Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Uken i bilder.
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Lørdag morgen på moloen,
deilig med ett bad!!
Hei, jeg har mye å fortelle, og dagens tur oppe på Akrotiri, får du neste gang, ok? Tina og Morten reiste på tirsdag og Tonia på torsdag. Trist, men sånn er livet!!
Vi begynner med blueskonsert på Fagotto på søndag med Tina, Morten og Katerina. Det var fire flinke musikere fra Aten som underholdt oss. Liten intim bar med høy lyd og mye innlevelse og glede blant musikerne. En nytelse, og Morten som er musiker selv, var imponert. Jorgos kom og hørte litt utenfor. Her ser du noen glimt fra kvelden:
mange satt ute,
vi møtte Jorgos,
Da vi gikk hjemover, så vi på veteranbilene som sto utstilt utenfor det store Arsenalet og den gamletollstasjonen. Her ser du noen eksemplarer:
Det var også veteranmotorsykkel utstilling ved Pili Sabbionare frem til ikveld:
Torsdag en flott konsert med en kjent musiker, låtskriver, pianospiller og sanger Kostas Livadas.
Hans mor er fra Hania, og han har skrevet mange av sine sanger her i byen, og om byen. Han begynte å spille sangene sine på Fagotto på tidlig nittitallet. Vi pleide å høre på ham, og kjenner ham godt. Nå er han er kjent musiker og skriver sanger for mange kjente artister. Han hadde med en populær sangerinne, Melina Aslandidou. Og en eldre høyt elsket sanger fra Kreta, Vassilis Skoulas. Konserten var til inntekt for en lokal hjelpegruppe, som støtter forskjellige grupper og enkeltpersoner som trenger hjelp økonomisk. De kaller seg Sinantropos, "Medmennesket". Michelle, Jorgos og jeg var på denne konserten som var overfylt av folk i alle aldre. Med et godt formål og tre så forskjellige artister, trakk det veldig mye folk. En glede å oppleve dette.
Noen glimt her:
Melina Aslandidou,
konsert i Østre Vollgrav inne i muren, publikum oppe på muren også,
Vassilis Skoulas synger
fullt av folk,
Skoulas,
Kostas Livadas selv bak pianoet,
Fredag med tur til Halepa med trofaste Torgeir og Kristin!! Flott tur som hadde alt, koselig selskap av mennesker jeg setter pris på, bryllup underveis, solnedgang og et glass vin i vannkanten. Fra neste uke begynner turene klokken 17.00 på grunn av tidligere og tidligere solnedgang og mørke.
Det har opp igjennom vært en stygg tradisjon på Kreta, vendetta. Her på øya er det alltid to familier som er i krig med hverandre. Som oftest starter det med en uenighet om eiendom i en landsby langt utenfor byene. Det vanligste er at denne uenigheten går i arv i generasjoner. Før i tiden var det ikke noe eiendomsregister her på øya og ofte ingen papirer på hvem som eide hva. Slik begynte ofte krigen om et jordstykke, som begge familiene mente tilhørte dem. Dessverre har det alltid vært lett tilgang på våpen her på øya og da ble det ofte avfyrt skudd som drepte. Deretter skulle familien til den drepte hevne seg på den andre familien og drepte en av dem. Som oftest kom gjerningsmennene i fengsel og så fortsatte krigen med de som var ute. I de senere årene har det heldigvis blitt mindre av det og har vært et viktig tema å få slutt på denne meningsløse tradisjonen. Det offentlige jobber hardt for å stoppe dette og de unge tar avstand og flytter bort for å slippe unn...
Tenk at jeg skulle få meg en liten tur til Loutro igjen i denne sesongen! Det kom overraskende på meg. Min kusine Bente kom med forslaget. Hun og hennes mann Morten har hus her nede og er her ofte. De har vært på Loutro mange ganger, men aldri gått stien som går langs sjøen, bare sett den fra båten. De har besøk av Lisbeth som også hadde hus her i mange år, men nå bare kommer på ferie. De spurte meg om jeg ville være med og om jeg trodde det ville være åpent og båter tilbake. Jeg sjekket det og fant at vi ville rekke en tur denne uken. Onsdager har jeg jo "fri" fra å passe Alex, så det måtte bli onsdag. Jeg spurte om noen hadde problemer med høyder og bratt fjellvegg og det sa Lisbeth at hun hadde. Da foreslo jeg at vi tok båt det første stykke bort til stranda Glika Nera eller Sweet Water som den er kjent som. De syntes at det hørtes ut som en god ide. Det skulle gå en båt med det lille fergeselskapet Deligiannis 12.45, så vi satset på den. Jeg har gått denne turen mange g...
