Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 42 år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Uken i bilder.
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Lørdag morgen på moloen,
deilig med ett bad!!
Hei, jeg har mye å fortelle, og dagens tur oppe på Akrotiri, får du neste gang, ok? Tina og Morten reiste på tirsdag og Tonia på torsdag. Trist, men sånn er livet!!
Vi begynner med blueskonsert på Fagotto på søndag med Tina, Morten og Katerina. Det var fire flinke musikere fra Aten som underholdt oss. Liten intim bar med høy lyd og mye innlevelse og glede blant musikerne. En nytelse, og Morten som er musiker selv, var imponert. Jorgos kom og hørte litt utenfor. Her ser du noen glimt fra kvelden:
mange satt ute,
vi møtte Jorgos,
Da vi gikk hjemover, så vi på veteranbilene som sto utstilt utenfor det store Arsenalet og den gamletollstasjonen. Her ser du noen eksemplarer:
Det var også veteranmotorsykkel utstilling ved Pili Sabbionare frem til ikveld:
Torsdag en flott konsert med en kjent musiker, låtskriver, pianospiller og sanger Kostas Livadas.
Hans mor er fra Hania, og han har skrevet mange av sine sanger her i byen, og om byen. Han begynte å spille sangene sine på Fagotto på tidlig nittitallet. Vi pleide å høre på ham, og kjenner ham godt. Nå er han er kjent musiker og skriver sanger for mange kjente artister. Han hadde med en populær sangerinne, Melina Aslandidou. Og en eldre høyt elsket sanger fra Kreta, Vassilis Skoulas. Konserten var til inntekt for en lokal hjelpegruppe, som støtter forskjellige grupper og enkeltpersoner som trenger hjelp økonomisk. De kaller seg Sinantropos, "Medmennesket". Michelle, Jorgos og jeg var på denne konserten som var overfylt av folk i alle aldre. Med et godt formål og tre så forskjellige artister, trakk det veldig mye folk. En glede å oppleve dette.
Noen glimt her:
Melina Aslandidou,
konsert i Østre Vollgrav inne i muren, publikum oppe på muren også,
Vassilis Skoulas synger
fullt av folk,
Skoulas,
Kostas Livadas selv bak pianoet,
Fredag med tur til Halepa med trofaste Torgeir og Kristin!! Flott tur som hadde alt, koselig selskap av mennesker jeg setter pris på, bryllup underveis, solnedgang og et glass vin i vannkanten. Fra neste uke begynner turene klokken 17.00 på grunn av tidligere og tidligere solnedgang og mørke.
Juletretenning i havna i år, Det er den tiden på året, da vi samles om juletre, julepynt og familie. Her i landet har utviklingen vært stor når det gjelder julefeiring fra tidlig 80 tall da jeg kom til landet. I Sitia de første årene var det knapt med julepynt og alle feiret nyttår hjemme med familie og venner. De spiller kort fram til midnatt. På 2000 tallet ble det forandringer med kommunene som tar seg av fyrverkeriene og sang og musikk hele kvelden fram til midnatt. Dette er jo en stor forandring og flott for alle som ikke har noen fest å gå til. Her i byen er det fullt av folk, familier med barn, eldre, unge og fra alle nasjoner. Tradisjonelt sett feiret man nyttårsaften med julegaver under treet og god mat og drikke. Dessuten hadde man en båt i stedet for juletre og det er det blitt mye av igjen. Båter som står på land og er pyntet og juletrær overalt, men ikke ekte trær. Julenissen heter Agios Vasilis (Άγιος Βασίλειος) Αγιος Βασίλης og kommer på nyttårsaften med gaver...
Aegean flyet sto og ventet i mange timer, Ferien i Norge er over for denne gangen. Jeg hadde en fin tid med døtrene der og de to barnebarna mine. Etter to uker var det på tide å vende nesen hjemover igjen. Jeg dro til flyplassen med toget og alt gikk fint. Jeg fikk kjøre med Stines svigermor til toget og togturen gikk som normalt. på vei med flytoget, Jeg skulle med flyet til Aten som gikk 12.20 og var ute i god tid. Da jeg kom inn på flyplassen løsnet sålen på støvelen min. Jeg hadde gått med dem hele tiden mens jeg var i Norge og ingenting skjedde heldigvis! Rett etterpå røkt den ene skulderremmen! Der gikk jeg i køen til sikkerhetskontrollen med løs såle og sekken på den ene skulderen. Det var nokså mange som var ute å reiste på denne søndagen ved juleferiens slutt og lang kø. Det var oppgitt en utgang og jeg humpet bort dit med sålen halvveis av. Vel framme hørte jeg de greske snakke høyt i telefonen om problemer og forsinkelser. Tonia sendte meg en lenke fra greske ny...
