Fottur Almirida-Douliana-Gavalohori-Almirida

Hei igjen jeg sitter her og smiler og hygger meg etter en flott tur med min barndomsvenninne Anne Kristin som var med på byvandringen forrige uke. Her får du referat og bilder. Men først: Igår hadde jeg med Henning og Heidi på byvandring. Det var deres andre, og vi tok en alternativ rute. I morgen skal de være med til Halepa, så da tar jeg et innlegg fra begge disse turene på lørdag. Hvis noen vil være med på denne turen, eller neste ukes turer, så er det bare å komme!

Fra begynnelsen av turen,

Jeg tok bussen ut til Almirida i morges, hvor Anne Kristin ventet på meg. Vi gikk en flott vei mellom olivenlunder opp til den flotte lille landsbyen Douliana.

Anne Kristin i farten,

Det var overskyet, vindstille og deilig turvær. Stille på turen, med fuglesang, spennende frukter og nøtter (ikke alle spiselige) på trær vi gikk forbi.

ikke spiselige, men dekorativt

eikenøtter,

granatepletre,

Vi fant to små hulekirker og flott utsikt enkelte steder.

privatbygget kirke til Andonios,

pause i kirken,

Personlig hadde jeg bare gått Douliana- Almirida, det kan du lese om i innlegget fra 07.04.2015 og Anne Kristin hadde gått Gavalohori- Almirida før. Vi hadde en bok:

Men vi fant blåmerket vei hele veien. I Douliana gikk vi gjennom landsbyen som er veldig gammel, og har hus helt tilbake til venetiansk tid. Vakre gamle hus, flotte murer og dører og en meget velholdt landsby.

Jeg har vært her mye og har en gresk venninne her. Her ser du Ouranias hus, hvor hun bor året rundt.

Ouranias hus

Hit kom hun  sent på 80 tallet, kjøpte en ruin og traff en kanadisk kunstner og musiker som  også bodde der. De fikk 4 barn og bodde til tider i vårt nabolag i byen. Om somrene bodde de i Douliana, og vi var mye i landsbyen hos dem. Det var en populær landsby for kunstnere fra mange land, lenge før utlendinger begynte å kjøpe opp husene her. David reiste tilbake til Kanada etter hvert og de fleste av barna studerer, men Orania og den yngste Ioanna, bor der enda. Bare Ioanna var hjemme da vi banket på.













Vi tok kaffe og te på kafeen som er et knutepunkt i landsbyen, og har ligget der i mange, mange år.

to kafeneio,

godt med en kaffepause,

på tide å gå videre,

her bor eieren av kafeneio,

veien ned i dalen,

Etterpå tuslet vi videre ned i dalen fra landsbyen til den gamle Ioannis kirken. Dette er en gammel hulekirke til minne om eremittmunken Ioannis, som jeg skrev om fra Gouvernetou turen sist søndag. Som du ser har det vært feiring nylig.

laurbærgrener pynter kirken,

På 90 tallet var vi med på en helgenfeiring her, veldig spesielt.















På veien videre er det nydelig grønt hele året, med laurbærtrær og kristtorn.

spennende sti,

Vi gikk bort til den vakre historiske venetianske Gavalohori. Her stoppet vi får et måltid, før vi tok veien tilbake der vi kom. Det kom to busser med cruiseskipturister mens vi var der.

vakre Gavalohori,

Veien tilbake var lett å gå, grei å finne og følte oss så lykkelige over å ha fått denne flotte dagen sammen. Fint med gamle venner, fint å prate i ro og fred på en lang tur i flotte omgivelser. Vi er mødre, og bestemødre, vi har felles minner og dagen gikk super fort!!
Vel nede i Almirida igjen, tok vi en kafestopp, og så kom gutta og hentet oss. Her ser du turdamene med en sjåfør, og Juha er fotograf.

fornøyde damer med Jorgos.

Denne turen anbefales hvis du er i området, boken kan kjøpes lokalt, og veien var merket heletiden. Vi møtte ganske mange turgåere, både tyskere og nordmenn. Takk til Anne Kristin!!!!