Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
1.desember
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Flagget bæres ut til Firkas,
Καλό μήνα και καλό χειμόνα. God måned og god vinter som man ønsker hver andre hver 1. desember. Vi merker ikke akkurat noe vintervær, men offisielt starter jo den første vintermåneden i dag. I Hellas feires ikke advent, og ungene åpner ikke adventskalendere som i Skandinavia.
På Kreta feirer i dag, som hvert år den 1.desember, foreningen med Hellas i 1913.
Etter 400 år med italiensk herredømme, (venetianerne), og 250 år med tyrkerne( ottomanerne), og 15 år som uavhenig stat, (dog med tyrkisk overhode, dvs en sultan var øverste leder,) gikk Kreta offisielt over til Hellas. En gammel film fra denne dagen ligger ute på nettet, fra ERT, den statlige tvkanalen, her er den:
Vi ser bilder fra havna på denne dagen, kongen og Venizelos som ankommer i båt fra Pireus, og andre politikere. Vi ser film fra Koum Kapi og torget i Splantzia og ellers krigsskip og militære. En spennende gammel filmsnutt. Datoen viser 14. desember 1913, fordi Hellas gikk over fra den gamle Julianske kalenderen til den Gregorianske (som resten av Europa hadde fulgt i mange hundre år), og datoen er i følge den nye kalenderen 14. desember!! Men den blir feiret den 1. allikevel.
Noen bilder fra selve dagen, og heisingen av det greske flagget, etter at det kretenske flagget hadde vaiet i noen år fra flaggstangene på det frie Kreta.
det kretenske flagget,
flagget vaiet over hele byen,
kongen og Venizelos,
Kongen snakker med Mandakas,
fra avisen Patris,
Med på feiringen var også noen av de gjenlevende heltene fra frigjøringsopprøret de siste årene før friheten i 1889. Anagnostos Mandakas, var en av dem. Du finner en flott statue av ham utenfor Domkirken i Halidon. Han var nesten 100 år gammel, men klarte å være med!
Mandakas går ned fra trappen etter flaggheisingen,
I dag ble det som vanlig feiret med stor brask og bram og gudstjeneste i Domkirken med politikere, militære , skoleklasser og vanlige folk.
skoleklasser venter utenfor kirken,
miltæret på plass,
Militærorkester og en dansegruppe i lokale drakter gikk foran prossesjonen med det greske flagget, som i 1913. De går fra Domkirken og ut til Firkas, hvor flagget heises.
Jeg ser at norske aviser skriver om brannene ved Ierapetra som ligger sør-øst på øya, så jeg får vel informere litt jeg også. Det er jo dessverre helt normalt at det begynner å brenne i Hellas om sommeren. Noen dager blir regnet som røde, dvs at det er stor fare for brann. Dette er dager med ekstra sterk vind. På sånne dager er også ravinene stengt, eller forbudt å gå i, for å forhindre branner. Jeg forstår jo at det er enerverende når en får beskjed om at ravinen er stengt, eller at området man skulle gå i, er i faresonen. Forebygging er jo eneste løsningen og når det er stor brannfare, må alle hjelpe til. Brannen ved Ierapetra startet onsdag ettermiddag og nærmet seg bebygde strøk og hoteller. Det nye nå er jo at alle får farevarsel på mobilen og evnt. beskjed om å evakuere. I dette tilfelle ble flere hoteller og hele landsbyer evakuert og tomme skoler i byen ble brukt som innkvartering i natt. Noen hus brant dessverre, men ingen hoteller. I går og i natt var brannen rundt...
I går skrev jeg om brannene i nærheten av Ierapetra og jeg tenker at en oppdatering er på sin plass. Det brenner på tredje dagen. Brannene er under kontroll, men man er redd for oppblussing der den er slukket, så brannfolk er fremdeles på stedene og slukker hver lille flamme. I dag har det vært et helikopter i bruk, som stadig heller vann over brannene. Det antas at det vil ta flere dager før det er helt slukket og all fare er over, men det dramatiske er over og det er mulig å få en oversikt over hva flammene har slukt. I dag har det vært 40 brannbiler og 200 brannfolk i aksjon. En pressemelding nå ønsker alle gjester velkommen til Ierapetra, faren er over. Ingen menneskeliv gikk tapt og man takker brannvesenet og frivillige som gjorde en gedigen jobb. Hotellene som ble evakuert for sikkerhets skyld, er nå åpne igjen. Vinden har minsket og det er en positiv ting, som hjelper i kampen om å holde nye oppblussinger under kontroll. Det er selvfølgelig store skader og veldig mye som m...