Nå nærmer det seg reisen min til Oslo på søndag. Jeg skal fly opp med Aegean som har direkte fly fra Aten til Oslo søndag, tirsdag og torsdag i vinter. Riktignok er avreisen klokken 06.00 fra Hania Χανιά,, men så er man framme 11.30. Der venter barnebarnet Sebastian på mormor og mine to døtre. Jeγ blir to uker denne gangen. Vi skal nok kose oss i ferien og jeg har tenkt å bare nyte familien og ta det med ro. Jorgos er ikke så glad for at jeg drar( som alltid), men han vet jo at jeg må dra opp til familien i Norge. Han tenker alltid på at han skal greie hunder og katter alene. Hundene klarer han fint, de er jo også blitt mye roligere nå, så det går bedre å ha dem alene. Selv vil han jo ikke reise noe sted, mens jeg har alltid et sted jeg skulle vært. Det skjer ikke så mye her om dagen, men noen turer har jeg vært på og jeg legger ut bildene fra gårsdagens tur til Gerani Γεράνι og tilbake. Denne turen gikk jeg alene og gikk ned til stranda i Gerani og jeg stranda og strandpro...
Det er godt å være tilbake på Kreta og hjemme igjen i Maleme og Uglehuset med alle kattene og hundene og min kjære mann etter to uker i Norge. Her er det, i motsetning til Norge, grønt og frodig nå og mye høyere temperaturer. Siden jeg akkurat fløy ned fra kalde, mørke Norge, ser jeg forskjellene mye tydeligere. Jeg personlig foretrekker så absolutt vinteren på Kreta. Det finnes forskjellige årstider her også. Det er langt fra det hete, tørrsvidde Kreta i juli til det grønne frodige Kreta i januar. Det er ikke vår, men grønn vinter. Syren under oliventrærne blomstrer med sine gule blomster og det har snødd litt på fjelltoppene. Akkurat sånn skal det være i januar. Det regner nå og da og blåser. På tirsdag fikk jeg meg et bad i sjøen på stranda her ute. Ja, det var litt kaldere enn mitt siste bad før jeg dro til Norge, men det var deilig. Jeg tenker tilbake på de første årene, da lå temperaturen på rundt 10 grader i januar og februar, mens nå har den steget til rundt 15 som g...
I går ble det holdt en stor fest her ved kirken i Maleme. Det var ungdommene som driver en kulturforening som arrangerte. I forbindelse med tenning av juletreet ( et tre som vokser ved kirken og som de pynter med lys og stjerne i toppen), var det arrangementer for barn, julebasar, mat, drikke og musikk til langt på natt. Michelle og Alex kom ut og hun var imponert og han veldig interessert, men litt redd for hoppeslottene. Julenissen syntes han var spennende, han er opptatt av julenissen som han har sett på tegninger og julepynt. Her var han og ga han en gave til og med!! Vi så på barneteater inne i kulturhuset og han fulgte spent med på papous arm. Det var veldig mye folk til stede, i alle aldre og massevis av barn. Etter at ordføreren hadde kommet og sagt noen ord, ble treet tent og så var det fyrverkerier. Så begynte et band å spille gresk rock fra 80 og 90 tallet og folk sang med. Det eneste som kostet noe, var souvlaki og alkohol, ellers var alt grat...
I dag er det den 7.dagen i det nye året, en uke er gått. På denne dagen feires Jannis navnedagen. Dvs. Ioannis Ιωάννης eller Johannes som det ble oversatt til. Dette er et av de mest brukte navn i Hellas og finnes i alle slags versjoner, som John, Jan, Jon, Hans, Hannes, osv. Det er døperen Johannes som blir feiret, men det finnes en del andre Johanneser i den gresk ortodokse kirken som feires på andre dager. Den 6. januar blir Jesu dåp av døperen Johannes feires. Dagen kalles Ta Fota Τα Φώτα eller Teofania Θεοφάνεια. Det er en morsom og ganske folkelig feiring som foregår utendørs der det er vann. Elv, innsjø, brønn, sjø, hva det måtte være. Kan man ikke finne vann i nærheten, eller været ikke tillater det, kan en beholder med vann brukes. På Kreta er det jo sjø nok og på de fleste strender møtes vinterbaderne og en prest kommer og kaster et kors uti. I alle havner, store og små blir det feiret med pomp og prakt. Jeg gikk ned i havna i går formiddag der det sto...
