Jeg skriver litt om livet mitt på Kreta gjennom 42 år. Hverdag og fest, sorger og gleder. Litt om øya, greske tradisjoner, byen jeg bor i, familien og nabolaget vårt.
Hva skjer?
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Hei igjen, så er helgen her, og jeg ser tilbake på en fin uke. En liten oppsummering av de siste dagene får du her. Dessuten teller jeg ned til mine tre døtre og Stines familie kommer, så barnebarna kommer snart. Jorgos har jo bare sett den minste på Skype og på bilder, så han gleder seg ekstra til å holde den lille gullklupen! Dexter, valpen til Michelle og Tonia kommer også. Dyrebar last på Vings morgenfly 2. juni til Hania!!!
Snart er det en av mine som leker på stranda!
På torsdag følte jeg trang til å komme ut av byen, og syklet ut til yndlingstranda, Hrisi Akti. Her er det så deilig og man kan bade uansett vindretning og bølger. Bekskyttet hjørne uten de store utfordringer med bølger og ingen understrømmer her, aldri et rødt flagg å se. I år har kommunen vært sen ti å gi tillatelse til å få ha solsenger på strandene, og de er blitt mye strengere med hvor mange kvm hver enkelt får ha.
fin strand for de lokale,
med mer plass til alle i år,
Dette gjør at det blir bedre plass til alle de greske familiene og unge og selvsagt alle turister som IKKE ønsker å leie parasoller og solsenger. Så får det heller bli frustrasjoner i juli og august over lite senger til leie!! Særlig i Nea Hora er dette aktuelt, lokalbefolkningen la ned protest i fjor mot de de ser på som rovdrift på stranda. En annen strand hvor dette er et stort tema av miljøverngrunner er Elafonisi.
På fredag tok jeg med Marita som var med på byvandringen på onsdag, til Halepa. Vi hadde en hyggelig tur, om enn den første riktig varme nesten vindstille dagen.
deilig ettermiddag,
på vei ned til garveriene Tabakaria,
Marita under et morbærtre,
fra et garveri i drift,
Vi ruslet utover, Marita var ekstra interessert i garveriene og dagens drift, og vi kikket inn av vinduene på et garveri i drift.
Vi tok en velfortjent hvil i prinsesse Marias park, og ruslet deretter tilbake til byen.
Marita i Halepa,
hyggelige nabolag,
Agia Magdalinis kirke i parken,
kikretårnet,
fra den fine parken,
Senere på kvelden gikk Katerina og jeg ned i havna med tre poser tørrvarer til innsamlingen av mat for trengende. Kommunen har en "butikk" hvor de som er registrert, får utdelt matvarer som mel, ris, belgfrukter, hermetikk osv. Kveldens innsamling var til dette tiltaket, og det var en konsert med en av byens mest populære grupper, Oktava.
innsamling av matvarer,
Oktava spiller,
Jeg legger til den flotte sangen de har skrevet om Hania og sang i går kveld for oss.
Katerina var bortom å snakket med Røde Kors damene som sto på stand for å få folk til å bli benmargsdonorer. Hun var med i morges utenfor Agora selv.
Vi fant ikke ledige stoler, men satte oss på kanten ved ruinene etter bombingen av havna under 2.verdenskrig.
En fin kveld, varm og stille med mye folk og flott musikk og dans.
Det hadde vært en liten konsert på baksiden av Agora tidligere på kvelden, mens vi var i Halepa. Dette var i forbindelse med at markedshallen feirer seg selv om dagen. de er med i en europeisk dag for feiring av lokale markeder.
I dag hadde de et større arrangement foran hallen, med grilling av sardiner fra fiskebutikkene, og gratis mat og drikke, musikk og dans. Og altså Røde Kors med stand.
grilling av sardiner,
og dans,
En liten nyhet tenkte jeg å ta med. I forbindelse med det jeg skrev her om dagen om hvor forskjellig historie og særlig krigshistorie blir gjengitt i historiebøker. En tysk historiker Heinz Richter, har blitt æret som æresdoktor av Universitet på Kreta i Iraklio for sine bøker om gresk historie. Men så har han gitt ut en bok om kampen om Kreta, hvor han gir sitt eget tyske syn på hva som egentlig skjedde, og han påstår at lokalbefolkningen var barbariske i sin mottagelse av denne eliten av tyske fallskjermsoldater.
operasjon Merkur.
