Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 41år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Troulakis hotellene
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Jeg skrev om Bendik og Stig og deres familie som syklet fra Bergen til Troulakis Village i siste innlegget. Det var naturlig for dem å bruke dette hotellet som målet sitt, siden de har besøkt hotellet i de siste 10 årene og er blitt gode venner med eierfamilien. I den forbindelse besøkte jeg Troulakis Village og Troulakis Hotel. Du ser hva Troulakis familien har fått i stand her i videoen. De kalte inn den lokale tv kanalen Nea tv for å interjuvet dem. Du ser både Kostas, Pavlos og Mary på videoen fra gårsdagens nyhetssending. De forteller om turen og om sykdommen. Flott gjort av alle!!! Du ser også at Troulakis ga dem minneplater fra hotellet som en medalje!! Les innlegget mitt, så forstår du mer.
Her ser du velkomsten til disse varme menneskene som elsker sine gjester og tar seg av dem som sin egen familie. De har vært med på planlegningen og ventet på dem i de tre ukene de syklet. Her ser du hele gjengen utenfor Troulakis Village søndag morgen, sammen med hele Clausen familien, dette bildet har jeg fått av Cecilie Clausen:
I hvite t-skjorter:Kostas Troulakis, Catrine, Elizabeth og Cecilie Clausen, ellers Jorgos, Maria og Pavlos Troulakis med Stig og Bendik utenfor hotellet.
Min historie med Troulakis familien, begynte høsten 2012, da jeg ble spurt om å undervise dem i norsk. Her begynte både min historie som norsklærer og mitt vennskap med Troulakis familien, eller klanen om du vil.
Maria skriver på tavlen til gjestene,
Kostas med kone og søster på skolebenken,
De eier tre hotell i Agia Marina og Platanias, men er uhøytidelige, enkle, varme mennesker. Hotellene heter Troulakis Hotel, Troulakis Village og Alkionides. Du har allerede lest om Anna og Georgia Troulakis på Alkionides, som jeg skrev om den 19.06.16.
Anna utenfor Alkionides,
La oss begynne med familiehistorien. To brødre bygger et hotell i Agia Marina, de kaller det Troulakis som er deres etternavn. Hotellet ligger ved stranda og har både basseng og solsenger på stranda.
Troulakis Hotel ved stranda,
fine solsenger i år,
Deres barn, brødrene Pavlos og Jorgos og søsknene Maria og Kostas er med og jobber på hotellet hver sommer. De var i baren og den enkle serveringen og i resepsjonen ved nye ankomster, vasket rom, hjalp til på kjøkkenet osv. Mødrene sto for maten og fedrene driften generelt. Som voksne var de alle involvert, og etter hvert fikk de seg egne familier , Pavlos giftet seg med Anna, Jorgos med Georgia, Kostas med Mary og Maria med Michalis. Og det ble vanskelig for alle å leve av hotellet. Pavlos og Jorgos far bygget Alkionides nede ved stranda i enden av Platanias, og Anna jobber der, mens svigermoren sto på kjøkkenet. Etterhvert involverte de også sine eldste barn, Mando og Stratos. Så bygget de Toulakis Village oppe på oversiden av veien, rett under gamle Platanias, og her gikk Pavlos og Maria sammen om driften.
inngangen til Troulakis Village,
Marias mann Mihalis er ansvarlig for baren og restauranten.
mini markedet,
den flotte baren,
kafeen ved bassenget,
Kostas, Jorgos og Mary er igjen på Troulakis. Gjester som bor på Troulakis Village, bade ofte nede ved Troulakis og blir dermed kjent med Kostas, Mary og Jorgos også.
I dag driver fedrene med dyrking av grønnskaker til restaurantene og er alltid i nærheten med sine koner. De hjelper også til med de yngste barnebarna. Jorgos og Georgias datter Amanda jobber på Troulakis ved stranda i sommer.