Fra stranda i dag 11.januar 2026 I dag er det søndag 11. januar og en uke siden jeg kom hjem fra Norge Uken har vært fin og jeg er glad for å være hjemme igjen. I natt sov jeg med lille Alex og hunden Leo. Mamma Michelle ville gjerne gå ut i går kveld, siden hun har fødselsdag i dag. Ja, i dag blir min mellomste 35 år. Tenk det er 35 år siden hun ble tatt med keisersnitt en kald januardag i 1991. Jeg hadde jo Stine fra før og hun var 11 år da Michelle ble født. Selv var jeg 34 da jeg ble mor for andre gang. Min svigerinne Katerina hadde fortalt meg at det ikke var sikkert å føde på det kommunale sykehuset, jeg måtte inn på en privat fødeklinikk. Jorgos og min svigermor var enige, hva visste vel jeg? Usikker og uerfaren med greske sykehus, valgte jeg å høre på dem. Den norske ambassaden skulle sørge for at jeg fikk utgiftene tilbakebetalt fra den norske stat ( slik fungerte det den gang,) Gynekologen som eide klinikken, fulgte med fra første stund. Mitt første barn ble t...
Jeg tenker på det å være norsk kontra det å være gresk, hvordan man utvikler seg og hva som former en. Jeg tenker at, ja, jeg har forandret meg, jeg er kanskje mer som en greker enn jeg var da jeg kom for over 40 år siden( nærmer seg 43 år), men gresk blir jeg aldri. Her sier man at greker blir du, du fødes ikke som en. Jeg er ikke enig, og det er bare ett uttrykk, ikke alle tenker sånn. Ja, jeg bruker hendene mer, snakker mye høyere, blir fortere sint kanskje, men i bunn og grunn er jeg norsk. Det jeg lærte på skolen og hjemme, speider, kor og andre aktiviteter, formet meg. Livet på Røa, mitt barndomshjem, kirken, årene på Voksen skole, de er grunnpilarene i livet mitt. Da jeg flyttet til Kreta, var jeg 25, ganske moden og sterk, likte å utfordre meg selv, var uredd og nysgjerrig. Samtidig var jeg litt reservert, det har jeg alltid vært. Det var jo et liv på siden av det greske de første fem årene i Sitia. Når du ikke snakker språket, ikke kan lese avisen, følge med på nyhetene,...
I går gikk jeg en tur på egenhånd. Jeg trengte virkelig å gå litt lengre enn bare rundt i nabolaget og uten hundene. Det har regnet ganske mye over flere dager og da rekker det ikke tørke og det er gjørmete overalt i olivenlundene. Jeg er sikker på at hundene har savnet turene våre, men i morgen skal vi ut å gå litt lenger. Jeg bestemte meg for å gå på asfaltveier for å unngå gjørmen. Jeg startet med å gå opp til landsbyen Kondomari Κοντομαρί. minnesmerket der alle de mannlige innbyggerne ble skutt av tyskerne juni 1941 Så fortsatte jeg veien oppover til Xirokambi Ξιροκάμπι som ligger øverst oppe i åsen. Det var lenge siden jeg hadde gått den veien opp. Jeg liker utsikten og trærne langs veien. Det var ingen trafikk på denne onsdagen, men olivenhøsting overalt hvor jeg gikk. Det var skyet, men lite vind og en perfekt dag for en lengre tur. Vel oppe satte jeg meg i den parken jeg liker så godt der oppe. Jeg plukket noen koumara κούμαρα som det heter på gresk og ...
Noen tanker og litt informasjon om greske jule og nyttårs skikker og tradisjoner. Når en tar en reise sånn fra et Hellas i nød til et Norge i overflod med en førjulstid preget av et enormt kjøpepress, gaver, utstyr og mat og kommer tilbake til et Hellas med sultne mennesker og lite gaver må en jo reflektere litt. Hva er riktig julefeiring, hva er overflod og unødvendig? Jeg kan ikke svare, men jeg føler at det har tatt helt av i Norge. Julepyntet gate i gamlebyen. Jula feires i roligere former, men med like mye glede og felleskap her. Riktignok har det alltid vært nyttår som har vært viktigst, det var da Agios Vasilis den greske julenissen du kan lese mer om ham i innlegget fra 6.desember som handler om Agios Nikolaos. Men la oss ta det igjen: Denne presten fra Lille Asia som levde rundt år 400 ,som kanskje het Nikolaos, kanskje Vasilis, er modellen både for Santa Claus og den greske versjonen Den hellige Vasilis. Han delte ut gaver til fattige og tegninger av ham som biskop...
Kommentarer
Legg inn en kommentar