Jeg sitter her på sofaen med en kattunge og splitter ny laptop. Mye har skjedd de siste dagene. Vi har hatt varme dager med mye vind, et siste pust av sommer midt på høsten. På torsdag dukket det opp en kattunge utenfor porten vår her i Maleme. Ikke noe rart i det, det vrimler av katter som Jorgos mater, men denne var bitteliten og skrek fælt. Den kunne ikke være mange ukene gammel og trengte melk for å overleve. Vi tok den inn og fikk tak i pulvermelk til kattunger og en kattungetåteflaske! Vi brukte litt tid på å bli vant til denne matingen, kattungen og jeg. Nå har vi fått teken på det og det går strålende. Cookie er glad i den lille Den er så søt. Holder rundt flasken og suger i vei. Vi slipper den ut i gården når den har spist så den får tisset ute. Det går utrolig bra og de andre dyrene tar det helt med ro. Cookie leker til og med den. Den skal til dyrlegen så vi kan få klarhet i hvor gammel den er, om den har noen sykdommer og hva det er, hann eller hunn. Spennende tider. ...
Da er årets sesong over. Fra i morgen er alle de små og store hotellene stengt, bortsett fra i byene. I byene holdes det åpent hele året. Her ute i Maleme, stenger det siste hotellet i morgen og butikken, tavernaen og kafeen nede på stranda stenger også. Det betyr jo ikke at Maleme stenger, vi har flere spisesteder og en kafe som holder åpent hele året. Og et stort supermarked som fra denne søndagen holder stengt på søndager. Det er jo ikke noe stress eller mas med turister her ute, men det blir jo litt stillere. Vi kommer til å merke det i kassa på supermarkedet, at det ikke er køer med turister og på lekeplassen, at det ikke er finske barn der lenger. (Vi har flest finske turister her.) Fra og med i morgen er det vinterrute på bussene og det blir endelig sitteplasser til alle! Det har vært en ekstremt travel sommer, med stappfulle busser til og fra byen, og masse folk i byen og nede i havna. Cruiseskipturister også, veldig mange. Flyplassen melder om rekord og en ve...
Så er vi inne i siste høstmåned og sesongen er over. Her ute har vi stranda for oss selv nå og jeg kan slippe hundene fri der nede. Været har skiftet i dag og vi har regn, lyn og torden, deilig. Det er varmt i været og sjøen har vært så deilig de siste dagene, uten bølger. Her hjemme er det store forandringer. Den lille kattungen har fått navn, Dias og har fått sine første riktige måltider med kattemat for kattunger. Vi er snart i bunnen av boksen med melkepulver nå og i morgen er det to uker siden han kom til oss. Han har blitt godkjent av de andre dyrene her, hundene var det enklere med faktisk, særlig Cookie , han er så snill og tålmodig. Han lar lille Dias leke med bena sine. Alt så ut til å gå bra og vi roet oss ned og hadde kommet inn i en rytme, så forandret livet seg igjen. Michelle fortalte at katten vår Mons inne i byen, plaget naboen og deres innekatt. Mons kom til oss da han var omtrent ett år. Han dukket haltende opp i gården og knyttet seg straks til m...
I formiddag tok jeg bussen bort til Platanias for å besøke krigsmuseet fra 2. verdenskrig . Dette er tunneler under jorden gravet ut som oppbevaringsrom for tyskerne. Museet ligger opp på høyden bak gamle Platanias og det er godt merket oppover. De startet arbeidet med å grave i 1942 og de tvang lokale til å grave for dem. Under kampen om Kreta i mai 1941 , falt en tysk fallskjermsoldat ned i Platanias med store skader. Noen lokale hjalp ham, men han døde allikevel og de begravet ham utenfor kirkegården. Folk var redde for at graven hans skulle bli funnet og landsbyen for straff for det ( vanligvis ble mange skutt og drept som straff). Da tyskerne skulle begynne å grave, ville de starte der hvor tyskeren var begravet, men presten ba så pent om de kunne starte 3 meter lenger bort, fordi det oliventreet som sto der var hellig. De brukte oljen de fikk fra treet i kirken. Det gikk bra og de sier at oliventreet reddet Platanias . Det var vel heller den smarte presten som gjorde det t...