Et av de siste bildene av Liv. For 23 år siden nå i juli måned, døde min storesøster Liv. Hun var bare 48, men hadde levd med diabetes type 1, barnediabetes, siden hun var 9. Jeg savner henne og på disse tider, tenker jeg spesielt mye på henne. Hun døde på sykehuset i Arendal og skulle begraves i Risør. Det var sommerferie og Stine, som da bodde i Norge, var hjemme på ferie. Selv var jeg innlagt på sykehuset med en underlivsinfeksjon. Kvelden før jeg skulle legges inn, ringte jeg til Liv som lå for døden i Arendal. Hun kunne ikke snakke, men jeg hørte henne puste inn i røret. "Jeg skal dra på sykehuset i morgen tidlig", sa jeg, "og blir nok innlagt. Vi snakkes når jeg kommer hjem igjen." Jeg ble innlagt og ble liggende med intravenøst. Etter noen dager kom jentene på besøk på sykehuset. "Dårlige nyheter", sa lille Tonia, "Liv er død". Jeg gråt og gråt der jeg lå med drypp i armen og jeg måtte bli liggende noen dager til, sa legene. Liv hadde e...
Da var tiden inne til å skrive litt om den store dagen. Jeg fikk ikke tatt bilder under selve vielsen, siden familien står bak brudeparet under hele seremonien, så jeg har fått låne bilder fra andre. I går hadde jeg Alex, dåpsbarnet, siden han hadde overnattet her hos oss. Det ble lite søvn på mormor, så jeg orket ikke skrive. Men altså! Det hele startet i 17 tiden på lørdag, da vi dro av gårde for å være med på å pynte bruden. Bruden har familie, forlover og venner hos seg, og brudgommen det samme. siste hånd før brudgommen er klar, Vi var samlet, min søster Gro, som nettopp hadde landet, døtrene mine Stine og Tonia og fulgte med på forandringen til Michelle som brud. En fotograf var tilstede og tok masse bilder. Her er noen bilder: En meget nervøs og rørt far satte skoene på sin datter. Et rørende øyeblikk. Våre seremonier skulle startet i 20 tiden, men det var et bryllup før oss og det var forsinket, så vi ventet en times tid. Det er så flott område ved Venizelos gravene med ut...
Jeg har travle dager med barn og barnebarn og i morgen kommer resten av Stines familie. Det har vært noen fine dager med bading og is-spising med Sebastian, som vi var blitt enige om. På søndag ble det familiemøte på stranda i Nea Hora. Tonia hadde jo kommet på natta og Michelle hadde fri. Jeg hadde hatt Alex overnattende og Jorgos kjørte oss inn for å treffe de andre der Stine og Sebastian bodde, på hotellet Magia. Det er så fornøyde med rommet og det ligger et minutt fra stranda. lillegutt med tante Tonia, Søndag formiddag og helt pakket strand, så vidt vi hadde plass til alle oss under tre parasoller, sammen med Helen og Berni. Vi badet og koste oss , spiste isen vår og var bare glade. Etterpå spiste vi på taverna før vi skulle til Michelles svigerforeldre for å forberede noe til bryllupet. I greske bryllup er det tradisjon at man får en liten gave når man går fra kirken, eller kommer til festen etterpå. Dette kalles boubounieres μπουμουνιέρες. Små keramikk s...
Julimåned med skoleferie, fellesferie og mange turister her på Kreta. Vi merker det her i Maleme også, at det er mange flere skolebarn på ferie. Ellers er det stille her ute. Jeg foretrekker å holde meg utenfor turiststedene og savner ikke Gamlebyen så mye akkurat midt i sesongen. Vi har lille Alex her tre dager i uken og vi hadde han i helgen til overnatting. Det er bare deilig med et sånt tett forhold. Vi går på stranda og koser oss i skyggen under trærne der mormor pleier å sitte. Han skravler og synger, er blid og grei. Han skal jo døpes i slutten av måneden og mamma og pappa skal gifte seg, så vi venter storinnrykk fra Norge. Hele familien kommer i år, også Stines svigermor og noen venner av meg. Det blir daglige ankomster og mye kjøring til flyplassen for Jorgos. Tonia kommer jo også med både hund og katt og skal være i 6 uker denne sommeren! Neste uke venter vi Alex fetter Sebastian, som blir 10 år i dag, du verden som tiden går. Sebastian og Stine kommer først og vi...