Hva kan jeg si om Troulakis Village? Jeg arbeidet i resepsjonen sommeren 2012, men jeg har jo aldri bodd der selv så klart!! Flott luksus hotell, fine leiligheter i forskjellige størrelser, supert basseng, minimarked og innendørs basseng og treningsrom.
mange bygg og flott basseng anlegg,
Bassenget sett fra restauranten,
Restauranten er litt finere enn den ved stranda, og hotellets gjester spiser for det meste her. Ved bassenget har de også en bar og de serverer enkel mat til bassengkanten. En gang i uka arrangerer Mihalis gresk aften med dans og mat.
fra restauranten
Trær, blomster og grønt overalt og en deilig stille atmosfære.
fine detaljer,
Maria er den smilende kvinnen som er alle steder, som Anna er det på Alkionides. Hun lever og puster for hotellet og gjestenes ved og vel. Dessverre var hun ikke tilstede da jeg var innom på søndag, men her ser du Pavlos sjefen over alle de tre hotellene i resepsjonen. Pavlos er økonomisk ansvarlig for hele prosjektet, og jobber i bakgrunnen. Med et varmt smil og en beskjedenhet. Du finner ham enten på kontoret, nede på Alkionides hvor familien hans jobber, eller nede hos bror og fetter ved stranda.
Pavlos i resepsjonen på Troulakis Village,
Troulakis Beach Hotel som det også kalles, er nyoppusset og består av flere bygninger ved stranda.
strandhotellet, det originale Troulakis
De har basseng og en restaurant som også besøkes av byens befolkning.
Baren er åpen til sent, Jorgos står i baren, mens Kostas serverer og prater med alle. Han var heller ikke tilstede med sin søte kone Mary og deres to gutter da vi kom.
Jorgos i baren ved Troulakis på stranda,
Uansett om du bare skal spise litt og bade, kan du besøke Alkionides og Troulakis og vil du prøve et supert basseng og nyte fin mat, prøv Troulakis Village. Vil du bo her, samarbeider de med (unntatt Alkionides) og har både finske, norske, svenske og danske gjester. Noen bilder fra stranda og restauranten.
greske familier spiser her,
stranda nedenfor hotellet,
lekeplass,
koselige detaljer,
restauranten ved stranda,
Det aller siste tilbygg er kafeen oppe ved veien ovenfor strandhotellet. Samme hvor mye de bygger ut, pusser opp, er de de samme enkle varme menneskene.
Noen fine dager på stranda i Maleme Tiden går og september nærmer seg slutten og høsten er på vei her nede. Vi har lavere temperaturer og det er bra. Sommeren er lang og het og det kjennes bra å ikke svette utendørs hele tiden. Jeg kjenner også at temperaturen i sjøen har sunket litt. Skolen er jo i gang og lille Alex har begynt i barnehagen! Den første uken var han der litt hver dag, og nå i andre uken har han begynt å være hele tiden 9.00-14.00. Vi hentet han i barnehagen i går, han var så blid og fornøyd. Koselig for ham å ha andre barn å leke med. De han er i gruppe med, er alle under 2 år. Alex fyller jo 2 i desember. Jeg merker at jeg passer en liten kropp, som smitter mormor hele tiden. Nå er jeg forkjølet igjen, for n`te denne høsten. Det går jo over, bevare meg vel, men kjedelig er det. Denne sesongen har jeg vært heldig å har hatt masse besøk, det fortsetter utover i oktober og november også. Det er trivelig med besøk her ute i Uglehuset. En dag jeg hadde vært ut...
I går fikk jeg med meg Grete og Arne, tante og onkel til min datter Stine, på tur til Kolimbari . De tok bussen fra byen og jeg kom på i Maleme . Bussen går jo ut dit og vi hoppet av ved stranda. Så tuslet vi bort til det flotte Gonia klosteret , hvor vi også besøkte det interessante museet i kjelleren. en kanonkule fra 1867 står i veggen som minne om tyrkerne, enda en kanonkule, Det har vært veldig ustabilt vær de siste dagene, litt regn, litt sol og så regn igjen. Det var fint mens vi gikk rundt ute, men det regnet mens var inne på museet. Så kom solen fram igjen og vi gikk enda litt lengre bort, forbi Det ortodokse akademiet . Her starter den fine mosaikk-stien . I går traff vi på noen av dem som er med på det frivillige arbeidet med å lage stien: De er fra flere europeiske land, men for det meste tyske har jeg inntrykk av. Vi hørte dem jobbe litt lengre opp i høyden. Og her sees flere som jobber med steinen som skal brukes: Noen inntrykk fra turen vår: denne er ny av år...
