Søndag i havna

Søndag morgen, og fantastisk vær her i byen. Det er rundt 8-10 grader om natten og i går hadde vi 18 midt på dagen, og i sola midt på dagen er det deilig kan du tro. Helt uten vind og med lite skyer startet denne søndagen. Ganske mange var ute på spasertur eller på kafébesøk nede i havna. Etter en uke med mye vind og en del regn, er en strålende søndag en gave.







Fjellene ligger der å glitrer i sola, så vakkert med de hvite toppene.
Vi ruslet havna rundt, hundene og jeg, før vi svingte opp ved hotell Lucia, og Tamam og tok trappene opp i Topanas. Her er veldig stille om dagen. Souvernirbutikkene er stengte, og bare Tamam holder åpent som alltid.






















Oppe på muren er det grønt om dagen, og man har fantastisk utsikt til fjellene. Mange går på tur her oppe, med eller uten hund. Vi møtte to hunder med eiere, og en mor med småbarn.



Det jødiske kvarteret ligger der som vanlig, søvnig, men levende.


Ved Domkirken var det fullt av folk. Dagens messe var nettopp ferdig, og det hadde vært flere minnestunder eller mnimosina μνημόσυνα, som det kalles.
40 dager, 3 måneder, 6, 9, 1 år osv etter en begravelse, leses navnet på den døde opp på slutten av messen. Noen ganger er det en, andre ganger tre eller fire. Familiene sitter ved et bord hvor bildene av de døde plassert på fat med noe de kaller kolivo, κόλυβο. Dette laget man tradisjonelt selv, og er en blanding av korn, nøtter, granateple, persille og melis oppå. Deles ut i små papirposer med initialene til den døde på, og en plastikkskje. Du kan ofte se folk gående på gaten spisende fra disse posene på søndag formiddager i nærheten av kirker. I dag lager spesielle firmaer dette, de er spesialister på disse minnestundene og stiller opp med bord og personell som serverer folk utenfor kirken.
eksempel på kolivo
Familie og venner kommer innom kirken mot slutten, sånn i 9.30-10 tiden, (messen starter klokken 7) tenner lys for den døde, hilser mot familien og kysser ikoner.
Etterpå deles det ut kolivao og ofte kaker og konjakk eller saft utenfor kirken. Avhengig av hvor rik familien er og hvor mange de venter, er "serveringen" deretter.
Her i kirken vår, var det 1 års mnimosino for en nabo, en gammel enkemann som levde på minstepensjon. naboene stilte opp og familie og venner, men de hadde laget det selv,og inviterte på kafeneion her på torget for en kopp kaffe.
Utenfor Domkirken derimot var det andre boller. Det var flere mnimosina med masse folk i pene klær, bord med kaker, muffins, konjakk flotte fat med kunstferdige koliva og brus.
Bak Domkirken er det et koselig hjørne i sentrum, med kafeen The Red Bicycle, eller To Kokkino Podilato som den egentlig heter.
Takk for turen, nå er det ski på tv, og jeg skal nok en tur ned å dukke med etterpå, hvis det ikke skyer til, eller blåser veldig opp.

Populære innlegg fra denne bloggen

Gresk økonomi

Om å tenke positivt

Nyheter