Noen tanker om kultur

Jeg tenker på dette med kultur, kulturforskjeller, kulturblanding, finkultur, bondekultur, matkultur, musikkkultur, osv, osv. Hva er kultur? Vi snakker så mye om det i disse dager med så mye inn og utvandring. Vår kultur og deres kultur, din og min kultur.
Ok, jeg skriver ikke debattinnlegg, ikke kronikk, bare et innlegg i min egen blogg. Bare så det er sagt: Dette er mine tanker, eller flanerier som de sa før, sier de det enda i Norge?
Jeg ble født inn i en gate på vestkanten i Oslo i 1957, med voksne som hadde flyttet til storbyen fra hele Norge. Noen kom fra Telemark, andre fra Nord-Norge, fra østkanten, fra Tønsberg, Kongsvinger, Drammen, Farsund, Kongsvinger stort sett hele Norge. Noen var danske, og noen var jøder. Ut av denne blandingen kom vi barna og ble en ny generasjon av oslobarn. Vi fikk vår egen kultur, forskjellig fra den våre foreldre hadde levd i i deres hjembygd eller hjemby.
Det var vanskelig for en nordlending fra et fiskevær og bli forstått og godtatt i hovedstaden på 50 og 60 tallet, særlig på vestkanten. Hvor forskjellig var vel ikke deres kultur fra storbyens? Man hilste jo ikke på trikken, snakket ikke med hverandre.  De la om språket både, trøndere, nordlendinger, og vestlendinger. Var du same, holdt du munn om det, og la om språket så godt du kunne. Var ikke vokst opp med "høykultur" , altså litteratur( ikke kioskbøker) i hyllene og klassisk musikk. Folkemusikk ble det rynket på nesen av, og danseband, huff,huff. la meg bare si det, felemusikk er like viktig som klassisk, og den er norsk kultur på sitt høyeste.
En pakistaner som kom til Norge på 70 tallet, måtte lære både språket og prøve å forstå norsk kultur. Det var vanskelig, mye mobbing og mange problemer med religionen. De fleste har akklimatisert seg, men har sin tro, sin mat og sitt språk hjemme.
Nordmenn som flytter utenlands ser på dette som en selvfølge at man kan beholde sin kultur, tro og språk hjemme.......
Gresk kultur er annerledes enn norsk, selv svensk kultur er forskjellig på flere måter.
Vi som flytter må lære oss å respektere den kulturen som er der vi bor, ikke forandre den. Flytter en fra Mandal til Kirkenes, er kulturen en annen. Bytter man kirkesamfunn innen for sitt eget land, er det store forskjeller. Hilser man, reiser man seg? Hvor setter man seg? Folder du hendene når du ber, eller løfter du dem mot Gud?
Norge har mye forskjellig kultur fra landsdel til landsdel,
Utenlands må lære oss å godta den andre kulturen, kanskje vi ikke kan forstå språket eller religionen deres, men vi må lære å respektere.
Ingen venter at en nordmann skal bli greskortodoks, muslim eller buddhist eller "bli gresk, indisk osv.". Vi "er" det vi lærte som barn, enten det var på et lite sted i en fjordarm i Norge, i Danmark, i Pakistan, London eller på Rodos. Men vi kan lære nye ting, nye kulturer , nye sanger, litteratur, og selvsagt tradisjoner.
Matkultur er vel et nytt begrep, og her er vi alle opptatt av å lære nye matkulturer å kjenne. Vi spiser, mexikansk, indisk, japansk, amerikansk, italiensk og fransk over hele verden. Men skal vi oppleve tradisjonell mat, må oppsøke stedene der de lages helt autentisk. Det gjør de på små steder uten stjerner og fine duker.
Nasjonalisme, som føder rasisme, er ikke kultur og tradisjon, det er VI ER BEST!! Bare vår kultur er riktig, vår tenkemåte, våre idealer.
Er gresk kultur ouzo, gresk salat, suvlaki og bouzouki? Nei, det er historien, musikken, dansen, kunsten, og selvsagt litteraturen.


Nikos Kazantzakis
.
Nikos Kazanztakissom skrev Zorba for eksempel ( og ikke glem at Hellas har en Nobelpris vinner i litteratur, Seferis)
      Vi har på Kreta en engelsk musiker Ross Daly. Han kom til Kreta på 70 tallet med hippiebølgen og er her enda. Det Ross gjør, er at ham har lært alle de tradisjonelle greske strenginstrumentene og spiller med lokale musikere i over 40 år! Han er høyt elsket, men han later aldri som at han er innfødt.
http://www.rossdaly.gr/en/biography
Indisk musikk møter gresk og irisk, noe sånt. Veldig spennende!!
Selv hadde jeg altså med meg norsk kultur i sekken da jeg dro ut på reisen til Kreta i 1983. 35 år siden nå, vi kom 6. februar.
Jeg lærte Stine, min 2 åring, norsk kultur, dvs. norske barnesanger og bøker jo like mye svenske og danske må vi vel innrømme vi nordmenn. Hvem hadde vi vært uten Hans Christian Andersen og Astrid Lindgren???
Samtidig lærte hun gresk kultur og tradisjon på skolen og ute i gata, og hadde null problemer med dette. Hun sang greske og norske barnesanger om hverandre, og gikk i kirken med skolen, selv om hun var protestant på dåpsattesten.