Da er den store dagen kommet. Vi har snakket om den 26. juli så lenge og så er dagen der. Føles rart. Vi her ute i Maleme har ingen plikter før klokken 16.00, så jeg sitter her på sofaen og nyter litt ro og stillhet. Det er klart at det har vært travle dager med gjester og familie, henting på flyplassen, tur i byen og turer på stranda. På torsdag var det bytur. Vi spiste på Semiramis torsdag kveld og alle var fornøyde. Daniel og Fredrik koser seg etter at de kom på onsdag. Stines svigermor, Ann Cecilie likte seg godt på denne sin første kretatur. Hun ble overrasket over hvor fin byen er. Jorgos og niese Dimitra I går kom farmor Ann Cecilie hit for første gang på besøk i Uglehuset. Hun trives veldig godt i Agii Apostoli der hun bor på hotell og synes at byen er sjarmerende. Mens vi var på stranda i Agii Apostoli, var det jordskjelv. Jeg er sikker på at du har lest om det i norske nett-aviser. Selv merket jeg ingenting, men Ann Cecilie som satt ved siden av, kjente at bakken ...
På onsdag kommer feriens første gjester, Sebastian og Stine. Det var et rørende øyeblikk på flyplassen, siden de ikke hadde sett Jorgos på to år. Vi har bare kost oss med det vi liker best, jeg og Sebastian, bading og is-spising!! Første dagen badet vi i badetrappen i Koum Kapi og det var så deilig! Riktig lenge siden jeg har badet der og gøy å bade med en entusiastisk gutt. Det var sånne gøyale bølger. Torsdag er jo en Alex-dag, så da kjørte pappa Jorgos hit ut med Sebastian, Stine og Alex. Vi hadde en strålende dag. Hundene var overlykkelige over å ha besøk som gadd å kose med dem og Cookie la beslag på Sebastian. Det var jo en lettelse at det gikk så fint. Sebastian var litt skeptisk til Cookie før de kom, men det glemte han fort. Dagen gikk med lek, tur på stranda med bading og spising sammen i gården. Helen og hennes venn Berny kom på torsdag, de skal også i bryllupet og vi møtte dem i Agia Marina i går. Jeg tok bussen fra Maleme og de andre fra byen....
I går var det stor feiring i Maleme, nærmere bestemt i skolegården. Den forholdsvis nye kulturforeningen i landsbyen hadde arrangert dette. Siden jeg kom til Maleme, er det første gang. De hadde fått inn et populært band med to brødre og flere musikanter. De hadde de tradisjonelle instrumentene pluss gitar. I skolegården hadde de satte ut 1500 stoler ved langbord. Alt dette hadde de lånt av en annen landsby. Skolegården var for anledningen pyntet med lamper og det var salg av mat og drikke. Veldig enkelt, pizza, souvlaki og loukoumades og bare 5 euro i inngangspenger. De hadde store forhåpninger disse unge menneskene som arrangerte dette. Tone kom innom fra Platanias og rakk akkurat å parkere foran hos oss, før hele veien var full av parkerte biler. Vi gikk dit da de åpnet i 21 tiden og fant fin plass ved baren med god utsikt til alle som kom og gikk fram og tilbake. Det var høy stemning og folk kom hele tiden i fine klær og godt humør. Veldig mange unge, barn og eldre var ...
I dag, den 8. juni, er det den eneste dagen i året at det er lov til å gå i land på øya utenfor nord-kysten, Theodorou Θεωδορού. Grunnen til dette er at den brukes som et trygt sted for de ville geitene på Kreta, Kri-kri, som de kalles. Det er en skogvokter der på vakt hele tiden. Mange kommer i båter og kjører rundt øya, men går altså ikke i land. Øya har ligget der og skremt folk fra Agia Marina Αγιά Μαρίνα og Platanias Πλατανιάς i uminnelige tider. Det kan se ut som et monster med åpen kjeft! Senere anla venetianerne festning der ute, til beskyttelse mot piratene som herjet. De kalte øya opp etter kirken de bygget til den hellige Theodor Θεώδορος. Tyrkerne brukte de festningene de fant og øya som lå der ute ble en bra beskyttelse mot inntrengere. Siden 1963 har øya altså vært brukt som en slags nasjonalpark, eller deler av nasjonalparken rundt Samaria Σαμαριά, hvor vill-geitene holder til. Jeg leser om det hvert år og tenker ofte på å dra, men..... Men tenk, nå har jeg v...
Kommentarer
Legg inn en kommentar