Du leste kanskje at jeg var i et bryllup i Aten for noen dager siden? En del av familien fra Australia er på ferie på Kreta og vi hadde avtalt å møtes i går ettermiddag. Vi møttes i byparken Kipos og Michelle og Alex kom også. Det er Emma med sine tre barn, Lucas, Georgia og lille Olivia og mannen Peter. Emma var tenåring da de flyttet tilbake til Australia og hun husker veldig mye fra de årene de bodde her. Michelle kjente henne de 6 første årene av sitt liv og husket derfor ikke like mye. De syntes at det var artig å treffes igjen. Mange minner dukker til overflaten i mitt minne fra disse årene på 90 tallet. Her er de sammen med Michelle og Alex. Vi fulgte Michelle og Alex hjem, før vi gikk ned til småbåthavna der min Jorgos ventet på oss på Glossitses. Vi hadde en veldig hyggelig stund med masse god mat av alle slag, ungene til Emma spiste sjømat. Selv minstemann Olivia spiste kalamarakia. De hadde vært noen dager på Loutro, som Emma husker fra sin ungdom her og vi snakk...
Oktober er her og vi har fått høstens første skikkelige regn. Det trengs veldig med regn her på Kreta nå, det er veldig tørt. Jeg forstår jo at det ødelegger for alle dem som har kommet hit på høstferie nå om dagen, men har man lest seg litt opp før man drar, så er det vel ikke så overraskende. Det merkes at det er høstferie i Europa og det er mange skolebarn på ferie her nå. I går tok jeg bussen inn til byen med Alex i 17-tiden og det var ganske mange norske og danske barn på bussen. Alex går jo i barnehage nå, og denne uken var han hele dagen, altså fra 09-14. Papous Jorgos henter mandag, tirsdag og torsdag og de andre dagene kjører han med barnehagebussen som henter og bringer barna. Alle barnehager, private førskoler og skoler har busser som kjører rundt med barna. Vi bor for langt ute til at de kan levere her og Michelle jobber til 18, så vi hjelper til. Det er så hyggelig når han kommer, glad og blid og pratsom. Han skravler i vei, litt norsk, litt gresk og litt egne ...
I formiddag hadde jeg den gleden å få selskap på turen med hundene. Marit hadde sendt meg e-post med spørsmål om å gå tur her ute og vi ble enige om lørdag 20. klokka 11. De kom kjørende fra Plakias på vei mot Paliohora hvor de fortsetter ferien, og tok en pause her i Maleme. Jeg hadde tenkt ut ruten vi skulle gå, så de fikk en fin runde med både litt utsikt og litt daler med trær og frukter. Vi startet ut hjemmefra og gikk oppover mot nabolandsbyen Xamoudohori. Etter en halvtimes tid kom vi fram til landsbykirken og så gikk vi ned i dalen nedenfor. Hundene løp glade i forveien, men ventet alltid på oss. De elsker jo disse turene våre hvor de får løpe i forveien. Jeg tar dem alltid i bånd når vi krysser eller går langs bilvei, men i olivenlundene går de fritt. På denne lørdagen blåste det ganske mye, så det var ikke så varmt å gå. Vi plukket fiken, bjørnebær, druer og avokado underveis. Her plukkes det fiken: i avokadolunden, helt fullt av avokado, Vi tok en ka...
Tenk, så ble jeg invitert i enda et bryllup! I Aten denne gangen, så det ble en liten flytur opp og ned også. Mine gode venner fra Australia faktisk inviterte til deres yngste datters bryllup. De kom flyende den lange veien for å feire. Katy ble ble født på Kreta og føler jeg seg gresk med gresk far. Hun drømte om en bryllupsfest i Hellas og valgte Varkiza utenfor Aten. Vassilis, Carolyn og deres fire barn, bodde i Hania på 90-tallet. Vi var gode venner, hadde barn i samme aldersgrupper og drev en protestantisk kirkegruppe sammen. Den var internasjonal og Vassilis var vår pastor. Vi fikk låne lokaler av den protestantisk greske kirken i byen og mange deltok i kirken fra Kina, Afrika, USA og hele Europa. Vi pleide å spise sammen på søndagene med familiene våre. Etter at familien reiste tilbake til Australia, har vi ikke sett hverandre og det er 28 år siden!! Jeg ble jo veldig glad da de inviterte meg til bryllupet og har gledet meg i hele sommer til å treffe dem ...
