Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 38 år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Uken i bilder.
Hent link
Facebook
Twitter
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Lørdag morgen på moloen,
deilig med ett bad!!
Hei, jeg har mye å fortelle, og dagens tur oppe på Akrotiri, får du neste gang, ok? Tina og Morten reiste på tirsdag og Tonia på torsdag. Trist, men sånn er livet!!
Vi begynner med blueskonsert på Fagotto på søndag med Tina, Morten og Katerina. Det var fire flinke musikere fra Aten som underholdt oss. Liten intim bar med høy lyd og mye innlevelse og glede blant musikerne. En nytelse, og Morten som er musiker selv, var imponert. Jorgos kom og hørte litt utenfor. Her ser du noen glimt fra kvelden:
mange satt ute,
vi møtte Jorgos,
Da vi gikk hjemover, så vi på veteranbilene som sto utstilt utenfor det store Arsenalet og den gamletollstasjonen. Her ser du noen eksemplarer:
Det var også veteranmotorsykkel utstilling ved Pili Sabbionare frem til ikveld:
Torsdag en flott konsert med en kjent musiker, låtskriver, pianospiller og sanger Kostas Livadas.
Hans mor er fra Hania, og han har skrevet mange av sine sanger her i byen, og om byen. Han begynte å spille sangene sine på Fagotto på tidlig nittitallet. Vi pleide å høre på ham, og kjenner ham godt. Nå er han er kjent musiker og skriver sanger for mange kjente artister. Han hadde med en populær sangerinne, Melina Aslandidou. Og en eldre høyt elsket sanger fra Kreta, Vassilis Skoulas. Konserten var til inntekt for en lokal hjelpegruppe, som støtter forskjellige grupper og enkeltpersoner som trenger hjelp økonomisk. De kaller seg Sinantropos, "Medmennesket". Michelle, Jorgos og jeg var på denne konserten som var overfylt av folk i alle aldre. Med et godt formål og tre så forskjellige artister, trakk det veldig mye folk. En glede å oppleve dette.
Noen glimt her:
Melina Aslandidou,
konsert i Østre Vollgrav inne i muren, publikum oppe på muren også,
Vassilis Skoulas synger
fullt av folk,
Skoulas,
Kostas Livadas selv bak pianoet,
Fredag med tur til Halepa med trofaste Torgeir og Kristin!! Flott tur som hadde alt, koselig selskap av mennesker jeg setter pris på, bryllup underveis, solnedgang og et glass vin i vannkanten. Fra neste uke begynner turene klokken 17.00 på grunn av tidligere og tidligere solnedgang og mørke.
Vi nærmer oss slutten av mai, og sommeren rykker stadig nærmere. Vi har hatt en vanskelig vår, men nå i mai har tingene vært lettere. Det vil ikke si at smitten og faren for å bli smittet er blitt borte. På øya ligger tallene på rundt 100 nye smittetilfeller om dagen. Vi går med munnbind overalt og vi glemmer ikke at vi lever med covid i hvert nabolag. De siste dagene har vi hatt daglige covid19-dødsfall på sykehuset her i byen. For noen dager siden var antallet smittede på 48. Sannsynligvis på grunn av koronafestene de unge holder på torget i Splantzia, blant annet. Det er fare for at Hania igjen får rødt nivå i følge regjeringen. Jeg skriver dette, fordi mange lurer på om det er trygt å reise hit nå. Hva skal man si? Min venninne Katerina jobber på et privatsykehus på en geriatrisk avdeling hvor alle sykepleierne og de fleste eldre var vaksinert med to doser. Allikevel ble noen av de eldre smittet, og etter hvert nesten alle de ansatte, selv om de var vaksinerte. De gamle ble innl
Livet er ikke bare korona-viruset og dets problemer, det skjer faktisk andre ting her også. Som før sagt, så er sommeren her, men uten turister og med kjøligere enn vanlig. Vi hadde varmebølger i februar med 28 grader, og det var varmere i april enn i mai. Nede på stranda her i Maleme er det noen hoteller. To av dem er ikke klare for åpning, mens ett fikk de første gjestene i dag, og ett annet tydeligvis når som helst. her åpnet de i dag, klar for gjester, ingen tegn til åpning, Jorgos rapporterer fra Plantanias at bare noen få hoteller er åpne, og de sliter. Turistene vil heller flytte innover mot byen, siden alt er stengt i Platanias. Så lenge man må i karantene når man kommer hjem, så kommer det få turister. Britiske reiseselskap har avlyst turer til Kreta fram til 15. juni. Lokalavisen kan fortelle om en spørreundersøkelse som Apollo har gjort i Norge, der Kreta er på topp dom drømmereisemål. Vi får se hvem som kan få drømmen oppfylt denne sommeren. Men som før sagt, litt mye sm