Han mener at britene ikke trengte Kreta i sin krigføring, osv.osv. Dette har fått grekerne i harnisk, og øyas befolkning krever at universitetet trekker æresbevisningen tilbake. Dette er det store temaet på øya om dagen, ved siden av økonomi selvfølgelig!
Richter,
En annen nyhet kommer også fra en annen kant av øya. Det er blitt bestemt at Spinalonga skal belyses hver helg fra 1.juni - oktober i år.
Helt på slutten, neste uke går jeg ikke til Halepa på fredag, siden familien kommer. Du skjønner sikkert det!! Men byvandringen går som normalt, men altså klokka 18.00 heretter.Forsatt god helg!!!
Aegean flyet sto og ventet i mange timer, Ferien i Norge er over for denne gangen. Jeg hadde en fin tid med døtrene der og de to barnebarna mine. Etter to uker var det på tide å vende nesen hjemover igjen. Jeg dro til flyplassen med toget og alt gikk fint. Jeg fikk kjøre med Stines svigermor til toget og togturen gikk som normalt. på vei med flytoget, Jeg skulle med flyet til Aten som gikk 12.20 og var ute i god tid. Da jeg kom inn på flyplassen løsnet sålen på støvelen min. Jeg hadde gått med dem hele tiden mens jeg var i Norge og ingenting skjedde heldigvis! Rett etterpå røkt den ene skulderremmen! Der gikk jeg i køen til sikkerhetskontrollen med løs såle og sekken på den ene skulderen. Det var nokså mange som var ute å reiste på denne søndagen ved juleferiens slutt og lang kø. Det var oppgitt en utgang og jeg humpet bort dit med sålen halvveis av. Vel framme hørte jeg de greske snakke høyt i telefonen om problemer og forsinkelser. Tonia sendte meg en lenke fra greske ny...
Det er godt å være tilbake på Kreta og hjemme igjen i Maleme og Uglehuset med alle kattene og hundene og min kjære mann etter to uker i Norge. Her er det, i motsetning til Norge, grønt og frodig nå og mye høyere temperaturer. Siden jeg akkurat fløy ned fra kalde, mørke Norge, ser jeg forskjellene mye tydeligere. Jeg personlig foretrekker så absolutt vinteren på Kreta. Det finnes forskjellige årstider her også. Det er langt fra det hete, tørrsvidde Kreta i juli til det grønne frodige Kreta i januar. Det er ikke vår, men grønn vinter. Syren under oliventrærne blomstrer med sine gule blomster og det har snødd litt på fjelltoppene. Akkurat sånn skal det være i januar. Det regner nå og da og blåser. På tirsdag fikk jeg meg et bad i sjøen på stranda her ute. Ja, det var litt kaldere enn mitt siste bad før jeg dro til Norge, men det var deilig. Jeg tenker tilbake på de første årene, da lå temperaturen på rundt 10 grader i januar og februar, mens nå har den steget til rundt 15 som g...
Det er vinter på Kreta og det blåser nordavind, regner og snør på toppene. Bølgene slår høyt og vindene blåser tvers gjennom klærne. Temperaturen ligger på rundt 10, men det føles kaldere. I går regnet det så og si hele dagen, i dag er det vinden som er verst. Vi fyrer i ovnen og koser oss inne. Jeg fikk hundene med ned på stranda i dag og de løp glade rundt. Vi møtte tre biler som kjørte sakte forbi, det var alt. Jeg ser på skiskyting og gleder meg til OL om to uker. Her på øya og nærmere bestemt i områdene rundt Hania og Rethimno, letes det etter en 33 år gammel lege. Han var ute og kjørte med bilen sin og ringte sin far for å be ham komme til Kreta siden han ikke følte seg bra. Faren tok første fly til Kreta, men fant ikke sønnen, som bodde i Iraklio. Ett par dager senere fant man bilen hans ved Fres. Siden da har de lett etter ham, men ingen spor er å finne. Nå er det over en måned siden han forsvant og foreldrene er naturligvis ute av seg av frykt for hva s...