De siste dagene har jeg vært i byen to kvelder. Først for å treffe Grete, Arne, Michelle og Alex i byen og så i går kveld for å følge Alex hjem. På onsdag, som var Grete og Arnes siste dag, møttes vi i Splantzia og gikk for å spise på Oinopiio Οινοποιείο uttales Inåpiiå, og betyr vinhandel. Her kjøpte man vin og likør da min mann var barn og butikken ble gjort om til restaurant på 80-tallet. Innvendig har man beholdt inventaret fra den tiden, som du kan se på bildene: Her har de garantert god mat, her spiser byens innbyggere. Den ligger i gaten med minareten i Splantzia, rett bak Agora . Hatzimihali Jiannari Χατζημιχάλη Γιάνναρη heter gaten. Her ligger det spisesteder hele veien på begge sider, men de åpner etter seks. Vi koste oss veldig og lillegutt var i storform. Han hadde vært hos farmor og farfar etter barnehagen, så jeg hadde ikke sett ham den dagen. Jorgos kom på motorsykkelen og var innom en liten stund. Grete, Arne og jeg tok en liten...
Denne lørdagen hadde jeg bestemt meg for å ta meg en langtur alene. Etter alt regnet vi har hatt er det ganske mange sølepytter på disse veiene vi går, noe som hundene så klart elsker. Men elsker jeg at de vasser i sølevann? Nei, så avgjort ikke. ganske store sølepytter noen steder, Nå tenkte jeg å prøve ut noen nye veier og der visste jeg jo ikke hvordan det var med sølepytter. Jeg trasket av sted, været var strålende. granatepler Da jeg hadde gått igjennom nabolandsbyen Xamoudohori , fant den nye veien som jeg prøvde en gang i sommer. det henger fremdeles noen druer her og der, Her tok jeg til høyre i et veikryss, i stedet for til venstre som sist. Nå kjenner jeg jo dette terrenget veldig bra og jeg vet sånn omtrent hvor jeg kommer til å ende opp, men det er bra å prøve nye runder. Jeg er en rastløs sjel og liker nye veier og utfordringer. Jeg møtte en traktor med t blide fyrer, ellers var det stille. Olivenene begynner å bli modne, i alle fall en del av dem og om ikke le...
I dag, den 8. juni, er det den eneste dagen i året at det er lov til å gå i land på øya utenfor nord-kysten, Theodorou Θεωδορού. Grunnen til dette er at den brukes som et trygt sted for de ville geitene på Kreta, Kri-kri, som de kalles. Det er en skogvokter der på vakt hele tiden. Mange kommer i båter og kjører rundt øya, men går altså ikke i land. Øya har ligget der og skremt folk fra Agia Marina Αγιά Μαρίνα og Platanias Πλατανιάς i uminnelige tider. Det kan se ut som et monster med åpen kjeft! Senere anla venetianerne festning der ute, til beskyttelse mot piratene som herjet. De kalte øya opp etter kirken de bygget til den hellige Theodor Θεώδορος. Tyrkerne brukte de festningene de fant og øya som lå der ute ble en bra beskyttelse mot inntrengere. Siden 1963 har øya altså vært brukt som en slags nasjonalpark, eller deler av nasjonalparken rundt Samaria Σαμαριά, hvor vill-geitene holder til. Jeg leser om det hvert år og tenker ofte på å dra, men..... Men tenk, nå har jeg v...
I formiddag tok jeg bussen bort til Platanias for å besøke krigsmuseet fra 2. verdenskrig . Dette er tunneler under jorden gravet ut som oppbevaringsrom for tyskerne. Museet ligger opp på høyden bak gamle Platanias og det er godt merket oppover. De startet arbeidet med å grave i 1942 og de tvang lokale til å grave for dem. Under kampen om Kreta i mai 1941 , falt en tysk fallskjermsoldat ned i Platanias med store skader. Noen lokale hjalp ham, men han døde allikevel og de begravet ham utenfor kirkegården. Folk var redde for at graven hans skulle bli funnet og landsbyen for straff for det ( vanligvis ble mange skutt og drept som straff). Da tyskerne skulle begynne å grave, ville de starte der hvor tyskeren var begravet, men presten ba så pent om de kunne starte 3 meter lenger bort, fordi det oliventreet som sto der var hellig. De brukte oljen de fikk fra treet i kirken. Det gikk bra og de sier at oliventreet reddet Platanias . Det var vel heller den smarte presten som gjorde det t...
Thanks for sharing, nice post! Post really provice useful information!
SvarSlettFadoExpress là một trong những top công ty chuyển phát nhanh quốc tế hàng đầu chuyên vận chuyển, chuyển phát nhanh siêu tốc đi khắp thế giới, nổi bật là dịch vụ gửi hàng đi đài loan và gửi hàng đi pháp và dịch vụ gửi hàng đi canada uy tín, giá rẻ