Livet humper videre med nye medlemmer her i huset. Denne helgen tok jeg det veldig med ro, etter en hard natt med mye oppkast på torsdag, har jeg hatt lavt energinivå. Denne fordøyelsen er ikke så lett å håndtere alltid. Vi har fine dager med varme og lite vind og jeg har badet mye. På søndag fikk hundene løpe nede på strandpromenaden mens jeg svømte. Leo badet også, men Cookie er litt skeptisk til sjøen. I dag gikk vi en lengre tur og de fikk løpe fra seg på den tomme stranda. Stengte hotell og helt stille der nede i dag. Helt utrolig med så lite vind i november, mens det i juli blåser nordavind nesten hver dag! Leo prøver vannet, Cookie og lille Dias liker hverandre godt og Cookie lar ham leke litt mellom bena sine: Mons har funnet seg tilrette og er mye ute og flyr. Mick Jagger har vært på Kreta og var tre dager i Hania. Det må ha vært deilig å tusle rundt i byen uten at folk reagerte noe særlig.Ingen livvakter eller politi, ingen ståhei, men noen bilder til lokala...
Denne helgen som gikk var innholdsrik for meg. Lørdag dr jeg til byen og traff Michelle og Alex i byparken . Vi hadde en koselig stund, hvor han løp rundt og ropte jaja,jaja. Altså bestemor, jeg skulle sitte der han satt, hoppe når han hoppet og løpe etter han. Vi koste oss. Rett vad siden av byparken, ligger byens kultursenter og her er det Chania Film Festival om dagen. Det er 13. året den blir arrangert og den har vokst seg veldig stor. Jeg satte meg ned i en av de behagelige stolene og så først kortfilmer og etterpå en dokumentar om en av øyas store sønner, Nikos Kazantzakis Νίκος Καζαντζάκης. Det var full sal på denne lørdagskvelden og en spennende film for oss som både liker historie og leser bøker. Han største bok utenfor Hellas, er Alexis Zorbas , som også har blitt filmet her i byen. Bøkene hans er lest av alle grekere, noen blir lest på skolen, og flere er det laget tv-serier eller filmer av. Han var fra Iraklio Ηράκλειο. Noen bilder fra festival...
I går var jeg så heldig å få med meg Risør-damene på tur til Halepa. Det var en fin dag etter masse regn dagen før. Det regnet mest her i hele landet på torsdag. Godt med regn, men det var voldsomme mengder som falt. Vi tuslet utover til det flotte nye arkeologiske museet der. Mine venner tok runden der inne, mens jeg slappet av på verandaen på museets kafe. Her er utsikten fra kafeen: Så gikk vi innom den flotte russiskinspirerte kirken Agia Magdaleni. Her er bilde fra plassen utenfor kirken: Vi hadde planlagt et bad i den fine kulpen som er som et basseng, Koukoura og dit gikk vi. Det er så koselige smale gater der ute ned mot sjøen. Jeg drev jo med litt guiding så klart, klarer ikke la være å spre litt kunnskap som steder vi går forbi. Det var også ganske lenge siden jeg hadde vært der ute på tur. Hilde, Elfi og jeg badet, mens Nina fotograferte oss. Du kan tro at vi koste oss! Jeg elsker å bade der ute på denne fine badeplassen. Hvis du har fulgt bloggen min...
I går fikk jeg med meg Grete og Arne, tante og onkel til min datter Stine, på tur til Kolimbari . De tok bussen fra byen og jeg kom på i Maleme . Bussen går jo ut dit og vi hoppet av ved stranda. Så tuslet vi bort til det flotte Gonia klosteret , hvor vi også besøkte det interessante museet i kjelleren. en kanonkule fra 1867 står i veggen som minne om tyrkerne, enda en kanonkule, Det har vært veldig ustabilt vær de siste dagene, litt regn, litt sol og så regn igjen. Det var fint mens vi gikk rundt ute, men det regnet mens var inne på museet. Så kom solen fram igjen og vi gikk enda litt lengre bort, forbi Det ortodokse akademiet . Her starter den fine mosaikk-stien . I går traff vi på noen av dem som er med på det frivillige arbeidet med å lage stien: De er fra flere europeiske land, men for det meste tyske har jeg inntrykk av. Vi hørte dem jobbe litt lengre opp i høyden. Og her sees flere som jobber med steinen som skal brukes: Noen inntrykk fra turen vår: denne er ny av år...
Kommentarer
Legg inn en kommentar