Jeg besøkte familier som ikke hadde en bok eller et maleri på veggen i landsbyer utenfor Sitia og syntes at de hadde et fattig åndsliv!! Jeg var jo vokst opp med piano, bokhyller fulle av litteratur, bokring, bokklubb og selv leste jeg ALLTID. Men disse familiene var oliven, vin og geitebønder, de arbeidet hele dagen, hele året og hadde nettopp fått strøm til landsbyenDet jeg ikke forsto da, var at de hadde en høy kultur, musikk, noe som heter μαντινάδες madinades, en slags limmericks, som de er berømt for i hele landet. De lager disse korte diktene muntlig, og leser dem opp som de lager dem. Dette er deres kultur som de lærer av de eldre. Dessuten maler de ikoner, er fantastiske til all slags håndverk som veving, hekling og brodering, har egne ikonmalerkurs, og er i høy kurs som ikonmalere. De er utsøkte treutskjærere og skaper tremøbler som er fantastisk flotte og 100% kretensk tradisjon. De synger rizitika, en slags allsang hvor en synger en strofe og de andre gjentar. Disse sangene var ikke skrevet ned. 
Sitia har Vintzenos Kornaros den kjente forfatteren av det endeløse diktet Erotokrito fra 1600 tallet. Et av landets mest kjente bøker.
For ikke å snakke om historien!! Hva er skandinavisk historie i forhold til gresk, kineskisk, egyptisk, osv.osv. Her i landet er museene utallige og helt utrolige, så mye kultur, så mye kunst!
Hvem var jeg til å kritisere og tro at jeg var mer "kulturell" fordi jeg var vokst opp med piano og endeløse hyllemetere med bøker??
Jeg oppdaget at i Aten var det akkurat som i Oslo, massevis av bøker og pianoer, og høykultur i de akademiske kretser.
Å Hania fant jeg igjen "finkulturen" med klassisk musikk, pianokonserter med svarte klær og fine fruer og advokater i publikumet, et utall gallerier, teater for de fine og bouzoukiklubber, strippeklubber, enkle tavernaer med levende musikk for middelklassen og arbeiderklassen. Revyer, folkdansgrupper i haugertall.
rebetika en stor del av gresk kultur,
I Hellas tror de på sin egen kultur. De skriver greske sanger, danser de tradisjonelle dansene fra alle kroker av landet hele tiden og overalt. De er stolte av historien, ikke bare den antikke, men også den nyere, alle opprør og kamper de har kjempet.
Senere forsto jeg at mange hjem i mitt hjemland og min hjemby ikke har bøker i hyllene, men nips.
Da jeg traff Jorgos fant vi ut at vi hadde samme musikkkultur, rock og gresk rock og gresk moderne musikk, politikk, og livsverdier. Vi vokste opp under helt forskjellige vilkår, han i et fattig hjem under juntaen, jeg i et middelklasse hjem på Oslos beste vestkant, men vi lærte begge at det enkle er det beste. At penger ikke kjøper lykken. Vi vokste opp i enkle hjem og vi lever sånn enda, som vi lærte av våre foreldre.
Er jeg blitt mer gresk etter 35 år? Kanskje, jeg elsker musikken, kan forstå tekstene, synger med, leser de moderne forfatterne, forstår gresk tanke gang og politikk, elsker landet, kulturen og naturen, snakker høyere, men NEI, jeg er norsk og det kan ikke viskes ut, og det skal det ikke! Jeg er stolt av å være norsk! Men jeg er ikke bedre enn andre av den grunn.
Da våre foreldrene traff hverandre, og på tross av språkbarrièren, forsto de hverandre, fordi de elsket oss og trodde på vår kjærlighet.
Hva spilte det for rolle om de gikk i forskjellige kirker? De trodde på Gud, hva spilte det for rolle om de hadde forskjellige klesstil og smak, de hadde det samme barnebarnet, lille Michelle!!
La oss lære av andre kulturer, ta med oss noe som kan gjøre oss rike, bedre mennesker. La oss respektere andre kulturer, men beholde våre tradisjoner og verdier.
Når vi skaper nye familier skaper vi også nye tradisjoner, vi møtes på halvveien og blir enige om nye veier. Sånn er også verden blitt med all reisingen og innvandringen. Jeg har latt mine tre barn bestemme selv, lært dem min kultur, og gitt dem fritt valg.
Dette er positivt!! Du kan forandre religion, nasjonalitet, navn og kultur til og med kjønn!
Lenge leve friheten til å finne sin plass og sin kultur.

Populære innlegg fra denne bloggen

Uværet Dedalos

Gresk økonomi

Om å tenke positivt