Kveld i Koum Kapi Livet rusler videre, og vi er inne i juni. Denne første sommeruken har vært spesiell for meg. Det er lite som minner om sommer her nå, stengte turiststeder og hoteller, nesten tomme strender mange steder. Skolene her stenger neste helg, da blir det nok mer liv og røre. Her i Maleme har to hotell åpnet, men med få turister foreløpig. Jeg leser at mange land avlyser charterturer hit, på grunn av høye smittetall og mangel på bookinger. Hotellene venter enda på om de kan åpne eller ikke. Nede på stranda er livredderne på plass, men det er lite å gjøre med så folk på stranda. Jeg hører at Norwegian har kansellert flyavganger helt fram til 19.juni. Vi venter datteren vår hjem den 29. og håper det går fly da. Situasjonen er stabil på mellom 20 og 30 nye smittetilfeller daglig, og 32 innlagt på sykehuset her i byen med covid-19. Vi har fremdeles portforbud etter 00.30, og bruker munnbind overalt. Alle skoleelever, lærere og alle privatansatte og kommuneansatte, må ta egente
Hei igjen, lenge siden sist. Jeg synes ofte at jeg ikke har så mye å fortelle, men i dag har jeg nok å skrive om. For det første har jeg vært en tur i byen, en sving nede i havna på kveldstid. Jeg fikk meg en runde i havna etter norskundervisning i går kveld, og det er åpnet overalt og det var mye folk ute og gikk. For det meste lokale på en tur i havna, lite turister. Det var en deilig kveld, akkurat passe behagelig temperatur og folk. Vi fikk oss et glass Harma-øl, min første øl på mange måneder! Deilig. Her er bildene fra turen: fra torget i Splantzia, Min venninne som har klesbutikk der nede, klager og spør: Hvor er skandinavene? Vi selger ingenting! Det samme sier en elev av meg, som jobber i skinngata. De fleste turistene som er her nå, er fra Polen, Tsjekkia, Litauen og noen få svensker. Nordmenn, dansker og briter er savnet i Hellas. I dag fikk jeg et deilig bad i Koum Kapi. Nymalte gelender, gatelykter og dusj! Dagens nyheter er som følger: Skolene stengte i dag, og alle s
Jeg sitter i gården min i Maleme og ser på fuglene som hopper rundt i morbærtreet. De flyr fram og tilbake mellom treet, huset og gjerdet. Det er stille og rolig og jeg leser bok. Jeg tenker på den sommeren som ligger foran meg. Den blir nok ganske lik sist sommer med lite besøk og stille dager i Uglehuset. Vi blir her hele sommeren. De siste årene har jeg hatt mye å gjøre om sommeren med byvandringer, turer til Halepa, turer fra Douliana til Almirida og Imbrosravinen med GS Tours. Det var morsomme turer og til tider veldig mye å gjøre. Selv når jeg hadde besøk fra Norge måtte jeg fly av gårde på byvandringer. I forfjor sluttet byvandringene brått midt i juli, men det var allikevel nok å gjøre. Så kom korona-viruset i 2020 og satte alt på vent, og det ble en veldig stille sommer på alle måter. I løpet av denne tiden har helsa mi forverret seg. Jeg fikk jo diagnosen fibromyalgi i fjor sommer, og mye av plagene jeg har hatt lenge, har "falt på plass". Jeg har lært meg til å
Teltet vårt hadde vi alltid med Jeg lovet at jeg skulle skrive mer fra reisene våre med ferjer rundt i Hellas, så her kommer del to. Del en finner du her, nå også med bilder! https://audoymyr.blogspot.com/2021/05/yhopping-april-og-mai-1983.html Vi reiste til Norge og var i Risør hele sommeren. Jeg sa opp leiligheten jeg leide, fikk plassert møbler og ting i en kjeller, og satte kursen for Hellas igjen. Lille Stine som hadde fylt tre år, lengtet hele sommeren til Sitia og Viktoria. Her var vi med fire besteforeldre, mange tanter, onkler og pappa, men hun lengtet "hjem"!! Jeg hadde fått snakket med sosialkontoret at jeg kunne bo i Hellas, og få trygden min utbetalt med sjekk hver måned. Men jeg hadde tenkt at vi skulle prøve en annen øy enn Kreta. Jeg ville se om vi kunne trives bedre andre steder. Vi fløy til Aten midt i august, lite visste jeg om det kaoset som var på flyplassen! Vi måtte jo bytte fra den internasjonale til den nasjonale, og der var det helt pakket med folk
