også sender et skip. Det er alltid negative reaksjoner på at vi har en amerikansk basen her. Her om dagen var det en demonstrasjon mot basen. Det ligger jo også en Nato- base her, så en del er urolige. Selv tror jeg ikke at Hania er et mål, men de har styrket sikkerheten i tilfelle terrorattakk mot basene. Vi hadde et amerikansk krigsskip, Gerald Ford her i forrige uke og byen var full av marinesoldater, både kvinner og menn. I fritiden tok en bytur og de var rundt i alle gatene. Dette skipet ligger nå utenfor Israel og det kjennes ikke bra at Kreta på denne måten er involvert. Samtidig ankommer det hele tiden nye båter med e...
Jeg tenker på barna og barnebarna mine der oppe i nord, med alle deres daglige små og store problemer som jeg ikke kan gjøre så mye med. Det er alltid en bakside av det å leve langt vekk fra sine kjære. Som mor og mormor synes jeg ofte at dette er tungt, men sånn er det nå engang. Jeg hjelper til så godt jeg kan og vi har god kontakt. Daniel er jo 13 og Sebastian 10 og de har ikke akkurat behov for å prate med mormor så ofte, det forstår jeg godt. Men så har jeg den minste som kommer glad og blid til oss tre ganger i uken og det gir så mye glede. Nå har han lært å si Aud og det sier han ofte. Mine hverdager er fulle av små og store smerter, men jeg har ingen livstruende sykdommer, tar ingen slitsomme behandlinger, er bare lei av disse helseproblemene. Når det så kommer en bihulebetennelse og et vondt kne i tillegg, så topper det seg og jeg føler meg sliten og lei. Jeg måtte søke hjelp for bihulebetennelsen igjen og nå håper jeg snart det er over. Jeg er jo optimist, men noen gang...
I dag er det Καθαρά Δευτέρα Kathara Deftera rene mandag, dagen da fasten starter. Karnevalet er over, siste søndag var i går med store arrangementer over hele landet. Man spiser tradisjonelt sjømat, reker, blekksprut o.l., belgfrukter, bønnestuing, φασολάδα fasolada er vanlig og grønn salat, artisjokker og χαλβά, halva som er søtt uten egg, smør og melk. Matbutikkene holder åpent bare noen formiddagstimer og mange familier drar på picnic eller går ut og spiser. Drager sendes opp og dette er en typisk familiedag, hvor pappene er med hele dagen. I Άγιοι Απόστολοι Agii Apostoli var det stort arrangement, også kalt κούλουμα koloma med fasolada til alle og musikk. Veldig mange drar dit ut for å fly med drager. Det var en flott dag, med vind nok og sol. Vi hadde rekespagetti i dag og jeg var nede på stranda og fotograferte familier med drager. Her i Maleme var en taverna åpen med bare Kathara Deftera- meny. Det var fullt av folk og biler parkert overalt. Her er bildene mine...
Psiloritis sett fra Anogia Sist helg var det skirenn på Kreta. Det arrangeres annet hvert år og er veldig populært, også utenfor Hellas. Rennet heter Pierra Creta og holdes i området rundt Psiloritis Ψιλορήτης ved landsbyen Anogia. Ανόγεια Det var en del nordmenn ed i år også og deltagere fra mange land. 271 deltagere fra 15 land leser jeg. Man bruker randonee-ski, går opp med skiene på ryggen til der rennet starter og kjører ned. Dette er utenfor løyper, det finnes ingen slalåmbakker på Kreta. Det som gjør det så spennende og populært, er måten det arrangeres på, med arrangementer rundt, musikk, dans, raki og masse godt humør. Her er et bilde av Juha som kom fra Bærum for å delta og hans kone Anne Kristin var med uten å kjøre selv. Flere venner av meg som har hus på Kreta var med. Det er tøft at de reiser fra Norge i mars for å delta i et skirenn på Kreta!! Her bilder fra Pierra Cretas egen facebookside: Jeg leser i avisen at Samaria ravinen Σαμαρία var et av d...
Nå er vi vel hjemme etter karnevalet i Kolimbari og jeg hadde fotoapparatet med. Det var en varmt dag med masse støv i luften og her ser du hvordan det var: Vi gikk opp til havna der opptoget skulle starte og der alle ventet på å gå. Alt det gule i det fjerne er Malemes bidrag Minions. Eller Maleminios som de kalte seg. De skulle gå helt sist. Vi hadde denne i nabolaget fra i går: Det var mange med i dette andre karnevalet i Kolimbari og heldigvis hadde det sluttet å regne på denne søndagen. Det er jo aldri godt å vite i februarmåned, hvordan været blir. Det var mye nerver på forhånd etter så mange timers forberedelser og forventninger til dagen. Det var mange landsbyer med, fra de minste til Platanias og Kolimbari. Paliohora stilte også med et innslag fra deres opptog som skal være neste helg. Her er noen av bildene jeg tok: aller sist kom Maleme med maleminions så var det over for i år. Fortsatt god kveld.
I går var jeg en tur i byen for å treffe Katerina. Vi sees ikke så ofte nå og som oftest med barnebarna. Vi hadde avtalt et møte på kafe uten barn denne gangen. Været var strålende så jeg tok turen til byen, selv uten mye energi. stengt i skinngata om dagen, Her er noen bilder fra byen: Vi møttes i Koum Kapi og gikk bort til seilforeningens kafe ved moloen og satte oss der i solen og bare slappet av i noen timer. Mocca var med til byen, Jeg er ikke helt i form om dagen, sliter med en bihulebetennelse som jeg måtte få antibiotika for, dessverre. Jeg har slitt med bihulene fra barndommen og jeg vet godt hva som feiler meg når det starter. Jeg kom meg til legen i Platanias på onsdag og ble undersøkt. Legen var enig, det var bihulebetennelse som måtte behandles med antibiotika. Kneet går det langsomt bedre med og jeg prøver å være optimist og håpe på bedre dager. Det jeg lengter etter akkurat nå, er en langtur med hundene i det grønne her ute og et sjøbad, men det får ven...
Vi har kommet til de siste dagene i januar og det er stille her i Maleme. Vi har som alltid lille Alex her tre dager i uken og det fyller jo livene våre med glede og innhold. Jorgos spiller tavli med venner i Platanias om kveldene er fornøyd med livet. Platanias er ikke helt nedstengt om vinteren og det bor faktisk folk her ute som trenger en kafe eller en taverna på vinterstid også. Han liker at han kan hente Alex fra barnehagen og de har et veldig tett bånd de to. Nå prater han i vei, men er i følge barnehagen litt etter siden han lærer to språk. Det tenker vi at ikke er noe problem, siden han da får et "gratis" språk. Jeg jobber med norsken hans. Han forstår alt jeg sier og snakker mer og mer norsk. Vi synger norske barnesanger og ser i billedbøker. Livet i januar er jo generelt stille, men jeg har jo vært så heldig å ha min venninne Nina her også i januar. Nå har hun og vennen reist hjem. Jeg skulle vært med på et terrengløp, Retzakas Trial Run på søndag, men må droppe ...
Kommentarer
Legg inn en kommentar