Fra stranda i dag 11.januar 2026 I dag er det søndag 11. januar og en uke siden jeg kom hjem fra Norge Uken har vært fin og jeg er glad for å være hjemme igjen. I natt sov jeg med lille Alex og hunden Leo. Mamma Michelle ville gjerne gå ut i går kveld, siden hun har fødselsdag i dag. Ja, i dag blir min mellomste 35 år. Tenk det er 35 år siden hun ble tatt med keisersnitt en kald januardag i 1991. Jeg hadde jo Stine fra før og hun var 11 år da Michelle ble født. Selv var jeg 34 da jeg ble mor for andre gang. Min svigerinne Katerina hadde fortalt meg at det ikke var sikkert å føde på det kommunale sykehuset, jeg måtte inn på en privat fødeklinikk. Jorgos og min svigermor var enige, hva visste vel jeg? Usikker og uerfaren med greske sykehus, valgte jeg å høre på dem. Den norske ambassaden skulle sørge for at jeg fikk utgiftene tilbakebetalt fra den norske stat ( slik fungerte det den gang,) Gynekologen som eide klinikken, fulgte med fra første stund. Mitt første barn ble t...
Hei igjen. Jeg skrev om turgåerne som satt fast oppe i 2000 meters høyde oppe i fjellkjeden Taigetos Ταυγετος nær Kalamata Καλαμάτα. De hadde sklidd ned i en kløft og fire av de åtte var skadet. De var bundet sammen, dermed skled alle åtte sammen ned skrenten. Det ble satt i gang en stor redningsaksjon fra de meldte fra klokken 13. Etter 8 timer kom alle seg velberget ned fra fjellet Profiti Elias Προφήτη Ηλίας. De som ble sendt til sykehuset, kom ut dagen etter. Helikopteret som skulle frakte de skadede ned, kunne ikke lande på grunn av værforholdene, så det ble bakkemannskapets jobb å få dem ned. Selv uttalte de at de kunne ha frosset i hjel hvis de hadde måttet bli natten over på grunn av kulden der oppe. Det er jo en kald bølge over landet for tiden og det er meldt snø over store deler av fastlandet og det er rød kode for mange fylker, deriblant Attiki, altså ventes det snø i Aten i morgen. vindene som har blåst over Hella...
Endelig sluttet det å regne og jeg skyndte meg ut på tur. Siden det er så vått her nå etter alt regnet, gikk jeg uten hunder i går. Det er så vakkert med all snøen som har falt på fjelltoppene og jeg kan ikke få nok. Det er ikke alle steder det er like lett å komme fram i gjørmen og sølepyttene, men jeg vet hvor det er bra å gå. Her er noen bilder fra gårsdagens tur: I dag kom Nina og hennes venn ( ja, Nina er tilbake i Nea Hora etter et opphold hjemme) for å gå tur med meg og hundene. Vi gikk opp til den tyske gravlunden og hadde en flott stund der, med te og kake og flott utsikt mot Kolimbari. Været var flott, med sol fra skyfri himmel og vi nøt stunden og utsikten. Det er så vakkert der oppe. Så gikk vi en runde i olivenlundene og hundene løp lykkelige rundt. Helt på slutten forsvant Cookie, som han gjør en sjelden gang. Vi ropte på ham. men han dukket ikke opp. Jeg tenkte at han hadde gått i forveien og det hadde han. Han ventet på oss hos den tispen han av og til...
I går var det oppholdsvær og jeg hadde helt fri fra alt. På sånne dager klør det i bena etter en skikkelig tur. Jeg tok hundene ut på morgentur og deretter dro jeg alene av gårde. Jeg gikk opp til nabolandsbyen Xamoudohori Ξαμουδοχώρι og gjennom den oppover mot sør. Her tok jeg av en sidevei som jeg har prøvd et par ganger og tenkt å prøve igjen. Veien deler seg i fem veier og jeg hadde prøvd to av dem. Her er det skikkelig gjørmete kan du tro. Det viste seg at den veien jeg tok bare sluttet i en olivenlund. Det var bare å gå videre oppover mot veien jeg ville inn på. Til slutt var det bare hjulspor og så ingenting. Jeg fant veien og kom fram til den lille kirken jeg liker å ta en pause ved. Eieren var der, han og kona holdt på å beskjære drueplantene. Jeg spurte om jeg kunne sette meg ved kirken og han var smørblid. Bare sitt hvor som helst og det er en spring med vann også. Bare drikk!! utsikt fra kirken Jeg drakk teen min og spiste nisten før jeg gikk...