Da skriver vi 14.mai, og Hellas har offisielt åpnet for turisme i dag. Hva betyr det for oss som bor fast her i landet? Jo, fra i dag er SMS for å gå ut, historie. ENDELIG etter seks måneder kan vi bevege oss fritt og reise mellom fylkene. Skal man reise til en av øyene, må man ha med seg et vaksinepass, eller negativ covid test tatt 72 timer før reisen. Dette gjelder både med fly og båt. Dette er bra fordi det gir oss på øyene mindre frykt for smitte. Dessuten må alle reisende til Hellas ha med seg det samme. Det blir testing vilkårlig, som i fjor sommer. De som tester positivt, må på karantenehotell. I går kom første fly med svensker til flyplassen. 65 personer som skulle bo på All Inclusive i Agia Marina og Platanias. Det blir jo stille for dem der nå, nesten alt er stengt. Det tar seg vel langsomt opp mot midten av juni når skolene stenger. Spørsmålet er jo om folk kan reise inn i landene sine igjen etter ferien, uten karantene. Med turismen kan man ikke lenger nekte landets innb
I år er det 80 år siden Kampen om Kreta foregikk her i området. Jeg skrev nylig om en bok jeg har lest om emne: Kreta okkupasjon og motstand av Antony Beevor. Du kan lese det her: https://audoymyr.blogspot.com/2021/04/litt-om-kampen-om-kreta-og-2-verdenskrig.html I disse dager er det altså 80 år siden tyske fallskjermsoldater falt ned over Maleme, Souda og Hania, og operasjon Merkur var i gang. I går var det stor markering på flyplassen her i Maleme, og det var invitert representanter fra regjeringen, stortinget og utenlandske representanter fra landene som var med den gangen. Det ble avduket et nytt minnesmerke over falne, og det var oppvisning av Red Arrow fly som fløy over kysten mellom flyplassene, og de kjørte rundt to ganger. Første gangen slapp de ut de britiske fargene, rødt, hvitt og blått, og neste gang de greske fargene, hvitt og blått. Jeg sto på stranda her og fotograferte for bloggen, men bildene kommer alltid i feil rekkefølge her i bloggen for tiden. : en del båter v
En deilig søndag, med litt lett vind og litt skyer i dag. Det har vært maraton her i byen i dag, det første i Europa på 19 måneder leser jeg i avisen. Jeg var tidlig oppe og så dem løpe forbi på veien her ute. De startet ute i Kolimbari i år, og kom forbi her tidlig i løpet. Jeg så de siste løpe forbi og etter dem kom ambulansen. Ingen trengte den heldigvis. De raskeste løp maratonen på 2 timer og 41 minutter, og den beste kvinnen på 3 timer og 7 minutter. Det var også 10 km, 5 km og 2.5 km rundt i sentrum. Katerina løp 10 km på en time, og er kjempefornøyd! Det som opptar mange her i dag, er at for aller første gang har en gresk tennisspiller klart å komme til finalen i Roland Garros. Han er 22 år gammel og heter Stefanos Tsitsipas. Han ble nummer to, etter å ha spilt i 4 1/2 time!! Vi er stolte her i stua og i landet!! Det var også med en gresk kvinne Maria Sakkari, hun kom til semifinalen! Store nyheter her i landet, tennis er ikke den mest populære sporten her i landet, men diss
Stine og jeg på tur. Jeg og lille Stine hadde ankommet Sitia tidlig i februar 1983. Vi reiste fra Oslo i januar, og hadde reist i 10 dager gjennom Europa. Nå var vi klare for å reise videre. Stine ble snart 3, 14.mai, og mormor skulle komme til Kos første uka i mai. Hun ville at vi skulle møte henne der, før vi reiste hjem. Det gikk en ferje fra Sitia, som kjørte innom mange øyer på vei mot Pireus. Vi tok den til den lille øya Halki, like ved Rodos. Her ble vi noen uker. Bodde i telt og koste oss. Halki er en liten øy, og i 1983 var den nesten magisk. En vakker havn med fine bygninger, og bak byen, kunne man finne olivenlunder til å slå opp telt, en badestrand og en enkel taverna. Hit kom det turister fra Rodos på dagsturer med båt, ellers ingen turister på øya. Vi ble godt likt og var nede i Hora, som byene på øyene kalles, om kveldene. Stine som var vant til livet på Kreta, likte seg godt på Halki. Vi var ute hele dagen, og sov godt i teltet vårt. Jeg husker en amerikansk kvinne med
Kommentarer
Legg inn en kommentar