Falassarna - Balos

Jeg sitter her med støle ben og gnagsår på tærne etter en lang, svett tur i går. Nå skal du høre: Vi,det vil si de 75 påmeldte til fjellklubbens tur, dro avgårde fra Hania klokka 8 i går morges. Vi kjørte i to busser, og var framme ved Falassarna etter omtrent en time.

Fra bussen, snart framme ved starten,

Folk tøt ut av bussene,kjøpte litervis med vann, og smurte seg med solkrem. Det var veldig varmt og vindstille, og vi visste alle at det ville bli en varm tur. Vi hadde opp i 37 grader på lørdag, men heldigvis hadde temperturen falt litt.

Dette er en merket sti, blå merker, som starter etter det arkeolgiske området og går helt fram til den vakre lagunen Balos i enden v halvøya Gramvousa.

vi nærmer oss stien,

Fjellklubben tar denne turen en gang i året, men jeg hadde aldri fått det til, og hadde gledet meg.
Turen var tøff, vanskelig terreng kombinert med varmen, gjorde det til en utfordring for de fleste.

nødvendig med en pause,

Vi la den vakre stranda bak oss, og begynte på en slitsom oppstigning. Fantastisk utsikt, uforglemmelig natur og stillhet.















Godt merket sti og vi hadde med nye metallstenger og blå spayfarge og merket enda bedre. MEN, dette er ikke ruten for noen som er uerfarne, har høydeskrekk, eller dårlig balanse!! Veldig god fysisk form er nødvendig.

Mange som gikk med oss, var fullstendig utkjørte.
Vi stoppet ofte for å drikke vann og hvile og holde hverandre oppe. Dette skal gå, vi klarer det!!

Jeg elsker utfordringer og vanskelige turer og jeg har utholdenhet og er ikke redd. Jeg kjente varmen og den gjorde det tungt, men jeg nøt turen.

Balos skimtes i det fjerne,

Over halve veien så vi Balos i det fjerne. Dit skal vi!!
Mens jeg gikk der å så ned på stien som jo var steinete og bratt mange steder, så jeg mange fine blomster:

De siste timene hadde tøffe overganger og var ikke stedet for dem med høydeskrekk. Et sted hadde de satt opp tau til å holde seg i.

en liten vannpause,

tøffe overganger,

uendelig lang vei,

vanskelig nedstigning 

Tilslutt ser du stranda der nede, den berømte Balos lagunen nærmer seg, og det eneste du kan tenke på er at du skal bade i det klare vannet der nede!!

lang og bratt vei ned,

Men det er enda en halv time igjen med bratt nedstigning.
Etter fem timer nådde jeg endelig stranda, svett, sliten og lykkelig og kom meg uti. For en lykke!!! Jeg glemmer alt slit når jeg kommer meg ut i sjøen etter lange tøffe turer. Flott med en tur hit på denne tiden av året, nesten uten folk og bare en båt. Rent vann og paradisisk følelse. I juli og august midt på dagen er det overfylt og ikke så rent.

endelig nede,

bra med skygge,

Noen brukte fire og andre igjen syv timer på denne turen, alt etter fysisk styrke.
Men vi måtte jo opp til parkeringen også. En halvtimes oppoverbakke, i ettermiddags sol og med en lett bris ankom vi parkeringen.

farvel for denne gang,

Her ventet 6 pick uper på oss og kjørte oss på lasteplan og i førerhus med til Kaliviani hvor bussene ventet.
En lokal kultur forening stilte opp og hentet oss, og spanderte vann, sandwicher og lokale kaker på oss!! Snakk om gjestfrihet og hjertevarme!!

en heldig syklist fikk lift ned bakkene,

Så mange så lykkelige over en flaske vann er ikke ofte å se.
Vi var hjemme igjen 20.45 trøtte, slitne, men lykkelige!!