Vi har hatt mange dager med regn og kalde vinder og det har vært sparsomt med lange turer. På onsdag som jeg ikke hadde Alex avtalte Nina og jeg en tur i byen. Det blåste friskt fra sør, men allikevel gikk vi ut til fyret. Når det blåser fra nord er det fint å gå utover, siden moloen tar av for vinden, men nå blåste det altså fra sør, så det merket vi vinden godt. Det er så lenge siden jeg har vært ute på moloen og det kjentes riktig godt og friskt med en tur dit igjen. Vi møtte bare en under hele turen. Det er en helt annen opplevelse enn i juli og august da man går i kø utover. Nina hadde ikke vært der ute, så for henne var det en ny opplevelse. Denne gangen er hun her med vennen sin og de har leid noe i Nea Hora for tre uker, så vi har ikke mye tid. Jeg legger her ut bildene fra turen vår på denne januardagen: Ellers var jeg i byen i går også, da jeg fulgte lillegutt hjem til mamma i Splantzia. I dag er det hviledag og det regner igjen. God helg fra Maleme.
I dag er det den 7.dagen i det nye året, en uke er gått. På denne dagen feires Jannis navnedagen. Dvs. Ioannis Ιωάννης eller Johannes som det ble oversatt til. Dette er et av de mest brukte navn i Hellas og finnes i alle slags versjoner, som John, Jan, Jon, Hans, Hannes, osv. Det er døperen Johannes som blir feiret, men det finnes en del andre Johanneser i den gresk ortodokse kirken som feires på andre dager. Den 6. januar blir Jesu dåp av døperen Johannes feires. Dagen kalles Ta Fota Τα Φώτα eller Teofania Θεοφάνεια. Det er en morsom og ganske folkelig feiring som foregår utendørs der det er vann. Elv, innsjø, brønn, sjø, hva det måtte være. Kan man ikke finne vann i nærheten, eller været ikke tillater det, kan en beholder med vann brukes. På Kreta er det jo sjø nok og på de fleste strender møtes vinterbaderne og en prest kommer og kaster et kors uti. I alle havner, store og små blir det feiret med pomp og prakt. Jeg gikk ned i havna i går formiddag der det sto...
Juletretenning i havna i år, Det er den tiden på året, da vi samles om juletre, julepynt og familie. Her i landet har utviklingen vært stor når det gjelder julefeiring fra tidlig 80 tall da jeg kom til landet. I Sitia de første årene var det knapt med julepynt og alle feiret nyttår hjemme med familie og venner. De spiller kort fram til midnatt. På 2000 tallet ble det forandringer med kommunene som tar seg av fyrverkeriene og sang og musikk hele kvelden fram til midnatt. Dette er jo en stor forandring og flott for alle som ikke har noen fest å gå til. Her i byen er det fullt av folk, familier med barn, eldre, unge og fra alle nasjoner. Tradisjonelt sett feiret man nyttårsaften med julegaver under treet og god mat og drikke. Dessuten hadde man en båt i stedet for juletre og det er det blitt mye av igjen. Båter som står på land og er pyntet og juletrær overalt, men ikke ekte trær. Julenissen heter Agios Vasilis (Άγιος Βασίλειος) Αγιος Βασίλης og kommer på nyttårsaften med gaver...
Vi fant ikke ledige stoler, men satte oss på kanten ved ruinene etter bombingen av havna under 2.verdenskrig.
En fin kveld, varm og stille med mye folk og flott musikk og dans.
I dag hadde de et større arrangement foran hallen, med grilling av sardiner fra fiskebutikkene, og gratis mat og drikke, musikk og dans. Og altså Røde Kors med stand.
Helt på slutten, neste uke går jeg ikke til Halepa på fredag, siden familien kommer. Du skjønner sikkert det!! Men byvandringen går som normalt, men altså klokka 18.00 heretter.Forsatt god helg!!!
.jpg)
Kommentarer
Legg inn en kommentar